Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Vilde Ågotnes
Bra undervisning!
Hamdi A Ahmed
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene...les mer
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene.
Mattevideo har hjulpet meg med å Forstå, ved gode forklaringer og muligheten til å pause underveis i videoene. Jeg har også brukt mattevideo til å løse oppgaver. Før hadde jeg problemer med fremgangsmåten ved oppgaveløsning, men nå har jeg lært dette. Hos mattevideo gjennomgår jeg oppgaver fra hvert kapittel, deretter bruker jeg samme fremgangsmåte på oppgavene fra læreverket.
Hvis du er privatist, anbefaler jeg å bruke mattevideo kapittel for kapittel. Først ser du gjennomgangen av teorien, og deretter prøver du deg på oppgavene (løsningen ligger ute). Dersom du har en lærer i faget, er det kanskje ikke nødvendig å se absolutt alle videoene. Da kan du hoppe rett til de emnene du trenger å lære mer om, eller til oppgavene som han gjennomgår. Absolutt å anbefale. Jeg har lært masse, og fått hjelp før prøver.
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet. Mattevideo er...les mer
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet.
Mattevideo er genialt fordi man kan gå tilbake å se eksempler om og om igjen til man skjønner det. Man kan også bla tilbake til "enklere" relevant pensum hvis man trenger det. Jeg har brukt mattevideo i stedet for forelesninger på universitetet, rett og slett fordi jeg kan følge mitt eget tempo og gå igjennom pensum når jeg trenger det.
Jeg anbefaler å bruke mattevideo på følgende måte: Lag en oversikt over hva du trenger å lære for å bestå eksamen. Sett deretter opp oversikt en i en økende vanskelighetsgrad. Bruk eksempler i boka kombinert med eksempler i videoene. Når du har sett en video, så regn deg gjennom oppgavene du har tilgjengelig. Er du i tvil om du har skjønt det, så se videoen på nytt. Når man har kommet gjennom pensum, så kan man bruke videoene til repetisjon. Denne læreren er tilgjengelig hele døgnet, og blir aldri frustrert hvis du ikke skjønner noe de første gangene pensum gjennomgås:-)
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se...les mer
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se om dette kunne være en enklere måte å lære matematikk på.
Jeg har brukt mattevideo på flere måter. Jeg så gjennom temaer på mattevideo kvelden før læreren min gikk gjennom det på skolen. Da kunne jeg litt om temaet på forhånd, fikk mer ut av timen, og hang bedre med enn før. Ellers brukte jeg også mattevideo før og under prøver. Jeg så gjennom videoer 3-4 dager før prøven, noterte viktige forklaringer og oppgaver, og brukte notatene slik at jeg kunne gå tilbake på mattevideo og se videoer under selve prøven (når det var lov å ha med hjelpemidler så klart).
Jeg vil anbefale andre elever å bruke mattevideo på samme måte, da dette fungerte bra for meg. Mattevideo er en god side, med en flink og motivert lærer. Om du sliter med faget på skolen, kan mattevideo være til stor hjelp, du kan se videoer så mange ganger du vil, uten å henge etter! Anbefales til alle:)
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Jeg bruker mattevideo når jeg gjør lekser, for å repetere regnemetoder, eller gjennomgår vanskelige temaer jeg sliter litt med. R2 er et vanskelig fag, med det hjelper meg å repetere temaer og regnemetoder i mitt eget tempo, siden jeg kan se videoene flere ganger og sette læreren på pause når jeg vil.
Mattevideo er en tjeneste som er bra hvis du står litt fast i pensum. Du kan se videoene i alle mattefagene fra 1P til R2. Man kan gå igjennom pensum i sitt eget tempo, og se videoene så mange ganger man vil helt til man skjønner det. I tillegg er det ikke så dyrt, så det er verdt å prøve en måned.
