Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Vilde Ågotnes
Bra undervisning!
Hamdi A Ahmed
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene...les mer
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene.
Mattevideo har hjulpet meg med å Forstå, ved gode forklaringer og muligheten til å pause underveis i videoene. Jeg har også brukt mattevideo til å løse oppgaver. Før hadde jeg problemer med fremgangsmåten ved oppgaveløsning, men nå har jeg lært dette. Hos mattevideo gjennomgår jeg oppgaver fra hvert kapittel, deretter bruker jeg samme fremgangsmåte på oppgavene fra læreverket.
Hvis du er privatist, anbefaler jeg å bruke mattevideo kapittel for kapittel. Først ser du gjennomgangen av teorien, og deretter prøver du deg på oppgavene (løsningen ligger ute). Dersom du har en lærer i faget, er det kanskje ikke nødvendig å se absolutt alle videoene. Da kan du hoppe rett til de emnene du trenger å lære mer om, eller til oppgavene som han gjennomgår. Absolutt å anbefale. Jeg har lært masse, og fått hjelp før prøver.
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet. Mattevideo er...les mer
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet.
Mattevideo er genialt fordi man kan gå tilbake å se eksempler om og om igjen til man skjønner det. Man kan også bla tilbake til "enklere" relevant pensum hvis man trenger det. Jeg har brukt mattevideo i stedet for forelesninger på universitetet, rett og slett fordi jeg kan følge mitt eget tempo og gå igjennom pensum når jeg trenger det.
Jeg anbefaler å bruke mattevideo på følgende måte: Lag en oversikt over hva du trenger å lære for å bestå eksamen. Sett deretter opp oversikt en i en økende vanskelighetsgrad. Bruk eksempler i boka kombinert med eksempler i videoene. Når du har sett en video, så regn deg gjennom oppgavene du har tilgjengelig. Er du i tvil om du har skjønt det, så se videoen på nytt. Når man har kommet gjennom pensum, så kan man bruke videoene til repetisjon. Denne læreren er tilgjengelig hele døgnet, og blir aldri frustrert hvis du ikke skjønner noe de første gangene pensum gjennomgås:-)
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se...les mer
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se om dette kunne være en enklere måte å lære matematikk på.
Jeg har brukt mattevideo på flere måter. Jeg så gjennom temaer på mattevideo kvelden før læreren min gikk gjennom det på skolen. Da kunne jeg litt om temaet på forhånd, fikk mer ut av timen, og hang bedre med enn før. Ellers brukte jeg også mattevideo før og under prøver. Jeg så gjennom videoer 3-4 dager før prøven, noterte viktige forklaringer og oppgaver, og brukte notatene slik at jeg kunne gå tilbake på mattevideo og se videoer under selve prøven (når det var lov å ha med hjelpemidler så klart).
Jeg vil anbefale andre elever å bruke mattevideo på samme måte, da dette fungerte bra for meg. Mattevideo er en god side, med en flink og motivert lærer. Om du sliter med faget på skolen, kan mattevideo være til stor hjelp, du kan se videoer så mange ganger du vil, uten å henge etter! Anbefales til alle:)
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Jeg bruker mattevideo når jeg gjør lekser, for å repetere regnemetoder, eller gjennomgår vanskelige temaer jeg sliter litt med. R2 er et vanskelig fag, med det hjelper meg å repetere temaer og regnemetoder i mitt eget tempo, siden jeg kan se videoene flere ganger og sette læreren på pause når jeg vil.
Mattevideo er en tjeneste som er bra hvis du står litt fast i pensum. Du kan se videoene i alle mattefagene fra 1P til R2. Man kan gå igjennom pensum i sitt eget tempo, og se videoene så mange ganger man vil helt til man skjønner det. I tillegg er det ikke så dyrt, så det er verdt å prøve en måned.
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp i mattematikk. To ganger i uka tar jeg turen til en videregående skole for ekstra undervisning, men jeg føler at timene der ikke holder, da mine krav til karakterer er på lik linje med de som faktisk går 1. vgs. Derfor måtte jeg ha et tilleggsverktøy, og dermed fant jeg mattevideo.
Jeg har brukt mattevideo hovedsaklig til to ting;
1. Introduksjon til nye temaer. Jeg har brukt mattevideo til å ta en titt på nye temaer før timen, slik at når læreren faktisk går gjennom temaene blir læringen mye enklere. Etter timen bruker jeg også mattevideo til å drille meg selv flere ganger på det vi gjennomgikk. På denne måten ligger jeg et skritt foran de andre.
