Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Vilde Ågotnes
Bra undervisning!
Hamdi A Ahmed
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene...les mer
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene.
Mattevideo har hjulpet meg med å Forstå, ved gode forklaringer og muligheten til å pause underveis i videoene. Jeg har også brukt mattevideo til å løse oppgaver. Før hadde jeg problemer med fremgangsmåten ved oppgaveløsning, men nå har jeg lært dette. Hos mattevideo gjennomgår jeg oppgaver fra hvert kapittel, deretter bruker jeg samme fremgangsmåte på oppgavene fra læreverket.
Hvis du er privatist, anbefaler jeg å bruke mattevideo kapittel for kapittel. Først ser du gjennomgangen av teorien, og deretter prøver du deg på oppgavene (løsningen ligger ute). Dersom du har en lærer i faget, er det kanskje ikke nødvendig å se absolutt alle videoene. Da kan du hoppe rett til de emnene du trenger å lære mer om, eller til oppgavene som han gjennomgår. Absolutt å anbefale. Jeg har lært masse, og fått hjelp før prøver.
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet. Mattevideo er...les mer
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet.
Mattevideo er genialt fordi man kan gå tilbake å se eksempler om og om igjen til man skjønner det. Man kan også bla tilbake til "enklere" relevant pensum hvis man trenger det. Jeg har brukt mattevideo i stedet for forelesninger på universitetet, rett og slett fordi jeg kan følge mitt eget tempo og gå igjennom pensum når jeg trenger det.
Jeg anbefaler å bruke mattevideo på følgende måte: Lag en oversikt over hva du trenger å lære for å bestå eksamen. Sett deretter opp oversikt en i en økende vanskelighetsgrad. Bruk eksempler i boka kombinert med eksempler i videoene. Når du har sett en video, så regn deg gjennom oppgavene du har tilgjengelig. Er du i tvil om du har skjønt det, så se videoen på nytt. Når man har kommet gjennom pensum, så kan man bruke videoene til repetisjon. Denne læreren er tilgjengelig hele døgnet, og blir aldri frustrert hvis du ikke skjønner noe de første gangene pensum gjennomgås:-)
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se...les mer
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se om dette kunne være en enklere måte å lære matematikk på.
Jeg har brukt mattevideo på flere måter. Jeg så gjennom temaer på mattevideo kvelden før læreren min gikk gjennom det på skolen. Da kunne jeg litt om temaet på forhånd, fikk mer ut av timen, og hang bedre med enn før. Ellers brukte jeg også mattevideo før og under prøver. Jeg så gjennom videoer 3-4 dager før prøven, noterte viktige forklaringer og oppgaver, og brukte notatene slik at jeg kunne gå tilbake på mattevideo og se videoer under selve prøven (når det var lov å ha med hjelpemidler så klart).
Jeg vil anbefale andre elever å bruke mattevideo på samme måte, da dette fungerte bra for meg. Mattevideo er en god side, med en flink og motivert lærer. Om du sliter med faget på skolen, kan mattevideo være til stor hjelp, du kan se videoer så mange ganger du vil, uten å henge etter! Anbefales til alle:)
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Jeg bruker mattevideo når jeg gjør lekser, for å repetere regnemetoder, eller gjennomgår vanskelige temaer jeg sliter litt med. R2 er et vanskelig fag, med det hjelper meg å repetere temaer og regnemetoder i mitt eget tempo, siden jeg kan se videoene flere ganger og sette læreren på pause når jeg vil.
Mattevideo er en tjeneste som er bra hvis du står litt fast i pensum. Du kan se videoene i alle mattefagene fra 1P til R2. Man kan gå igjennom pensum i sitt eget tempo, og se videoene så mange ganger man vil helt til man skjønner det. I tillegg er det ikke så dyrt, så det er verdt å prøve en måned.
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp i mattematikk. To ganger i uka tar jeg turen til en videregående skole for ekstra undervisning, men jeg føler at timene der ikke holder, da mine krav til karakterer er på lik linje med de som faktisk går 1. vgs. Derfor måtte jeg ha et tilleggsverktøy, og dermed fant jeg mattevideo.
Jeg har brukt mattevideo hovedsaklig til to ting;
1. Introduksjon til nye temaer. Jeg har brukt mattevideo til å ta en titt på nye temaer før timen, slik at når læreren faktisk går gjennom temaene blir læringen mye enklere. Etter timen bruker jeg også mattevideo til å drille meg selv flere ganger på det vi gjennomgikk. På denne måten ligger jeg et skritt foran de andre.