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp i mattematikk. To ganger i uka tar jeg turen til en videregående skole for ekstra undervisning, men jeg føler at timene der ikke holder, da mine krav til karakterer er på lik linje med de som faktisk går 1. vgs. Derfor måtte jeg ha et tilleggsverktøy, og dermed fant jeg mattevideo.
Jeg har brukt mattevideo hovedsaklig til to ting;
1. Introduksjon til nye temaer. Jeg har brukt mattevideo til å ta en titt på nye temaer før timen, slik at når læreren faktisk går gjennom temaene blir læringen mye enklere. Etter timen bruker jeg også mattevideo til å drille meg selv flere ganger på det vi gjennomgikk. På denne måten ligger jeg et skritt foran de andre.
2. Ta igjen tapt undervisning. Hvis du er borte fra timen på grunn av f. eks sykdom, kan du få den samme tavleundervisningen på mattevideo som de andre hadde i timen. Jeg spør bare klassekameratene mine om hva de gikk gjennom i timen, og finner det på mattevideo. Dette er definitivt det smarteste valget jeg har gjort når det gjelder matte, start med det nå istedenfor å sløve rundt når du heller kan forbedre deg i det morsomste faget på skolen!
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med...les mer
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med. Han var nok flink i matte, men hadde vanskeligheter med å undervise oss som måtte ha det inn med teskje.
Jeg brukte læreboka kombinert med mattevideo. Først fant jeg temaene jeg slet mest med i boken og prøvde å løse de enkleste oppgavene. Om jeg slet, lette jeg dem opp på mattevideo. Der så jeg videoer med eksempeloppgaver, gjerne den samme videoen om og om igjen. Da videoene var sett, prøvde jeg å løse liknende oppgaver fra boken. Jeg gikk aldri videre til vanskeligere oppgaver før det grunnleggende satt. Dette gjentok jeg noen ganger i uka, og det virket fantastisk for meg.
TIPS: du kommer ikke langt om du ikke har god greie på det grunnleggende, så gå aldri videre på vanskeligere oppgaver før du har full Forståelse for grunnkunnskapen. For meg, og for mange andre, går mattematikk fort i glemmeboken. Derfor gjenntok jeg denne prossessen et par ganger i uka, slik at det til slutt satt som et skudd.
Det beste var at jeg på eksamen faktisk forstod en del oppgaver som jeg ikke hadde løst før, fordi grunnleggende kunnskap var på plass og jeg kunne bruke logisk tankegang på nye temaer. Mange sier at matte er logisk, man må bare knekke koden. Jeg er langt i fra noen ekspert, men for første gang i mitt liv som elev følte jeg at jeg klarte dette litt på egenhånd, og det er takket være enkle, tydelige og strukturerte videoer på mattevideo.no. Jeg bestod til slutt matteeksamen med glans, uten en eneste lærer fysisk i nærheten. Lykke til alle i samme sko! Matte kan faktisk trenes.
Eksamenstid 5 timer
Del 1 (Uten hjelpemidler) skal leveres etter 2 timer.
Del 2 (Med hjelpemidler) skal leveres etter senest 5 timer.
DEL 1 - Uten hjelpemidler
Oppgave 1 (2 poeng)
Løs likningssettet
[5x+2y=43x+4y=−6]
Oppgave 2 (1 poeng)
Løs likningen
3⋅10x=3000
Oppgave 3 (2 poeng)
Regn ut og skriv svaret på standardform
0,2⋅10−4+3⋅10−5(0,5⋅106)2
Oppgave 4 (1 poeng)
Vis at
15⋅5−48=3
Oppgave 5 (2 poeng)
Regn ut og skriv svaret så enkelt som mulig
lg1000⋅lg310⋅lg5102⋅lg0,00001
Oppgave 6 (3 poeng)
a) Vis at
x(x+2)(x−4)=x3−2x2−8x
b) Løs likningen
x3−2x2−8x=0
Oppgave 7 (2 poeng)
Løs ulikheten
x2−2x−8≥0
Oppgave 8 (3 poeng)
Funksjonenfer gitt ved
f(x)=x2+kx+4
For hvilke verdier avk har grafen til f
ingen skjæringspunkter med x-aksen
ett skjæringspunkt med x-aksen
to skjæringspunkter med x-aksen
Oppgave 9 (3 poeng)
a) Vis at
3x−3x1x+2+x1=x2−13x2+6x+3
b) Skriv så enkelt som mulig
3x−3x1x+2+x1
Oppgave 10 (4 poeng)
En funksjon f er gitt ved
a) Bestem den gjennomsnittlige vekstfarten til i intervallet f∈[−2,2].