2. Ta igjen tapt undervisning. Hvis du er borte fra timen på grunn av f. eks sykdom, kan du få den samme tavleundervisningen på mattevideo som de andre hadde i timen. Jeg spør bare klassekameratene mine om hva de gikk gjennom i timen, og finner det på mattevideo. Dette er definitivt det smarteste valget jeg har gjort når det gjelder matte, start med det nå istedenfor å sløve rundt når du heller kan forbedre deg i det morsomste faget på skolen!
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med...les mer
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med. Han var nok flink i matte, men hadde vanskeligheter med å undervise oss som måtte ha det inn med teskje.
Jeg brukte læreboka kombinert med mattevideo. Først fant jeg temaene jeg slet mest med i boken og prøvde å løse de enkleste oppgavene. Om jeg slet, lette jeg dem opp på mattevideo. Der så jeg videoer med eksempeloppgaver, gjerne den samme videoen om og om igjen. Da videoene var sett, prøvde jeg å løse liknende oppgaver fra boken. Jeg gikk aldri videre til vanskeligere oppgaver før det grunnleggende satt. Dette gjentok jeg noen ganger i uka, og det virket fantastisk for meg.
TIPS: du kommer ikke langt om du ikke har god greie på det grunnleggende, så gå aldri videre på vanskeligere oppgaver før du har full Forståelse for grunnkunnskapen. For meg, og for mange andre, går mattematikk fort i glemmeboken. Derfor gjenntok jeg denne prossessen et par ganger i uka, slik at det til slutt satt som et skudd.
Det beste var at jeg på eksamen faktisk forstod en del oppgaver som jeg ikke hadde løst før, fordi grunnleggende kunnskap var på plass og jeg kunne bruke logisk tankegang på nye temaer. Mange sier at matte er logisk, man må bare knekke koden. Jeg er langt i fra noen ekspert, men for første gang i mitt liv som elev følte jeg at jeg klarte dette litt på egenhånd, og det er takket være enkle, tydelige og strukturerte videoer på mattevideo.no. Jeg bestod til slutt matteeksamen med glans, uten en eneste lærer fysisk i nærheten. Lykke til alle i samme sko! Matte kan faktisk trenes.
Eksamenstid 5 timer
Del 1 (Uten hjelpemidler) skal leveres etter 2 timer.
Del 2 (Med hjelpemidler) skal leveres etter senest 5 timer.
Oppgave 1 (5 poeng)
Deriver funksjonene
a) f(x)=2x3−5x+4
b) g(x)=x2ex
c) h(x)=x2−3
Oppgave 2 (4 poeng)
Skriv så enkelt som mulig
a) x2−9x2−3+x+31+x−35
b) 2⋅ln(a−3⋅b2)−3⋅ln(a2b)
Oppgave 3 (4 poeng)
Tre punkt A(−1,6), B(2,1) og C(4,4) er gitt.
a) Bestem AB og AC
Et punkt D er gitt slik at
b) Bestem koordinatene til D
Oppgave 4 (6 poeng)
Funksjonen P er gitt ved
P(x)=2x3−6x2−2x+6
a) Begrunn at (1,0) er et vendepunkt på grafen til P.
b) Faktoriser P(x) i lineære faktorer.
c) Løs likningen
2e3x−6e2x−2ex+6=0
Oppgave 5 (6 poeng)
Hjørnene i en trekant er A(1,0) , B(6,2) og C(3,5) .
Midtpunktene på sidene i trekanten er D, E og F. Se figuren.
a) Forklar at koordinatene til punktene D, E og F er
D(29,27), E(2,25) og F(27,1)
Skjæringspunktet mellom medianene i trekanten er T.
b) Forklar at vi kan skrive AT på to måter:
AT=s⋅AD,s=R
AT=AB+t⋅BE,t=R
der s og t er reelle tall.
c) Bruk vektorlikningene i oppgave b) til å bestemme s og t. Bestem koordinatene til T.
Oppgave 6 (4 poeng)
En fabrikk produserer lyspærer. Alle lyspærene blir kontrollert. I kontrollen blir 8,0 % av
lyspærene forkastet. Nærmere undersøkelser viser at
92,0 % av de forkastede lyspærene er defekte
2,0 % av de godkjente lyspærene er defekte
a) Vis at sannsynligheten er 9,2 % for at en tilfeldig produsert lyspære er defekt.
b) Bruk Bayes' setning til å bestemme sannsynligheten for at en defekt lyspære blir
forkastet i kontrollen.
Oppgave 7 (7 poeng)
En rettvinklet ΔABC der ∠C=90o er gitt. Den innskrevne sirkelen har sentrum i S og radius r. Sirkelen tangerer trekanten i punktene D, E og F. Vi setter AC=b, BC=a og AB=c. Du får oppgitt at BF=BE og AD=AE
a) Bruk figuren til å forklare at a=BF+r og b=AD+r
Av figuren ser vi dessuten at c=AE+BE
b) Vis at a+b−c=2r
c) Forklare at vi kan skrive arealet T av trekanten på to måter:
T=21⋅a⋅b og T=21⋅r⋅(a+b+c)
d) Bruk resultatene du fant i oppgavene b) og c) til å utlede Pytagoras' setning.