2. Ta igjen tapt undervisning. Hvis du er borte fra timen på grunn av f. eks sykdom, kan du få den samme tavleundervisningen på mattevideo som de andre hadde i timen. Jeg spør bare klassekameratene mine om hva de gikk gjennom i timen, og finner det på mattevideo. Dette er definitivt det smarteste valget jeg har gjort når det gjelder matte, start med det nå istedenfor å sløve rundt når du heller kan forbedre deg i det morsomste faget på skolen!
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med...les mer
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med. Han var nok flink i matte, men hadde vanskeligheter med å undervise oss som måtte ha det inn med teskje.
Jeg brukte læreboka kombinert med mattevideo. Først fant jeg temaene jeg slet mest med i boken og prøvde å løse de enkleste oppgavene. Om jeg slet, lette jeg dem opp på mattevideo. Der så jeg videoer med eksempeloppgaver, gjerne den samme videoen om og om igjen. Da videoene var sett, prøvde jeg å løse liknende oppgaver fra boken. Jeg gikk aldri videre til vanskeligere oppgaver før det grunnleggende satt. Dette gjentok jeg noen ganger i uka, og det virket fantastisk for meg.
TIPS: du kommer ikke langt om du ikke har god greie på det grunnleggende, så gå aldri videre på vanskeligere oppgaver før du har full Forståelse for grunnkunnskapen. For meg, og for mange andre, går mattematikk fort i glemmeboken. Derfor gjenntok jeg denne prossessen et par ganger i uka, slik at det til slutt satt som et skudd.
Det beste var at jeg på eksamen faktisk forstod en del oppgaver som jeg ikke hadde løst før, fordi grunnleggende kunnskap var på plass og jeg kunne bruke logisk tankegang på nye temaer. Mange sier at matte er logisk, man må bare knekke koden. Jeg er langt i fra noen ekspert, men for første gang i mitt liv som elev følte jeg at jeg klarte dette litt på egenhånd, og det er takket være enkle, tydelige og strukturerte videoer på mattevideo.no. Jeg bestod til slutt matteeksamen med glans, uten en eneste lærer fysisk i nærheten. Lykke til alle i samme sko! Matte kan faktisk trenes.
Eksamenstid 5 timer
Del 1 (Uten hjelpemidler) skal leveres etter 2 timer.
Del 2 (Med hjelpemidler) skal leveres etter senest 5 timer.
Oppgave 1 (5 poeng)
Deriver funksjonene
a) f(x)=2x3−5x+4
b) g(x)=x2ex
c) h(x)=x2−3
Oppgave 2 (4 poeng)
Skriv så enkelt som mulig
a) x2−9x2−3+x+31+x−35
b) 2⋅ln(a−3⋅b2)−3⋅ln(a2b)
Oppgave 3 (4 poeng)
Tre punkt A(−1,6), B(2,1) og C(4,4) er gitt.
a) Bestem AB og AC
Et punkt D er gitt slik at
b) Bestem koordinatene til D
Oppgave 4 (6 poeng)
Funksjonen P er gitt ved
P(x)=2x3−6x2−2x+6
a) Begrunn at (1,0) er et vendepunkt på grafen til P.
b) Faktoriser P(x) i lineære faktorer.
c) Løs likningen
2e3x−6e2x−2ex+6=0
Oppgave 5 (6 poeng)
Hjørnene i en trekant er A(1,0) , B(6,2) og C(3,5) .
Midtpunktene på sidene i trekanten er D, E og F. Se figuren.
a) Forklar at koordinatene til punktene D, E og F er
D(29,27), E(2,25) og F(27,1)
Skjæringspunktet mellom medianene i trekanten er T.
b) Forklar at vi kan skrive AT på to måter:
AT=s⋅AD,s=R
AT=AB+t⋅BE,t=R
der s og t er reelle tall.
c) Bruk vektorlikningene i oppgave b) til å bestemme s og t. Bestem koordinatene til T.
Oppgave 6 (4 poeng)
En fabrikk produserer lyspærer. Alle lyspærene blir kontrollert. I kontrollen blir 8,0 % av
lyspærene forkastet. Nærmere undersøkelser viser at
92,0 % av de forkastede lyspærene er defekte
2,0 % av de godkjente lyspærene er defekte
a) Vis at sannsynligheten er 9,2 % for at en tilfeldig produsert lyspære er defekt.
b) Bruk Bayes' setning til å bestemme sannsynligheten for at en defekt lyspære blir
forkastet i kontrollen.