b) Bestem likningen for tangenten til grafen til f i punktet (1,f(1)).
Oppgave 11 (3 poeng)
Tenk deg at du kaster en rød og en blå terning.
Avgjør hvilket av de to alternativene nedenfor som er mest sannsynlig.
Terningene viser samme antall øyne.
Summen av antall øyne er 5 eller mindre.
Oppgave 12 (6 poeng)
I en likesidet trekant er alle sidene like lange og alle vinklene 60° . Høyden på en av sidene halverer denne siden.
Høyden deler den likesidete trekanten i to likestore rettvinklete trekanter.
I denne rettvinklete trekanten er vinklene 30° , 60° og 90° . I tillegg er hypotenusen dobbelt så
lang som den minste kateten.
Denne sammenhengen kalles 30° , 60° og 90° - setningen.
Ovenfor ser du to avsnitt fra en lærebok for 10. klasse.
a) Vis at DC=2s3
b) Bruk ΔADC til å vise at sin60∘=23.
I trekanten PQR er PQ=8 og PR=23. Se skissen nedenfor.
c) Bestem arealet av ΔPQR.
d) Vis at tanQ=8−33
Oppgave 13 (4 poeng)
Fire andregradsfunksjoner p , q , r og s er gitt ved
p(x)=x2−2x
q(x)=x2+2x−2
r(x)=4−x2
s(x)=x2−2x−2
Nedenfor ser du seks grafer.
Hvilken graf er grafen til p ?
Hvilken graf er grafen til q ?
Hvilken graf er grafen til r ?
Hvilken graf er grafen til s ?
Husk å begrunne svarene dine.
DEL 2 - Med hjelpemidler
Oppgave 1 (6 poeng)
Tabellen ovenfor viser hvor mye en kroneis kostet noen utvalgte år i perioden fra 1970 til
2017.
a) Legg opplysningene i tabellen ovenfor inn som punkter i et koordinatsystem der x-aksen viser antall år etter 1970 og y-aksen viser pris (kroner).
Funksjonen f er gitt ved
f(x)=0,0054x2+0,26x+0,9,x∈[0,50]
b) Tegn grafen til f i samme koordinatsystem som du brukte i oppgave a).
I resten av denne oppgaven skal du bruke funksjonen f som en modell som viser prisen
f(x) kroner for en kroneis x år etter 1970.
c) Når var prisen for en kroneis 16 kroner, ifølge modellen?
d) Hvor mye har prisen for en kroneis i gjennomsnitt steget med per år fra 1975 til 2015?
Oppgave 2 (4 poeng)
Ved en videregående skole er det 640 elever. I en undersøkelse ble elevene spurt om når de legger seg kvelden før en skoledag.
41 av elevene svarte at de legger seg før klokka 23.
Det viser seg at
54 av elevene som legger seg før klokka 23, har et karaktersnitt over fire
31 av elevene som legger seg etter klokka 23, har et karaktersnitt over fire
a) Lag en krysstabell som illustrerer opplysningene som er gitt ovenfor.
Tenk deg at vi trekker ut en elev ved skolen tilfeldig.
b) Bestem sannsynligheten for at eleven har et karaktersnitt over fire.
Tenk deg at den eleven vi trakk i oppgave b), har et karaktersnitt over fire.
c) Bestem sannsynligheten for at denne eleven legger seg før klokka 23 kvelden før en skoledag.