DEL 2 - Med hjelpemidler
Oppgave 1 (6 poeng)
I en kortstokk er det 52 kort. Kortene er fordelt på de fire fargene hjerter, ruter, spar og
kløver. Hver farge har 13 kort fordelt på verdiene 2 til 10, knekt, dame, konge og ess.
Tenk deg at du skal trekke tilfeldig fem kort fra kortstokken.
a) Bestem sannsynligheten for at du kommer til å trekke nøyaktig tre kort med verdi 10.
b) Bestem sannsynligheten for at du kommer til å trekke nøyaktig tre kort med samme verdi.
c) Bestem sannsynligheten for at alle kortene du kommer til å trekke, har samme farge.
Figur 1: Ett mulig utfall i oppgave a)
Figur 2: Ett mulig utfall i oppgave b)
Figur 3: Ett mulig utfall i oppgave c)
Oppgave 2 (6 poeng)
Posisjonsvektoren til en partikkel er gitt ved
r(t)=[t2−1,t3−t]
a) Tegn grafen til r når t∈[−23,23].
b) Bestem fertsvektoren v(t) og akselerasjonsvektoren a(t).
c) Bruk CAS til å bestemme den minste banefarten til partikkelen.
Oppgave 3 (4 poeng)
En stige på 7,0 m er stilt opp langs en vegg. Stigen danner sammen med veggen og bakken en rettvinkler ΔABC. Se figuren.
Vi setterAC=x. Den korteste avstanden fra C til stigen er d meter.
a) Vis at d=7x49−x2
b) Bestem x slik at d blir lengst mulig.
Hvor lang er d for denne verdien av x ?
Oppgave 4 (8 poeng)
Funksjonen f er gitt ved
f(x)=2x3−6x2+5x
a) Bruk graftegner til å tegne grafen til f.
Grafen tilf har tre tangenter som går gjennom punktetA(4,3) .
b) Forklar at x-koordinaten til tangeringspunktene må være løsning av likningen
x−4f(x)−3=f′(x)
c) Bruk CAS til å løse denne likningen. Bestem likningen til hver av tangentene.
La P(a,b) være et punkt i planet.
d) Hva er det maksimale antallet tangenter grafen til fkan ha som går gjennom P?
Det finnes mange ulike studieteknikker, utfordringen er ofte å finne de som fungerer best for deg. I oversikten under finner du enkelt de beste teknikkene.
Alle våre studietips er laget av vår superelev - med 6 i snitt fra vgs. Ingen av artiklene tar mer enn 5 minutter å lese - slik at du kan starte læringen så fort som mulig.
Hva skjer i hjernen når du lærer?
Du møter noe nytt for første gang
Du kobler den nye tingen med kunnskap du har fra før
Logistisk modell f(x)=1a+c⋅e−bx hva forteller den deriverte om funksjonen, og bruk den deriverte til å finne hvor den deriverte vokser raskest.
×
×
00:01
I denne videoen skal vi se litt på den logistiske modellen f(x) = a/(en pluss e opphøyd i minus b gange x), og så spør vi oss: Hva forteller den deriverte om funksjonen? Og der kan jeg like gjerne røpe svaret med en gang: vekstfarten. Det er viktig å vite. Det gjelder jo generelt om den deriverte. Og så spør vi videre: Bruk den deriverte til å finne hvor f vokser raskest, og allerede her kan jeg fortelle en mulig løsning: tegn grafen til f'(x) og finn maksverdien til f'(x). Og det har vi tenkt å vise hvordan man gjør i GeoGebra.
+
Quiz section 0
Hva viser den deriverte?
↻
Vekstfarten
Lever svar
Funksjonens plassering på x-aksen
Lever svar
Summen av to tall
Lever svar
Oppsummer det viktigste på 1-2-3, klikk her for 10 sekunders quiz
Oppsummer det viktigste på 1-2-3
00:35
Og da har vi allerede jukset litt og lagt inn en logistisk funksjon, og det er strengt tatt den som var i den forrige videoen.
+
Quiz section 1
Hva kjennetegner en logistisk funksjon?
↻
Den er alltid lineær
Lever svar
Den modellerer begrenset vekst
Lever svar
Den gir alltid negative verdier
Lever svar
00:43
Så vi bare fortsetter litt på det sporet vi var i der.
+
Quiz section 2
Hva betyr det å fortsette på samme spor?