Oppgave 7 (7 poeng)
En rettvinklet ΔABC der ∠C=90o er gitt. Den innskrevne sirkelen har sentrum i S og radius r. Sirkelen tangerer trekanten i punktene D, E og F. Vi setter AC=b, BC=a og AB=c. Du får oppgitt at BF=BE og AD=AE
a) Bruk figuren til å forklare at a=BF+r og b=AD+r
Av figuren ser vi dessuten at c=AE+BE
b) Vis at a+b−c=2r
c) Forklare at vi kan skrive arealet T av trekanten på to måter:
T=21⋅a⋅b og T=21⋅r⋅(a+b+c)
d) Bruk resultatene du fant i oppgavene b) og c) til å utlede Pytagoras' setning.
DEL 2 - Med hjelpemidler
Oppgave 1 (6 poeng)
I en kortstokk er det 52 kort. Kortene er fordelt på de fire fargene hjerter, ruter, spar og
kløver. Hver farge har 13 kort fordelt på verdiene 2 til 10, knekt, dame, konge og ess.
Tenk deg at du skal trekke tilfeldig fem kort fra kortstokken.
a) Bestem sannsynligheten for at du kommer til å trekke nøyaktig tre kort med verdi 10.
b) Bestem sannsynligheten for at du kommer til å trekke nøyaktig tre kort med samme verdi.
c) Bestem sannsynligheten for at alle kortene du kommer til å trekke, har samme farge.
Figur 1: Ett mulig utfall i oppgave a)
Figur 2: Ett mulig utfall i oppgave b)
Figur 3: Ett mulig utfall i oppgave c)
Oppgave 2 (6 poeng)
Posisjonsvektoren til en partikkel er gitt ved
r(t)=[t2−1,t3−t]
a) Tegn grafen til r når t∈[−23,23].
b) Bestem fertsvektoren v(t) og akselerasjonsvektoren a(t).
c) Bruk CAS til å bestemme den minste banefarten til partikkelen.
Oppgave 3 (4 poeng)
En stige på 7,0 m er stilt opp langs en vegg. Stigen danner sammen med veggen og bakken en rettvinkler ΔABC. Se figuren.
Vi setterAC=x. Den korteste avstanden fra C til stigen er d meter.
a) Vis at d=7x49−x2
b) Bestem x slik at d blir lengst mulig.
Hvor lang er d for denne verdien av x ?
Oppgave 4 (8 poeng)
Funksjonen f er gitt ved
f(x)=2x3−6x2+5x
a) Bruk graftegner til å tegne grafen til f.
Grafen tilf har tre tangenter som går gjennom punktetA(4,3) .
b) Forklar at x-koordinaten til tangeringspunktene må være løsning av likningen
x−4f(x)−3=f′(x)
c) Bruk CAS til å løse denne likningen. Bestem likningen til hver av tangentene.
La P(a,b) være et punkt i planet.
d) Hva er det maksimale antallet tangenter grafen til fkan ha som går gjennom P?
Det finnes mange ulike studieteknikker, utfordringen er ofte å finne de som fungerer best for deg. I oversikten under finner du enkelt de beste teknikkene.
Alle våre studietips er laget av vår superelev - med 6 i snitt fra vgs. Ingen av artiklene tar mer enn 5 minutter å lese - slik at du kan starte læringen så fort som mulig.
Hva skjer i hjernen når du lærer?
Du møter noe nytt for første gang
Du kobler den nye tingen med kunnskap du har fra før
Oppsummer det viktigste på 1-2-3, klikk her for 10 sekunders quiz
Oppsummer det viktigste på 1-2-3
00:05
Her på toppen av tavla har vi derivert noen funksjoner. X derivert blir en. Står det x i andre, deriverte er lik to x. Den har vi jo sett tidligere i en teorivideo hvor vi brukte definisjonen av deriverte til å finne ut at x i andre derivert ble to x. Akkurat det samme gjelder disse andre reglene som står her, at man kan bruke den definisjonen og vise at det er riktig at x derivert er lik en, og at x i tredje derivert blir tre x i andre. Generelt sett, hvis vi har en funksjon opphøyd i en eller annen potens, så vil x opphøyd i den potensen derivert bli det tallet, eller den eksponenten, ganger x opphøyd i noe som er et hakk mindre. Det ser vi jo stemmer her: x i andre, da har to-tallet hoppet foran, og så blir det ganger x opphøyd i første.
+
Quiz section 1
Hva skjer med eksponenten når vi deriverer en potens?