Oppgave 3 (2 poeng)
Gitt trekanten ovenfor.
Bruk CAS til å bestemme s .
Oppgave 4 (6 poeng)
Figuren ovenfor viser to rettvinklete trekanter, ΔADC og ΔDBC. AC=a, BC=b. AD=c1, CD=h, hvor h er høyden fra C på AB. Maria påstår at høyden h kan uttrykkes på ulike måter:
1) h=a⋅cosu
2) h=b⋅cosv
a) Vis at Maria har rett
For å bestemme arealet T av ΔABC vil Maria regne slik: T=2c1⋅h+2c2⋅h
b) Bruk blant annet resultatet fra oppgave a), og vis at dette uttrykket for arealet kan skrives som
T=2a⋅sinu⋅b⋅cosv+2b⋅sinv⋅a⋅cosu
Mats bruker arealsetningen og får at arealet av trekanten også kan skrives slik:
T=21a⋅b⋅sin(u+v)
c) Bruk dette uttrykket og uttrykket du har for arealet fra oppgave b), til å vise at
sinu+v=sinu⋅cosv+sinv⋅cosu
Oppgave 5 (6 poeng)
En funksjon f er gitt ved
f(x)=x2−6x+8
a) Vis at tangeten til grafen til f i punktet (4,f(4)) er parallell med linjen som går gjennom punktet (2,f(2)) og (6,f(6)).
Nedenfor ser du grafen til en funksjon g gitt ved
g(x)=ax2+bx+c,a=0
b) Bruk CAS til å bestemme stigningstallet til tangenten til grafen til g i punktet
M(2p+q,g(2p+q))
c) Vis at linjen gjennom punktene P(p,g(p)) og Q(q,g(q)) er parallell med tangenten i oppgave b).
Det finnes mange ulike studieteknikker, utfordringen er ofte å finne de som fungerer best for deg. I oversikten under finner du enkelt de beste teknikkene.
Alle våre studietips er laget av vår superelev - med 6 i snitt fra vgs. Ingen av artiklene tar mer enn 5 minutter å lese - slik at du kan starte læringen så fort som mulig.
Hva skjer i hjernen når du lærer?
Du møter noe nytt for første gang
Du kobler den nye tingen med kunnskap du har fra før
I denne videoen skal vi se litt på sannsynlighetsbegrepet.
+
Quiz section 0
Hva er hovedtemaet i videoen?
↻
Algebra
Lever svar
Sannsynlighetsbegrepet
Lever svar
Mekanikk
Lever svar
Oppsummer det viktigste på 1-2-3, klikk her for 10 sekunders quiz
Oppsummer det viktigste på 1-2-3
00:05
Og før vi drøfter det skal vi se på det motsatte på mange måter, hvis vi har å gjøre med prosesser som er deterministiske.
+
Quiz section 1
Hva kjennetegner deterministiske prosesser?
↻
Ulike resultater hver gang
Lever svar
Helt uforutsigbare
Lever svar
Samme resultat hver gang
Lever svar
00:16
Deterministiske betyr at ting gjentar seg hver gang vi gjør forsøket. For eksempel, hvis vi koker opp vann, varmer opp vann, og når vannet koker, så leser vi av temperaturen, og da vil det bli omtrent som vi har vist her at resultatet vil være en temperatur på hundre grader.
+
Quiz section 2
Hva skjer i en deterministisk prosess?
↻
Resultatet er ukjent
Lever svar
Resultatet varierer tilfeldig
Lever svar
Resultatet er det samme hver gang
Lever svar
00:36
Det kan vi på en måte si på forhånd, fordi vi kjenner til kokepunktet til vann, de fleste av oss.
+
Quiz section 3
Kan vi forutsi resultatet i en deterministisk prosess?
