

Lær VGS matten fra A til Å
med de beste metodene


Enkelt å
holde fokus



Forstå det
vanskelige


Få god
oversikt


Øv på
riktig tema


Få hjelp når
du stopper opp

b) Løs likningen
For hvilke verdier av har grafen til
b) Skriv så enkelt som mulig

a) Bestem den gjennomsnittlige vekstfarten til i intervallet .
b) Bestem likningen for tangenten til grafen til i punktet .


I en likesidet trekant er alle sidene like lange og alle vinklene 60° . Høyden på en av sidene halverer denne siden.
Høyden deler den likesidete trekanten i to likestore rettvinklete trekanter.
I denne rettvinklete trekanten er vinklene 30° , 60° og 90° . I tillegg er hypotenusen dobbelt så lang som den minste kateten.
Denne sammenhengen kalles 30° , 60° og 90° - setningen. Ovenfor ser du to avsnitt fra en lærebok for 10. klasse. a) Vis at b) Bruk til å vise at .







a) Legg opplysningene i tabellen ovenfor inn som punkter i et koordinatsystem der x-aksen viser antall år etter 1970 og y-aksen viser pris (kroner).
Funksjonen f er gitt vedb) Tegn grafen til i samme koordinatsystem som du brukte i oppgave a).
I resten av denne oppgaven skal du bruke funksjonen som en modell som viser prisen kroner for en kroneis år etter 1970.c) Når var prisen for en kroneis 16 kroner, ifølge modellen?
d) Hvor mye har prisen for en kroneis i gjennomsnitt steget med per år fra 1975 til 2015?
a) Lag en krysstabell som illustrerer opplysningene som er gitt ovenfor.
Tenk deg at vi trekker ut en elev ved skolen tilfeldig.b) Bestem sannsynligheten for at eleven har et karaktersnitt over fire.
Tenk deg at den eleven vi trakk i oppgave b), har et karaktersnitt over fire.c) Bestem sannsynligheten for at denne eleven legger seg før klokka 23 kvelden før en skoledag.


a) Vis at Maria har rett
For å bestemme arealet av vil Maria regne slik:b) Bruk blant annet resultatet fra oppgave a), og vis at dette uttrykket for arealet kan skrives som
Mats bruker arealsetningen og får at arealet av trekanten også kan skrives slik:c) Bruk dette uttrykket og uttrykket du har for arealet fra oppgave b), til å vise at
a) Vis at tangeten til grafen til i punktet er parallell med linjen som går gjennom punktet og .
Nedenfor ser du grafen til en funksjon gitt ved
b) Bruk CAS til å bestemme stigningstallet til tangenten til grafen til g i punktet
c) Vis at linjen gjennom punktene P(p,g(p)) og Q(q,g(q)) er parallell med tangenten i oppgave b).

Det finnes mange ulike studieteknikker, utfordringen er ofte å finne de som fungerer best for deg. I oversikten under finner du enkelt de beste teknikkene.
Alle våre studietips er laget av vår superelev - med 6 i snitt fra vgs. Ingen av artiklene tar mer enn 5 minutter å lese - slik at du kan starte læringen så fort som mulig.
Du møter noe nytt for første gang
Du kobler den nye tingen med kunnskap du har fra før
Du repeter og styrker sammenhengene
Du bruker kunnskapen