↻
Den endres ikke
Lever svar
Den minker med 1
Lever svar
Den øker med 1
Lever svar
00:59
På samme måte med x i tredje. Deriverer vi det, så hopper tre-tallet foran, og så blir det x i andre i stedet. Det stemmer også for x i første, for da har en-tallet, når det står x i første, det står jo bare x, men det er jo x i første. Så en-tallet hoppet foran, ganger x opphøyd i null, og x i nullte er jo en. Så det stemmer for alle disse, og det stemmer også for negative tall.
+
Quiz section 2
Gjelder samme regel også for negative eksponenter?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare av og til
Lever svar
01:25
X i femte.
+
Quiz section 3
Er x i femte en potensfunksjon?
↻
Nei
Lever svar
Kun hvis eksponenten er 1
Lever svar
Ja
Lever svar
01:27
Blir da fem som hopper foran, x opphøyd i et hakk mindre, det vil si fire.
+
Quiz section 4
Hva blir n under derivasjon av x opphøyd i n?
↻
Den blir alltid null
Lever svar
n blir en faktor foran
Lever svar
Den forblir uendret
Lever svar
01:36
I en over x kan vi bruke den regelen også på den.
+
Quiz section 5
Kan vi bruke samme derivasjonsregel på 1/x?
↻
Bare for heltallseksponenter
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
01:42
Det kan vi. Hvis vi vet at en over x er det samme som x i minus en, så deriverer vi ned i stedet, og da har vi det akkurat på den formen vi vil. Minus en hopper foran.
+
Quiz section 6
Kan 1/x skrives som x i en negativ potens?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i spesielle tilfeller
Lever svar
01:57
Og så skal tallet bli et hakk mindre, og da blir det jo minus to.
+
Quiz section 7
Minker eksponenten på samme måte selv om den er negativ?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Den øker i stedet
Lever svar
02:02
Så da kan vi gå tilbake igjen til den formen vi hadde: det blir minus en delt på x i andre.
+
Quiz section 8
Kan negative eksponenter omskrives som brøker?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare av og til
Lever svar
02:12
Så den regelen her gjelder for alle mulige eksponenter.
+
Quiz section 9
Gjelder derivasjonsregelen for alle eksponenter?
↻
Kun for positive tall
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
02:18
En annen regel.
+
Quiz section 10
Hva introduseres nå?
↻
En ny derivasjonsregel
Lever svar
En integrasjonsregel
Lever svar
Ingen ny regel
Lever svar
02:20
Som også kan vises gjennom definisjonen av den deriverte, men nå tar vi det bare som en regel. Hvis vi har en funksjon som består av f av x ganger et tall, en konstant k.
+
Quiz section 11
Hva med en funksjon multiplisert med en konstant?
↻
Konstanten kan tas ut før derivasjon
Lever svar
Konstanten blir alltid null
Lever svar
Konstanten må endres til x
Lever svar
02:34
Så kan vi bare ta den konstanten k og gange først, og deretter derivere den andre funksjonen. Hva betyr egentlig det? Det høres litt vanskelig ut kanskje, men det er det ikke i det hele tatt. Minus tre x i andre, minus tre, det er den konstanten vår, så den bare står foran.
+
Quiz section 12
Hva gjør vi med konstanten k ved derivasjon?
↻
Trekker den ut før derivasjon
Lever svar
Endrer den til null
Lever svar
Setter den i nevneren
Lever svar
02:54
Og så ganger vi x i andre, slik som vi alltid gjør. Det vil si slik som vi gjorde.
+
Quiz section 13
Hvordan deriverer vi variabledelen?
↻
Vi ganger den med null
Lever svar
Vi lar den stå uendret
Lever svar
Etter kjente regler
Lever svar
02:59
Her oppe i stad. X i andre, da hopper to-tallet foran.
+
Quiz section 14
Hva skjer når vi deriverer x²?
↻
2-tallet hopper foran og eksponenten minker med 1
Lever svar
Ingenting endres
Lever svar
Eksponenten øker med 1
Lever svar
03:05
Og så ganger vi det med x i første, og da blir det her minus seks x.
+
Quiz section 15
Hva skjer med koeffisienten når vi deriverer et monom?
↻
Den multipliseres med den opprinnelige eksponenten
Lever svar
Den halveres
Lever svar
Den blir alltid null
Lever svar
03:14
Tilsvarende med minus to tredeler x i tredje. Konstanten vår er minus to tredeler, den bare blir med på lasset som en faktor. Så deriverer vi x i tredje på vanlig måte: tre x i andre.