↻
Ja, det kan forutsies
Lever svar
Nei, det kan aldri forutsies
Lever svar
Bare noen ganger
Lever svar
00:44
Så forsøk, hvor det er determinisme, da kan vi gjøre forsøket en gang, og så kan vi gjøre det en gang til, og enda en gang, og vi vil få samme resultat hver gang.
+
Quiz section 4
Hva kjennetegner et deterministisk forsøk?
↻
Ulike utfall hver gang
Lever svar
Samme utfall hver gang
Lever svar
Avhenger av tilfeldigheter
Lever svar
00:54
Det motsatte er tilfellet med såkalte tilfeldige forsøk. Mange tilfeldige forsøk har å gjøre med ting som spill og gambling og sånn. For eksempel, hvis vi triller en terning, da er det seks forskjellige utfall på terningen: en, to, tre, fire, fem eller seks. Men vi kan ikke på forhånd vite hvilket utfall terningen kommer til å få, hvor mange øyne terningen vil vise. Det samme gjelder kron og mynt; der er det bare to utfall, kron eller mynt.
+
Quiz section 5
Hva er spesielt med et tilfeldig forsøk?
↻
Utfallet er helt bestemt
Lever svar
Utfallet er ikke kjent på forhånd
Lever svar
Utfallet er alltid det samme
Lever svar
01:26
Men på forhånd vet vi ikke hva det blir.
+
Quiz section 6
Kan vi vite utfallet av et tilfeldig forsøk på forhånd?
↻
Nei, det kan vi ikke
Lever svar
Ja, alltid
Lever svar
Bare i noen tilfeller
Lever svar
01:30
Å trekke et kort. Det er ikke alltid det blir en [..], ofte blir det noe annet. Det er ikke bare i spill vi har sånne tilfeldige prosesser. For eksempel, når man får barn, så kan det jo bli gutt, men det kan også bli jente, og i utgangspunktet så vil kanskje mange si at det er omtrent femti femti, omtrent samme sannsynligheten for å få jente som å få gutt. Går vi inn i tallmaterialet, så viser det seg at det faktisk er litt, det bitte grann flere gutter enn jenter som blir født, og da betyr det at sannsynligheten for gutt er litt større enn sannsynligheten for jente.
+
Quiz section 7
Kan sannsynligheten avvike fra det vi intuitivt forventer?
↻
Ja, den kan avvike litt
Lever svar
Nei, den er alltid som forventet
Lever svar
Den kan aldri endres
Lever svar
02:06
Vi skal se på et tilfeldig forsøk, og det er basert på at vi skal ha tre lapper. Det blir en slags loddtrekning. På den ene lappen står det et tall, på den andre står det et to-tall, og på den tredje står det et tre-tall. Så vi har tre utfall: trekkerlodd utfall en, to, tre.
+
Quiz section 8
Kan et tilfeldig forsøk ha flere mulige utfall?
↻
Maksimum to
Lever svar
Nei, bare ett
Lever svar
Ja, det kan ha flere
Lever svar
02:32
Nå skal jeg gjøre en slik trekning. Da legger jeg
+
Quiz section 9
Kan vi utføre et tilfeldig forsøk fysisk?
↻
Ja, ved å trekke lapper
Lever svar
Nei, aldri
Lever svar
Bare digitalt
Lever svar
02:37
Jeg bare legger lappen opp i en slik bag, og så må jeg ikke se opp i baggen. Så nå blir det spennende hva det blir.
+
Quiz section 10
Må vi unngå å se resultatet før trekningen?
↻
Nei, det spiller ingen rolle
Lever svar
Ja, vi må unngå å se utfallet på forhånd
Lever svar
Bare noen ganger
Lever svar
02:45
Det blir en tre.
+
Quiz section 11
Kan utfallet av et tilfeldig forsøk være et tall?
↻
Bare hvis tallet er 1
Lever svar
Nei, aldri
Lever svar
Ja, det kan være et tall
Lever svar
02:48
Ok. Det kunne vi ikke vite på forhånd, men når vi skal snakke om sannsynligheten.