↻
Endre tema fullstendig
Lever svar
Starte helt på nytt
Lever svar
Bygge videre på tidligere innsikt
Lever svar
00:49
Så vi har den sånn.
+
Quiz section 3
Kan vi se en funksjon visuelt?
↻
Bare hvis funksjonen er lineær
Lever svar
Nei, aldri
Lever svar
Ja, ved å tegne grafen
Lever svar
00:51
Og så skriver vi bare f'(x) og ser hva som skjer.
+
Quiz section 4
Hva finner vi ved å ta den deriverte av en funksjon?
↻
Produktet av alle verdier
Lever svar
Stigningsfarten
Lever svar
Funksjonens farge
Lever svar
00:58
Det ser ikke ut som det var så mye. Jo, det kom opp nå. Det kom opp en sånn rød liten funksjon der.
+
Quiz section 5
Kan den deriverte vises som en egen kurve?
↻
Ja, den kan tegnes separat
Lever svar
Bare i tabellform
Lever svar
Nei, det er umulig
Lever svar
01:03
+
Quiz section 6
01:07
Og det som var trikset, var jo at det var maksverdien, og det ser vi kanskje stemmer. Det ser jo ut som at der jeg nå holder hånda, den der panoreringsrunden, der er jo funksjonen veldig bratt, og det er jo akkurat der hvor den deriverte funksjonen er på topp. Og det er ikke så rart, for den deriverte er jo stigningstallet, og hvis stigningstallet er maksimalt, så må den jo vokse fortest.
+
Quiz section 7
Hva viser maksverdien av den deriverte?
↻
Hvor funksjonen vokser raskest
Lever svar
Hvor funksjonen er null
Lever svar
Hvor funksjonen synker raskest
Lever svar
01:29
Så dette henger nøye sammen.
+
Quiz section 8
Henger funksjonens vekstrate og dens deriverte sammen?
↻
Kun i sjeldne tilfeller
Lever svar
Nei, ikke i det hele tatt
Lever svar
Ja, tett sammen
Lever svar
01:31
Og hvis vi skal finne den verdien, så kan vi skrive maks.
+
Quiz section 9
Hvordan kan man finne en maksverdi?
↻
Ved å ignorere derivatet
Lever svar
Ved å dele funksjonen på null
Lever svar
Ved å bruke en maks-kommando
Lever svar
01:36
Skal vi se.
+
Quiz section 10
Må man noen ganger inspisere en funksjon nærmere?
↻
Ja, for detaljer
Lever svar
Nei, aldri
Lever svar
Bare om den er lineær
Lever svar
01:39
Max.
+
Quiz section 11
Hvilken kommando brukes ofte for å finne maksimum?
↻
Sum
Lever svar
Min
Lever svar
Max
Lever svar
01:41
Og så skal vi skrive funksjon, startverdi, sluttverdi.
+
Quiz section 12
Hva trenger man for å finne maksverdien på et intervall?
↻
Funksjon og intervallgrenser
Lever svar
Bare en sluttverdi
Lever svar
Ingen verdier i det hele tatt
Lever svar
01:46
Og da skriver jeg faktisk bare f'(x). Det går bra.
+
Quiz section 13
Kan vi analysere den deriverte direkte?
↻
Ja, ved å bruke f'(x)
Lever svar
Nei, man må integrere først
Lever svar
Bare ved å gjette
Lever svar
01:51
Og startverdien kan jo få lov til å være null, og sluttverdien kan være egentlig hva som helst.
+
Quiz section 14
Kan start- og sluttverdier velges fritt?
↻
Kun startverdi kan velges
Lever svar
Nei, alltid fast
Lever svar
Ja, intervallet kan bestemmes
Lever svar
01:58
Vi kan jo si tusen kanskje.
+
Quiz section 15
Kan man velge et stort intervall for maksøk?
↻
Ja, for eksempel opp til tusen
Lever svar
Nei, maks ti
Lever svar
Nei, kun mindre enn en
Lever svar
02:02
Tusen tidsenheter på en måte, og da kom det opp et punkt.
+
Quiz section 16
Viser verktøyet et punkt ved maksverdien?
↻
Bare en fargeløs linje
Lever svar
Nei, ingen markering
Lever svar
Ja, et punkt markeres
Lever svar
02:08
Og vi ser jo at det stemmer.
+
Quiz section 17
Kan vi visuelt bekrefte maksverdien?
↻
Ja, ved å se på grafen
Lever svar
Nei, grafen viser det ikke
Lever svar
Nei, bare teoretisk
Lever svar
02:13
At det er over der.
+
Quiz section 18
Kan maksverdien ligge over et bestemt punkt?
↻
Ja, over et spesifikt sted på grafen
Lever svar
Nei, alltid under
Lever svar
Kun ved x=0
Lever svar
02:15
Og den ligger.