+
Quiz section 16
Gjelder regelen selv om koeffisienten er en brøk?
↻
Ja
Lever svar
Kun om brøken er større enn 1
Lever svar
Nei
Lever svar
03:30
Og da kan vi ta.
+
Quiz section 17
Kan vi forenkle tall underveis i derivasjonen?
↻
Ja, som vanlig
Lever svar
Nei, aldri
Lever svar
Bare ved heltall
Lever svar
03:32
Og tenke at tre er det samme som [..].
+
Quiz section 18
Kan vi omskrive hele tall for enkelhets skyld?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun ved delelige tall
Lever svar
03:36
Og i stedet for å [..], kan vi dele tre på tre med en gang. Så vi får minus to.
+
Quiz section 19
Hva kan vi gjøre med faktorer for å forenkle uttrykket?
↻
Dele dem for å forenkle
Lever svar
Gjøre dem større
Lever svar
La dem være uendret
Lever svar
03:43
X i andre.
+
Quiz section 20
Hva betyr x i andre?
↻
x⁰
Lever svar
x³
Lever svar
x²
Lever svar
03:45
På den.
+
Quiz section 21
Er det viktig å være konsekvent med reglene?
↻
Bare av og til
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
03:48
Det var den regelen med en konstant ganger en funksjon, og hvordan man deriverer det.
+
Quiz section 22
Hva var regelen for en konstant ganger en funksjon?
↻
Konstanten legges til eksponenten
Lever svar
Konstanten blir null
Lever svar
Ta konstanten ut og deriver funksjonen
Lever svar
03:53
En annen viktig regel er hvis vi har to ledd.
+
Quiz section 23
Hva om funksjonen består av to ledd?
↻
Legg dem sammen før derivasjon
Lever svar
Ignorer det ene leddet
Lever svar
Deriver hvert ledd for seg
Lever svar
03:57
U av x er da et eller annet funksjonsuttrykk pluss et annet funksjonsuttrykk. Så når vi skal derivere hele den greia, så deriverer vi bare ledd for ledd, U-derivert pluss V-derivert.
+
Quiz section 24
Hvordan deriverer vi en sum av to funksjoner?
↻
Deriver hver for seg og summer
Lever svar
Deriver kun den andre
Lever svar
Deriver kun den første
Lever svar
04:10
Og igjen, regelen er nesten mer komplisert enn det blir når vi gjør det. For eksempel her: ved en funksjon to x i tredje minus tre halve x i annen pluss to x minus tre, da har vi fire forskjellige ledd. Når vi skal derivere funksjonen, så deriverer vi hvert ledd for seg. To ganger x i tredje, da har vi det totale.
+
Quiz section 25
Hva gjør vi med en funksjon med flere ledd?
↻
Kombiner leddene før derivasjon
Lever svar
Deriver hvert ledd separat
Lever svar
Ignorer alle unntatt ett
Lever svar
04:32
Som igjen var den regelen vi nettopp snakket om.
+
Quiz section 26
Hvilken regel bekrefter eksempelet?
↻
Deriver hvert ledd for seg
Lever svar
Deriver bare konstanter
Lever svar
Deriver ingen ledd
Lever svar
04:39
Sånn.
+
Quiz section 27
Er regelen lett å anvende?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare i noen tilfeller
Lever svar
04:42
Tre halvdeler blir med først.
+
Quiz section 28
Hva gjør vi med en konstant brøk foran x?
↻
Beholder den og deriverer x-delen
Lever svar
Setter den til null
Lever svar
Gjør den om til et helt tall
Lever svar
04:45
Så har vi x i andre, da var det og to-tallet foran.
+
Quiz section 29
Når vi deriverer x², hva skjer?
↻
Ingenting endres
Lever svar
Eksponenten øker
Lever svar
2 kommer foran og eksponenten reduseres
Lever svar
04:50
Og x.
+
Quiz section 30
Hva er derivasjonen av x?
↻
1
Lever svar
x
Lever svar
0
Lever svar
04:52
Så har vi to x derivert. Det var bare en.
+
Quiz section 31
Når vi deriverer x, hva blir resultatet?
↻
0
Lever svar
1
Lever svar
x
Lever svar
04:58
Hva så med tallet tre når vi deriverer det?
+
Quiz section 32
Er derivasjonen av et konstant tall 0?