+
Quiz section 12
Er utfallet av et tilfeldig forsøk kjent på forhånd?
↻
Nei, det er ikke kjent
Lever svar
Ja, alltid
Lever svar
Ja, om vi gjetter
Lever svar
02:55
Så kan vi for eksempel lure på hva sannsynligheten er for å trekke en ener. Her har vi, her har jeg gjort litt research på forhånd på det forsøket. Jeg gjorde det forsøket tretti ganger.
+
Quiz section 13
Kan vi estimere sannsynlighet ved gjentatte forsøk?
↻
Nei, ikke i det hele tatt
Lever svar
Bare med ett forsøk
Lever svar
Ja, ved mange gjentakelser
Lever svar
03:10
Og da ble det ni enere.
+
Quiz section 14
Kan vi telle antall ganger et bestemt utfall oppstår?
↻
Ja, vi kan telle dem
Lever svar
Nei, vi kan ikke telle
Lever svar
Bare om vi gjetter
Lever svar
03:14
Så eneren oppsto i ni trettiendeler av alle gangene. Da sier vi at den relative frekvensen er ni trettiendeler, og hvis vi regner ut det som desimaltall, så er det null komma tre null null.
+
Quiz section 15
Hva kalles forholdet mellom antall hendelser og totalt antall forsøk?
↻
Absolutt frekvens
Lever svar
Relativ frekvens
Lever svar
Sannsynlighetsmodell
Lever svar
03:28
Men jeg synes dette var veldig spennende. Så jeg gjorde det faktisk et hundre og tjue ganger, og så telte jeg opp enerne. Da ble det trettini enere. Trettini etthundreogtjueendeler blir den relative frekvensen, og det blir da null komma tre to fem. Men jeg stoppet ikke der, jeg fortsatte faktisk både sju hundre og tjue.
+
Quiz section 16
Blir sannsynlighetsestimatet bedre med flere forsøk?
↻
Nei, mindre presist
Lever svar
Ja, mer presist med flere forsøk
Lever svar
Det endrer seg ikke
Lever svar
03:50
Og et tusen ni hundre og tjue, og jeg gjorde det faktisk tre tusen fem hundre og tjue ganger. Det er litt sært å gjøre den trekningen så mange ganger, men da ble det et tusen to hundre og tretten enere, og den relative hyppigheten da ble null komma tre fire fem.
+
Quiz section 17
Påvirker et større antall forsøk vår forståelse av sannsynlighet?
↻
Det blir mer forvirrende
Lever svar
Nei, ingen forskjell
Lever svar
Ja, vi forstår den bedre
Lever svar
04:08
Da vil jeg si at enerne de dukker opp cirka trettifire komma fem prosent av gangene, så jeg vil si at sannsynligheten for å få en ener ligger i nærheten av null komma tre fire fem. Det er ikke sikkert det er akkurat det, men det ligger i nærheten, og det illustrerer en regel.
+
Quiz section 18
Kan sannsynlighet uttrykkes i prosent?
↻
Ja, i prosent
Lever svar
Nei, aldri
Lever svar
Bare i heltall
Lever svar
04:30
Som på mange måter definerer sannsynlighet. Sannsynligheten for et utfall er den relative hyppigheten ved uendelig mange forsøk, og uendelig mange forsøk kan man ikke gjøre, men man kan gjøre veldig mange. Jeg gjorde tre tusen fem hundre og tjue forsøk, og jeg kunne fortsatt enda mer. Da hadde dere blitt kommet enda nærmere den virkelige sannsynligheten.
+
Quiz section 19
Hvordan defineres sannsynlighet formelt?
↻
Som et gjetningstall
Lever svar
Som et enkelt utfall
Lever svar
Som relativ frekvens ved uendelig mange forsøk
Lever svar
04:56
Det vi også kan tenke litt på, som kanskje ikke har med dette å gjøre, er: Hva tror vi sannsynligheten er for å få en ener?