+
Quiz section 19
Har maksverdien en bestemt plassering?
↻
Kun på y-aksen
Lever svar
Nei, helt vilkårlig
Lever svar
Ja, på et spesifikt x-punkt
Lever svar
02:18
Der hvor den er [..].
+
Quiz section 20
Ligger maksverdien der den deriverte er størst?
↻
Ved den deriverte lik null
Lever svar
Nei, der den er minst
Lever svar
Ja, der den deriverte er størst
Lever svar
02:24
Vi kan, hvis vi skal finne ut hva den er for det første, så står det jo at vekstfarten er da... Det står at den er nitten tusen femhundre og syttisju.
+
Quiz section 21
Kan maksverdien av den deriverte være svært høy?
↻
Nei, alltid under 100
Lever svar
Nei, alltid under 1
Lever svar
Ja, den kan være veldig stor
Lever svar
02:37
Men det var.
+
Quiz section 22
Kan maksverdien endres hvis parametere endres?
↻
Nei, den er konstant
Lever svar
Ja, den endrer seg
Lever svar
Den forsvinner helt
Lever svar
02:40
Fordi hvis jeg begynner å flytte på disse gliderne igjen, så skjer det noe.
+
Quiz section 23
Påvirker parameterjustering funksjonens form?
↻
Ja, funksjonen endres
Lever svar
Bare fargen endres
Lever svar
Nei, ingen påvirkning
Lever svar
02:45
Ja, du ser der, hvis jeg flytter på den der, så stiger den litt opp og ned. Det skjedde ikke så mye med x-verdien akkurat.
+
Quiz section 24
Kan maksverdien variere når en parameter justeres?
↻
Ja, den kan bli større eller mindre
Lever svar
Nei, den er alltid lik
Lever svar
Den forsvinner fullstendig
Lever svar
02:53
Så a-verdien er jo tallet oppe ved brøkstreken der. Den styrer egentlig bare høyden på funksjonen og dermed også høyden på veksten, for å si det på den måten. Mens b-verdien, den ser vi at når jeg drar på den, så flytter jo punktet seg også. Så dette er litt morsomt.
+
Quiz section 25
Hva påvirker a-verdien i en logistisk funksjon?
↻
Høyden på funksjonen
Lever svar
Fargen på grafen
Lever svar
Bredde på x-aksen
Lever svar
03:11
Hvis man liker å holde på med sånne ting da. Det er ikke sikkert alle gjør det. Og [..]-verdien også til en viss grad flytter den. Det er noe rart som skjer når den går mot null. Oj, der ser vi når den blir null, men da er det ikke så interessant lenger når den blir [..].
+
Quiz section 26
Må man like å eksperimentere med funksjoner?
↻
Nei, men det kan være nyttig
Lever svar
Ja, ellers lærer man ingenting
Lever svar
Man må mislike det
Lever svar
03:28
For når den blir [..], så står det jo trehundreogtjuesekstusen delt på en pluss null, og det er jo trehundreogtjuesekstusen, så det forklarer hvorfor den blir så [..]. Men nok om det, se heller en annen video.
+
Quiz section 27
Kan ekstreme parameterverdier gi uvanlige funksjonsverdier?
En formel som beskriver forholdet mellom variabler
Lever svar
En tilfeldig setning
Lever svar
En ren dekorasjon
Lever svar
01:31
Hva betyr f(x)?
En funksjon f anvendt på x
Lever svar
Et konstant tall
Lever svar
En tilfeldig bokstav
Lever svar
01:52
Hva gjør ':=' i en definisjon?
Definerer en funksjon eller variabel entydig
Lever svar
Fjerner en verdi
Lever svar
Legger til et vilkårlig tegn
Lever svar
01:57
Hvorfor er riktig notasjon viktig?
For å unngå misforståelser
Lever svar
For å forvirre leseren
Lever svar
For å skjule meningen
Lever svar
02:01
Hva er e i matematikk?
Den naturlige eksponentialkonstanten
Lever svar
En tilfeldig variabel
Lever svar
Et tegn uten betydning
Lever svar
02:12
Hvorfor bruker vi parenteser?
For å styre rekkefølgen på operasjoner
Lever svar
For å dekorere uttrykk
Lever svar
For å endre tallverdier vilkårlig
Lever svar
02:29
Hva gjør Enter i et CAS-verktøy?
Utfører kommandoen eller beregningen
Lever svar
Bytter språk
Lever svar
Justerer skjermens lysstyrke
Lever svar
02:45
Kan CAS omskrive uttrykk?