↻
Ja
Lever svar
Bare hvis tallet er negativt
Lever svar
Nei
Lever svar
05:01
Ja, det enkleste er jo bare å vite at alle konstanter derivert blir null. Men vi kan jo si at tre, det er det samme som at det står tre ganger en, og en er jo det samme som x i nullte. Så hvis vi går opp igjen hit, så kan vi bare vise det som en egen regel på en måte. En
+
Quiz section 33
Blir alle konstanter null ved derivasjon?
↻
Kun positive tall
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
05:22
Derivert. Det er det samme som x i nullte derivert, og da skal nullen hoppe foran, og så skal vi gange med x opphøyd i null minus en. Men null ganger noe, det er jo null.
+
Quiz section 34
Hva er x⁰?
↻
1
Lever svar
0
Lever svar
x
Lever svar
05:36
Så en derivert er null, og da må også tre derivert være null.
+
Quiz section 35
Hva blir derivasjonen av en konstant?
↻
0
Lever svar
1
Lever svar
Konstanten selv
Lever svar
05:43
Og da oppsummerer vi ved å gange sammen seks x i andre.
Hva skjer med eksponenten når vi deriverer en potens?
Den øker med 1
Lever svar
Den minker med 1
Lever svar
Den endres ikke
Lever svar
00:05
Gjelder samme regel også for negative eksponenter?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare av og til
Lever svar
00:59
Er x i femte en potensfunksjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun hvis eksponenten er 1
Lever svar
01:25
Hva blir n under derivasjon av x opphøyd i n?
n blir en faktor foran
Lever svar
Den forblir uendret
Lever svar
Den blir alltid null
Lever svar
01:27
Kan vi bruke samme derivasjonsregel på 1/x?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare for heltallseksponenter
Lever svar
01:36
Kan 1/x skrives som x i en negativ potens?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i spesielle tilfeller
Lever svar
01:42
Minker eksponenten på samme måte selv om den er negativ?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Den øker i stedet
Lever svar
01:57
Kan negative eksponenter omskrives som brøker?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare av og til
Lever svar
02:02
Gjelder derivasjonsregelen for alle eksponenter?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun for positive tall
Lever svar
02:12
Hva introduseres nå?
En ny derivasjonsregel
Lever svar
En integrasjonsregel
Lever svar
Ingen ny regel
Lever svar
02:18
Hva med en funksjon multiplisert med en konstant?
Konstanten kan tas ut før derivasjon
Lever svar
Konstanten blir alltid null
Lever svar
Konstanten må endres til x
Lever svar
02:20
Hva gjør vi med konstanten k ved derivasjon?
Trekker den ut før derivasjon
Lever svar
Endrer den til null
Lever svar
Setter den i nevneren
Lever svar
02:34
Hvordan deriverer vi variabledelen?
Etter kjente regler
Lever svar
Vi lar den stå uendret
Lever svar
Vi ganger den med null
Lever svar
02:54
Hva skjer når vi deriverer x²?
2-tallet hopper foran og eksponenten minker med 1
Lever svar
Eksponenten øker med 1
Lever svar
Ingenting endres
Lever svar
02:59
Hva skjer med koeffisienten når vi deriverer et monom?
Den multipliseres med den opprinnelige eksponenten
Lever svar
Den halveres
Lever svar
Den blir alltid null
Lever svar
03:05
Gjelder regelen selv om koeffisienten er en brøk?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun om brøken er større enn 1
Lever svar
03:14
Kan vi forenkle tall underveis i derivasjonen?
Ja, som vanlig
Lever svar
Nei, aldri
Lever svar
Bare ved heltall
Lever svar
03:30
Kan vi omskrive hele tall for enkelhets skyld?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun ved delelige tall
Lever svar
03:32
Hva kan vi gjøre med faktorer for å forenkle uttrykket?
Dele dem for å forenkle
Lever svar
Gjøre dem større
Lever svar
La dem være uendret
Lever svar
03:36
Hva betyr x i andre?
x²
Lever svar
x³
Lever svar
x⁰
Lever svar
03:43
Er det viktig å være konsekvent med reglene?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare av og til
Lever svar
03:45
Hva var regelen for en konstant ganger en funksjon?
Ta konstanten ut og deriver funksjonen
Lever svar
Konstanten blir null
Lever svar
Konstanten legges til eksponenten
Lever svar
03:48
Hva om funksjonen består av to ledd?
Deriver hvert ledd for seg
Lever svar
Ignorer det ene leddet
Lever svar
Legg dem sammen før derivasjon
Lever svar
03:53
Hvordan deriverer vi en sum av to funksjoner?
Deriver hver for seg og summer
Lever svar
Deriver kun den første
Lever svar
Deriver kun den andre
Lever svar
03:57
Hva gjør vi med en funksjon med flere ledd?