I denne videoen skal vi se på tall og tallmengder. Det er et tema som ikke er knyttet til en bestemt del av matematikken, men det er nyttig å ha bakgrunnskunnskap om tall og tallmengder. Man trenger det egentlig overalt. For eksempel, ser du i fasiten i matteboka di, så hender det kanskje at du ser løsninger skrevet som en mengde. Og sånne ting kommer vi litt inn på her.
På tavla her har jeg skrevet opp en del forskjellige tallmengder.
Egentlig så er det den mengden her nede som på en måte er det spesielle, de reelle tallene, og det er tallene på tallinja. Men før vi går inn på de, så begynner vi med de naturlige tallene. Det er en tallmengde som består av tallene en, to, tre og så videre. Det er sånne tall man bruker når man teller.
Så har vi hele tall. Her er den mengden skrevet opp på listeform. Vi ser det begynner et eller annet sted nedi her: minus to, minus en, null, en og to. Det er de naturlige tallene pluss null og pluss de tilsvarende negative tallene. De kaller vi hele tall, og det skjønner du sikkert hvorfor vi kaller det hele tall. Det er ikke noe desimaltall der, for eksempel.
Så har vi de rasjonale tallene. Det er tall som kan skrives som en brøk av to hele tall.
Jeg har også skrevet at nevneren ikke kan være null, for vi kan ikke dele på null. Rasjonale tall finnes det veldig, veldig mange av. Her har jeg skrevet opp noen rasjonale tall, for eksempel minus en halv. Det er jo minus en delt på to. Da er både teller og nevner hele tall.
Tallet 3,14. Da tenker jeg faktisk ikke på tallet Pi, da tenker jeg bare på desimaltallet 3,14. Det kan vi skrive som
tre hundre og fjorten delt på hundre.
Og da ser vi at det også
oppfyller definisjonen av et rasjonalt tall.
Et tall som kan skrives som en brøk av to hele tall.
Det samme gjelder det hele tallet sju. Det er også et rasjonalt tall, så vi kan, hvis vi vil, skrive det som sju delt på en.
Og igjen, da har vi fått på denne rasjonale formen. Da er vi klare for de reelle tallene. Det er tallene på tallinja.
Nå har vi litt lite plass her. Vi skulle kanskje tegne en tallinje et sted. Men
jeg sier det bare nå, så skal vi se en tallinje etterpå. De reelle tallene består både av rasjonale tall og det som heter irrasjonale tall. Det er tall som ikke kan skrives som en brøk av to hele tall. Eksempler på det er tallet Pi.
For Pi er ikke det samme som 3,14. Pi er nemlig et tall med uendelig mange desimaler.
Du kan få kalkulatoren din til å skrive Pi med kanskje tolv, tretten desimaler, men det er mange, mange flere igjen. Det er uendelig mange desimaler i tallet Pi.
Roten av to er også et irrasjonalt tall. Det kan man heller ikke uttrykke som en brøk med et helt tall i teller og nevner. Og vi kan også lage flere tall, for eksempel Pi tredjedeler. Siden telleren er irrasjonal, så vil det tallet der også være irrasjonalt.
De reelle tallene fyller altså hele tallinja. Nå skal vi se på skriveformen for tallmengder, og da har vi to
typer tallmengder. Vi kan ha en tallmengde som består av isolerte tall, og det skal jeg bare vise med to eksempler. Hva er for eksempel naturlige tall som er mindre enn fem? Det er de tallene vi har på tallinjen her. Vi har fire, tre, to
og en. Vi ser det ligger hver for seg på linja. De kan vi skrive på listeform, og da blir det at vi lager en klamme og så skriver vi en, to, tre og fire med komma i mellom.
Vi har en mengde til vi kan prøve å uttrykke også. Mengden B er hele tall større enn minus tre.
Og da har vi alle tallene fra minus to og oppover, alle de hele tallene. Og den vil vi da skrive om: minus to, minus en, null
og så fortsetter det sånn. Vi kan ta med en til kanskje. Og så bare prikk prikk prikk
Tre prikker, det er faktisk et etablert symbol som betyr 'og så videre'.
Så kan vi se på hvordan man skriver sammenhengende tallmengder. Da bruker vi en skriveform som kalles intervall. Vi kan se på det første eksempelet her. Her er x gitt ved at x skal være større enn to og samtidig skal det være mindre enn Pi. Hvis vi ser på en tallinje, så har vi to her. Kanskje også Pi er litt større enn to, for Pi er omtrent 3,14, så det ligger kanskje borti her et sted.
Da kan vi skrive at tallmengden er fra to til Pi med en sånn
en sånn
pil sånn
To, Pi
Hake kaller man de symbolene.
Og da betyr det at to ikke er med i mengden. Det er bare tall som er større enn to, og det betyr også at Pi ikke er med, men vi er helt opp til Pi. Så langt, så nært Pi vi bare kan komme, og det er veldig nært. De som driver med tallteori vet at det finnes utrolig masse tall, uendelig mange tall i nærheten av Pi, men vi skal helt bort til, men ikke ha med Pi.
Hvis vi derimot vil ha med endepunktene to og Pi i et intervall, da skriver vi i stedet mengden som
To
Komma Pi, sånn. Og da så dere at jeg brukte sånne hake, sånne klammer i stedet, sånn firkantede parenteser.
Og så, hvis jeg skal si at x er medlem i en mengde, så bruker jeg et sånt symbol som betyr 'element i'.
Elementer
Hvis du skal imponere på russekortet ditt, så kan du bruke det symbolet, for det betyr omtrent det samme som 'member of'.
Til slutt så ser vi på x større enn to og mindre eller lik Pi, bare for å se at vi ser systemet her. Vi skal altså være større enn to, da bruker vi
den haken
Og så Pi skulle få lov til å være med
Så da blir det en sånn firkantet parentes der, og så sånn 'member of' symbol. Så skal vi se på mengden av alle x'er som er mindre eller lik to, og to har vi på tallinjen der. Og mindre eller lik to betyr jo til venstre for to på tallinjen, ja, og der er det veldig mange tall. Der er det uendelig mange tall nedover, og tallinjen går jo endeløst nedover mot venstre. Og da vil jo mengden være sånn at den blir avsluttet med en sånn firkantet parentes fordi to er endepunktet og det
Det sier er det opprinnelige utdraget vårt. X skulle være mindre eller lik to, så to får lov å være med, men alle tall som er mindre enn to de uttrykker vi rett og slett ved hjelp av en pil.
Vi kan se her borte også. Hvis vi vil uttrykke x, alle x'er som er større enn tallet Pi, så blir det tilsvarende. Siden vi ikke hadde større eller lik men bare større, så blir det Pi, komma, og så pil oppover.













































Flott opplegg og undervisning😊
Tusen takk!
Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Bra undervisning!
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Meget bra!
Tusen takk. Veldig flink lærer. Gode forklaringer.
Helt topp :D
Bra side.
Kjempebra!😊
Bra side. Veldig gode forklaringer😊
Tror dette kommer til å redde meg på noen prøver fremover. Takk! :D
takk for hjelpen
Takk for læreren av denne siden. Det er utrolig en bra side, fikk meg mye. Tusen hjertelig takk
Kan trygt anbefale Arne Hovland! Beste læreren jeg har hatt i løpet av drøyt 20 år med utdanning.
takk for denne siden :D min 1T mattelærer snakker så monotont og gjør matte så kjedelig at interessen svinner vekk og jeg sovner etter 5 minutter.