Ja, uten å endre betydningen
Lever svar
Nei, aldri
Lever svar
Bare hvis uttrykket er lineært
Lever svar
02:49
Kan to ulike formaterte uttrykk være likeverdige?
Ja, hvis de har samme verdi
Lever svar
Nei, ulike uttrykk betyr alltid noe annet
Lever svar
Kun hvis uttrykkene er helt identiske
Lever svar
02:58
Hva er f''(x)?
Andrederiverten av f
Lever svar
Førstederiverten av f
Lever svar
Bare en konstant
Lever svar
03:00
Hvorfor sjekke derivert og dobbeltderivert?
For å forstå stigning og krumning
Lever svar
For å endre fargen på grafen
Lever svar
For å lage musikk
Lever svar
03:05
Er komplekse uttrykk nødvendigvis gale?
Nei, de kan være korrekte men bare se kompliserte ut
Lever svar
Ja, alltid
Lever svar
Bare hvis de inneholder bokstaven z
Lever svar
03:09
Hva betyr "løs" i matematikk?
Å finne løsningene på en ligning
Lever svar
Å spise maten sin
Lever svar
Å ignorere problemet
Lever svar
03:15
Hva er en ligning?
En påstand om at to uttrykk er like
Lever svar
En tilfeldig setning
Lever svar
Et geografisk punkt
Lever svar
03:17
Hvorfor endre skriftstørrelse?
For bedre lesbarhet
Lever svar
For å endre svarets verdi
Lever svar
For å slette alt
Lever svar
03:26
Hva betyr å justere en innstilling?
Å endre en parameter for å tilpasse behov
Lever svar
Å slette programmet
Lever svar
Å hoppe over beregningen
Lever svar
03:31
Hva kan et tall representere?
En verdi eller størrelse
Lever svar
Et dyr
Lever svar
Et musikkstykke
Lever svar
03:37
Hva vil det si å løse en ligning for x?
Å finne x-verdien(e) som oppfyller ligningen
Lever svar
Å gjette et tall
Lever svar
Å ignorere x
Lever svar
03:39
Hva er f i f(x)?
Navnet på en funksjon
Lever svar
Et tilfeldig symbol uten betydning
Lever svar
En konstant
Lever svar
03:44
Hva betyr "= 0"?
At uttrykket er lik null
Lever svar
At uttrykket ikke finnes
Lever svar
At man må gjette svaret
Lever svar
03:49
Hva refererer "det" til i en matematisk sammenheng?
Det sist omtalte uttrykket
Lever svar
Ingenting
Lever svar
En konstant på 10
Lever svar
03:54
Hva er ln?
Den naturlige logaritmen
Lever svar
En lineær funksjon
Lever svar
Et tilfeldig symbol
Lever svar
03:56
Hvorfor se en funksjon grafisk?
For å forstå form og egenskaper visuelt
Lever svar
For å telle bokstaver i navnet
Lever svar
For å unngå alle beregninger
Lever svar
04:08
Hva forteller et vendepunkt oss?
At funksjonens krumning endres
Lever svar
Ingenting spesielt
Lever svar
At funksjonen slutter å eksistere
Lever svar
04:11
Hva er x i f(x)?
Variabelen vi setter inn i funksjonen
Lever svar
Funksjonens navn
Lever svar
En konstant verdi
Lever svar
04:26
Hvorfor dobbeltsjekke resultater?
For å sikre korrekthet
Lever svar
For å glemme resultatet
Lever svar
For å ignorere feilkilder
Lever svar
04:28
Hva betyr det å sette inn en verdi i en funksjon?
Å erstatte x med den valgte verdien
Lever svar
Å slette funksjonen
Lever svar
Å skrive en roman
Lever svar
04:35
Hva er å evaluere f(x)?
Å finne funksjonsverdien for en gitt x
Lever svar
Å lage en tegning
Lever svar
Å slette x fra minnet
Lever svar
04:40
Hvorfor er nøyaktighet viktig?
For å få riktige resultater
Lever svar
For å forvirre oppgaven
Lever svar
For å gjøre arbeidet meningsløst
Lever svar
04:42
Hva er en funksjonsverdi?
Resultatet av f(x) for en bestemt x
Lever svar
Funksjonens navn
Lever svar
Et vilkårlig tall fra historien
Lever svar
04:59
Hvorfor verifisere resultater?
For å unngå feilslutninger
Lever svar
For å lage kaos
Lever svar
For å oversette tekst
Lever svar
05:08
Hva betyr det å "vise et resultat"?
Å presentere det tydelig
Lever svar
Å skjule det
Lever svar
Å endre resultatet vilkårlig
Lever svar
05:20
Hva betyr "klippe ut"?
Å fjerne og lagre i utklippstavlen
Lever svar
Å kopiere rett ut i en bok
Lever svar
Å forsvinne helt
Lever svar
05:25
Hvor lagres det man klipper ut?