Deriver hvert ledd separat
Lever svar
Kombiner leddene før derivasjon
Lever svar
Ignorer alle unntatt ett
Lever svar
04:10
Hvilken regel bekrefter eksempelet?
Deriver hvert ledd for seg
Lever svar
Deriver bare konstanter
Lever svar
Deriver ingen ledd
Lever svar
04:32
Er regelen lett å anvende?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i noen tilfeller
Lever svar
04:39
Hva gjør vi med en konstant brøk foran x?
Beholder den og deriverer x-delen
Lever svar
Setter den til null
Lever svar
Gjør den om til et helt tall
Lever svar
04:42
Når vi deriverer x², hva skjer?
2 kommer foran og eksponenten reduseres
Lever svar
Eksponenten øker
Lever svar
Ingenting endres
Lever svar
04:45
Hva er derivasjonen av x?
1
Lever svar
x
Lever svar
0
Lever svar
04:50
Når vi deriverer x, hva blir resultatet?
1
Lever svar
0
Lever svar
x
Lever svar
04:52
Er derivasjonen av et konstant tall 0?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare hvis tallet er negativt
Lever svar
04:58
Blir alle konstanter null ved derivasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun positive tall
Lever svar
05:01
Hva er x⁰?
1
Lever svar
0
Lever svar
x
Lever svar
05:22
Hva blir derivasjonen av en konstant?
0
Lever svar
1
Lever svar
Konstanten selv
Lever svar
05:36
Hva gjør vi etter å ha derivert hvert ledd?
Setter dem sammen til en ny funksjon
Lever svar
Sletter dem
Lever svar
Ignorerer resultatet
Lever svar
05:43
Hva er formålet med derivasjon?
Å finne den deriverte funksjonen
Lever svar
Å finne arealer
Lever svar
Å lage mer komplekse uttrykk
Lever svar
05:48
Er den deriverte av e^x lik e^x?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare av og til
Lever svar
00:00
Er en funksjons deriverte dens momentane endringsrate?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
00:16
Kan matematiske påstander bevises?
Nei, aldri
Lever svar
Ja, ved logisk resonnering
Lever svar
Kun med gjetting
Lever svar
00:22
Er den deriverte definert som en grenseverdi?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare noen ganger
Lever svar
00:36
Er en funksjon en sammenheng mellom input og output?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:00
Er Δf forskjellen i funksjonsverdi for en liten endring i x?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare ved store endringer
Lever svar
01:18
Er x+Δx et uttrykk for en liten justering av x?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Alltid negativ
Lever svar
01:29
Kan potenser splittes ved multiplikasjon av baser?
Nei
Lever svar
Ja, for eksponentiell oppdeling
Lever svar
Kun ved divisjon
Lever svar
01:33
Er a^b en notasjon for å opphøye a i b?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Usikkert
Lever svar
01:43
Kan man faktorisere uttrykk for å forenkle dem?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Aldri nyttig
Lever svar
01:47
Representerer brøken Δf/Δx en gjennomsnittlig endringsrate?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare en konstant
Lever svar
02:12
Er Δx en variabel som kan nærme seg 0?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Uendelig stor
Lever svar
02:30
Kan grenser brukes til å definere deriverte?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare noen grenser
Lever svar
02:58
Kan en grenseverdi være lik 1?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare lik 0
Lever svar
03:02
Når x nærmer seg 0, kan visse brøker ha en endelig grense?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Aldri
Lever svar
03:13
Må man noen ganger bevise grenser med formelle metoder?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Alltid med gjetting
Lever svar
03:19
Er variabelnavnet i en grense viktig for resultatet?
Nei, navnet er uviktig
Lever svar
Ja, det er uviktig
Lever svar
Bare hvis det er x
Lever svar
03:24
Er e en matematisk konstant?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare et symbol
Lever svar
03:59
Gir små x-verdier i grenser ofte resultater nær en forventet verdi?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
04:05
Kan man tilnærme grenser numerisk?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Forbudt
Lever svar
04:10
Er tilnærminger noen ganger nyttige i matematikk?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Kun i fysikk
Lever svar
04:15
Må man noen ganger teste flere verdier for å få intuisjon?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Aldri nødvendig
Lever svar
04:32
Kan man selv teste grenser med en kalkulator?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare med papir
Lever svar
04:47
Kan redusert x føre til mer presis tilnærming?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare større feil
Lever svar
04:52
Blir en tilnærming bedre når man nærmer seg 0?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Ubestemt
Lever svar
04:55
Kan gjentatte forsøk øke tilliten til resultatet?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare en gang
Lever svar
05:02
Kan mer presise tall gi mer nøyaktige resultater?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Alltid unøyaktige
Lever svar
05:14
Kan en verdi "nærme seg" en grense?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Uaktuelt
Lever svar
05:20
Kan man akseptere en matematisk sannhet basert på bevis?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare ved antagelser
Lever svar
05:29
Hvis grenseverdien er kjent, kan den erstatte uttrykket i en derivasjon?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Kun noen ganger
Lever svar
05:35
Hva er den deriverte av ln(x)?