I utklippstavlen
Lever svar
I en hemmelig mappe
Lever svar
Det forsvinner umiddelbart
Lever svar
05:27
Hva betyr "lime inn"?
Å sette inn fra utklippstavlen
Lever svar
Å slette tekst
Lever svar
Å endre filformat
Lever svar
05:29
Hvorfor er kopier-og-lim nyttig?
Det sparer tid og arbeid
Lever svar
Det kompliserer prosessen
Lever svar
Det gjør teksten usynlig
Lever svar
05:35
Hva viser det når f(x) ved vendepunktet er halv bæreevne?
At vendepunktet sammenfaller med halvert bæreevne
Lever svar
At funksjonen er lineær
Lever svar
At bæreevnen ikke finnes
Lever svar
05:48
Hva viser den deriverte?
Vekstfarten
Lever svar
Summen av to tall
Lever svar
Funksjonens plassering på x-aksen
Lever svar
00:01
Hva kjennetegner en logistisk funksjon?
Den modellerer begrenset vekst
Lever svar
Den er alltid lineær
Lever svar
Den gir alltid negative verdier
Lever svar
00:35
Hva betyr det å fortsette på samme spor?
Bygge videre på tidligere innsikt
Lever svar
Starte helt på nytt
Lever svar
Endre tema fullstendig
Lever svar
00:43
Kan vi se en funksjon visuelt?
Ja, ved å tegne grafen
Lever svar
Nei, aldri
Lever svar
Bare hvis funksjonen er lineær
Lever svar
00:49
Hva finner vi ved å ta den deriverte av en funksjon?
Stigningsfarten
Lever svar
Produktet av alle verdier
Lever svar
Funksjonens farge
Lever svar
00:51
Kan den deriverte vises som en egen kurve?
Ja, den kan tegnes separat
Lever svar
Nei, det er umulig
Lever svar
Bare i tabellform
Lever svar
00:58
Hva viser maksverdien av den deriverte?
Hvor funksjonen vokser raskest
Lever svar
Hvor funksjonen er null
Lever svar
Hvor funksjonen synker raskest
Lever svar
01:07
Henger funksjonens vekstrate og dens deriverte sammen?
Ja, tett sammen
Lever svar
Nei, ikke i det hele tatt
Lever svar
Kun i sjeldne tilfeller
Lever svar
01:29
Hvordan kan man finne en maksverdi?
Ved å bruke en maks-kommando
Lever svar
Ved å dele funksjonen på null
Lever svar
Ved å ignorere derivatet
Lever svar
01:31
Må man noen ganger inspisere en funksjon nærmere?
Ja, for detaljer
Lever svar
Nei, aldri
Lever svar
Bare om den er lineær
Lever svar
01:36
Hvilken kommando brukes ofte for å finne maksimum?
Max
Lever svar
Min
Lever svar
Sum
Lever svar
01:39
Hva trenger man for å finne maksverdien på et intervall?
Funksjon og intervallgrenser
Lever svar
Bare en sluttverdi
Lever svar
Ingen verdier i det hele tatt
Lever svar
01:41
Kan vi analysere den deriverte direkte?
Ja, ved å bruke f'(x)
Lever svar
Nei, man må integrere først
Lever svar
Bare ved å gjette
Lever svar
01:46
Kan start- og sluttverdier velges fritt?
Ja, intervallet kan bestemmes
Lever svar
Nei, alltid fast
Lever svar
Kun startverdi kan velges
Lever svar
01:51
Kan man velge et stort intervall for maksøk?
Ja, for eksempel opp til tusen
Lever svar
Nei, maks ti
Lever svar
Nei, kun mindre enn en
Lever svar
01:58
Viser verktøyet et punkt ved maksverdien?
Ja, et punkt markeres
Lever svar
Nei, ingen markering
Lever svar
Bare en fargeløs linje
Lever svar
02:02
Kan vi visuelt bekrefte maksverdien?
Ja, ved å se på grafen
Lever svar
Nei, bare teoretisk
Lever svar
Nei, grafen viser det ikke
Lever svar
02:08
Kan maksverdien ligge over et bestemt punkt?
Ja, over et spesifikt sted på grafen
Lever svar
Nei, alltid under
Lever svar
Kun ved x=0
Lever svar
02:13
Har maksverdien en bestemt plassering?
Ja, på et spesifikt x-punkt
Lever svar
Nei, helt vilkårlig
Lever svar
Kun på y-aksen
Lever svar
02:15
Ligger maksverdien der den deriverte er størst?
Ja, der den deriverte er størst
Lever svar
Nei, der den er minst
Lever svar
Ved den deriverte lik null
Lever svar
02:18
Kan maksverdien av den deriverte være svært høy?
Ja, den kan være veldig stor
Lever svar
Nei, alltid under 100
Lever svar
Nei, alltid under 1
Lever svar
02:24
Kan maksverdien endres hvis parametere endres?
Ja, den endrer seg
Lever svar
Nei, den er konstant
Lever svar
Den forsvinner helt
Lever svar
02:37
Påvirker parameterjustering funksjonens form?
Ja, funksjonen endres
Lever svar
Nei, ingen påvirkning
Lever svar
Bare fargen endres
Lever svar
02:40
Kan maksverdien variere når en parameter justeres?
Ja, den kan bli større eller mindre
Lever svar
Nei, den er alltid lik
Lever svar
Den forsvinner fullstendig
Lever svar
02:45
Hva påvirker a-verdien i en logistisk funksjon?
Høyden på funksjonen
Lever svar
Fargen på grafen
Lever svar
Bredde på x-aksen
Lever svar
02:53
Må man like å eksperimentere med funksjoner?
Nei, men det kan være nyttig
Lever svar
Ja, ellers lærer man ingenting
Lever svar
Man må mislike det
Lever svar
03:11
Kan ekstreme parameterverdier gi uvanlige funksjonsverdier?
Ja, veldig store verdier
Lever svar
Nei, alltid moderate
Lever svar
Kun negative verdier
Lever svar
03:28
En populasjon blir beskrevet av en logistisk funksjon f(x)=1+b⋅e−cxa . Bæreevnen til populasjonen, er da det samme som
a
Lever svar
b
Lever svar
c
Lever svar
×
Riktig svar!
Fordi når x går mot uendelig vil nevneren gå mot 1.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Grafen til den deriverte til en logistisk funksjon har toppunkt i x = 10. Dette forteller at
Den logistiske funksjonen har toppunkt i x = 10
Lever svar
Den logistiske funksjonen stiger raskest i x = 10
Lever svar
f(10) = 0
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Siden den deriverte viser hvor fort grafen stiger, og et toppunkt vil da vise hvor grafen stiger raskest.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Når får vi størst vekst?
Der den dobbeltderiverte er lik null.
Lever svar
Der den deriverte er lik 0.
Lever svar
I toppunktet.
Lever svar
×
Riktig svar!
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Frida ønsker å kjøpe en ny PC som koster 7 995 kroner.Butikken tilbyr henne å kjøpe PC-en på avbetaling. Hun må da betale 36 like store månedlige beløp. Det første skal hun betale om én måned. Den månedlige renten er 1,6 %. I tillegg må hun betale et engangsgebyr på 30 kroner.
a) Forklar at dersom terminbeløpet er x kroner, så vil
1,016x+1,0162x+…+1,01636x=8025
Løs denne likningen
Frida vurderer å låne pengene i banken i stedet. Der må hun betale 289 kroner hver måned i 36 måneder. Hun må betale første beløp én måned etter at hun har tatt opp lånet.
b) Hvilken månedlig rente (i prosent) får hun i banken?
Venninnen Elise har spart 650 kroner hver måned til en slik PC. Sparekontoen har en fast månedlig rente. I dag, like etter den 12. innbetalingen, har hun 8 107 kroner på kontoen.
c) Bestem den månedlige renten (i prosent) Elise fikk i banken.
Se løsning og registrer oppgaven
×
Jeg finner nå-verdiene av alle Fridas betalinger slik GeoGebrafiguren nedenfor illustrerer.
Summen av nå-verdiene må være lik kostprisen for PC-en pluss gebyret.
Da er 1,016x+1,0162x+…+1,01636x=7995+30=8025
Venstre side av likningen danner en geometrisk rekke med a1=1,016x,k=1,0161 og n = 36.
Summen av rekken er 1,016x⋅(1,0161)−1(1,0161)36−1
Likningen blir da 1,016x⋅(1,0161)−1(1,0161)36−1=8025
Flott opplegg og undervisning😊
Tusen takk!
Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Bra undervisning!
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Meget bra!
Tusen takk. Veldig flink lærer. Gode forklaringer.
Helt topp :D
Bra side.
Kjempebra!😊
Bra side. Veldig gode forklaringer😊
Tror dette kommer til å redde meg på noen prøver fremover. Takk! :D
takk for hjelpen
Takk for læreren av denne siden. Det er utrolig en bra side, fikk meg mye. Tusen hjertelig takk
Kan trygt anbefale Arne Hovland! Beste læreren jeg har hatt i løpet av drøyt 20 år med utdanning.
takk for denne siden :D min 1T mattelærer snakker så monotont og gjør matte så kjedelig at interessen svinner vekk og jeg sovner etter 5 minutter.