ln(x)
Lever svar
1/x
Lever svar
x
Lever svar
00:00
Er en derivasjonsregel en formel for å finne en deriverte?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare for logaritmer
Lever svar
00:11
Er et bevis en logisk forklaring av en regel?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare en antakelse
Lever svar
00:17
Fjerner et bevis tvil om en påstands gyldighet?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare noen ganger
Lever svar
00:29
Er x lik e^(ln(x))?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare for x>1
Lever svar
00:32
Er ln(x) den inverse funksjonen til e^x?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikkert
Lever svar
00:45
Er ln knyttet til den naturlige eksponentialfunksjonen?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i spesielle tilfeller
Lever svar
00:54
Hva er den deriverte av x?
1
Lever svar
x
Lever svar
0
Lever svar
01:03
Hvis den deriverte av x er 1, gjelder det samme for e^(ln(x))?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare når x>0
Lever svar
01:16
Bruker vi kjerneregelen for å derivere e^(ln(x))?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:27
Må vi derivere innmaten (ln(x)) i kjerneregelen?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare noen ganger
Lever svar
01:51
Hvis to uttrykk er like, er deres deriverte også like?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Ikke nødvendigvis
Lever svar
02:05
Kan et bevis involvere å løse en ligning?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Aldri
Lever svar
02:09
Kan vi sette e^(ln(x)) lik x?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i spesielle tilfeller
Lever svar
02:21
Kan vi finne en ukjent derivert ved å isolere den i en ligning?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare med spesielle metoder
Lever svar
02:29
Må vi ofte dele med en variabel for å isolere en derivert?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Aldri
Lever svar
02:32
Er målet å finne den deriverte av ln(x)?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Det vet vi ikke
Lever svar
02:47
Kan algebraisk manipulasjon hjelpe med å finne en ukjent derivert?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare av og til
Lever svar
02:50
Er beviset fullført når vi viser at den deriverte av ln(x) er 1/x?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Uklart
Lever svar
03:01
Når f(x)=3x2−3x+3 er :
f(ˊx)=2x−3
Lever svar
f(ˊx)=3x−3
Lever svar
f(ˊx)=6x−3
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
(3x^2)\' = 3\cdot 2x og (3x)\' = 3 og det siste leddet blir borte.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Hva er den deriverte til ex?
x*e
Lever svar
ex
Lever svar
xe
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Hva er den derivertetil ln (x) ?
1/x
Lever svar
eln(x)
Lever svar
1
Lever svar
×
Riktig svar!
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Anta at antall registrerte elbiler i Norge x år etter 2010 tilnærmet er gitt ved funksjonen g der
g(x)=560x3−1767x2+2501x+25770≤x≤8
a) Bruk graftegner til å tegne grafen til g.
b) Bestem g(4) og g^{\'}\left( 4 \right). Hva forteller disse verdiene om antall elbiler?
Se løsning og registrer oppgaven
×
f(4)=20149 , Fra figuren i a. Det betyr at i 2014 var det ca 20150 registrerte elbiler. f(ˊ4)=15245 betyr at økningen i registrerte elbiler i 2014 var ca. 15245.
Flott opplegg og undervisning😊
Tusen takk!
Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Bra undervisning!
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Meget bra!
Tusen takk. Veldig flink lærer. Gode forklaringer.
Helt topp :D
Bra side.
Kjempebra!😊
Bra side. Veldig gode forklaringer😊
Tror dette kommer til å redde meg på noen prøver fremover. Takk! :D
takk for hjelpen
Takk for læreren av denne siden. Det er utrolig en bra side, fikk meg mye. Tusen hjertelig takk
Kan trygt anbefale Arne Hovland! Beste læreren jeg har hatt i løpet av drøyt 20 år med utdanning.
takk for denne siden :D min 1T mattelærer snakker så monotont og gjør matte så kjedelig at interessen svinner vekk og jeg sovner etter 5 minutter.