+
Quiz section 20
Kan vi anslå sannsynligheter ved logisk resonnement?
↻
Nei, aldri
Lever svar
Bare med eksakt beregning
Lever svar
Ja, vi kan anslå med logikk
Lever svar
05:06
Jeg tror du er enig med meg i at sannsynligheten for å få en ener må være en tredjedel, fordi det er tre utfall, og det er vel omtrent like sannsynlig å få eneren som å få toeren og treeren. Og hvis det er sånn, så skulle jo resultatet ha blitt en tredjedel, som er null komma tre tre. Så ved det eksperimentet, når vi gjorde det på den måten, så fikk vi null komma tre fire fem, og det er jo ikke så langt unna en tredjedel som er null komma tre tre tre. Men det å tenke i en tredjedel og den logikken vi brukte, som bare var at vi tenkte oss hva sannsynligheten skulle bli, det er egentlig å bruke en sannsynlighetsmodell, og det kommer vi tilbake til senere.
+
Quiz section 21
Hvis alle utfall er like sannsynlige, hva blir sannsynligheten for hvert?
↻
Lik for hvert utfall
Lever svar
Den varierer mye
Lever svar
Alltid null
Lever svar
05:49
Men måten å finne sannsynligheter på helt konkret, er faktisk å gjøre mange, mange, mange forsøk. Og så kan jeg røpe at jeg gjorde ikke tre tusen fem hundre og tjue trekninger. Det jeg gjorde, var at jeg fant en random generator, som det heter, en på nettet, slik at jeg fikk et slikt program på nettet til å simulere trekningen. Så det finnes masse slike simulatorer der ute. Men det er jo ikke sikkert at den simulatoren er akkurat det samme som å trekke lappene, men jeg tror den simulatoren var ganske grei.
+
Quiz section 22
Kan vi bruke simuleringer for å undersøke sannsynligheter?
↻
Nei, aldri
Lever svar
Ja, simuleringer kan brukes
Lever svar
Bare i visse fag
Lever svar
+
Quiz section 23
+
Quiz section 24
↻
Skjul video ▼
Vis video ▲
Selvtester og oppgaver for mengdetrening
10 sekunders quiz
Eksamensoppgaver
×
Hva er hovedtemaet i videoen?
Sannsynlighetsbegrepet
Lever svar
Algebra
Lever svar
Mekanikk
Lever svar
00:00
Hva kjennetegner deterministiske prosesser?
Samme resultat hver gang
Lever svar
Ulike resultater hver gang
Lever svar
Helt uforutsigbare
Lever svar
00:05
Hva skjer i en deterministisk prosess?
Resultatet er det samme hver gang
Lever svar
Resultatet varierer tilfeldig
Lever svar
Resultatet er ukjent
Lever svar
00:16
Kan vi forutsi resultatet i en deterministisk prosess?
Ja, det kan forutsies
Lever svar
Nei, det kan aldri forutsies
Lever svar
Bare noen ganger
Lever svar
00:36
Hva kjennetegner et deterministisk forsøk?
Samme utfall hver gang
Lever svar
Ulike utfall hver gang
Lever svar
Avhenger av tilfeldigheter
Lever svar
00:44
Hva er spesielt med et tilfeldig forsøk?
Utfallet er ikke kjent på forhånd
Lever svar
Utfallet er alltid det samme
Lever svar
Utfallet er helt bestemt
Lever svar
00:54
Kan vi vite utfallet av et tilfeldig forsøk på forhånd?
Nei, det kan vi ikke
Lever svar
Ja, alltid
Lever svar
Bare i noen tilfeller
Lever svar
01:26
Kan sannsynligheten avvike fra det vi intuitivt forventer?
Ja, den kan avvike litt
Lever svar
Nei, den er alltid som forventet
Lever svar
Den kan aldri endres
Lever svar
01:30
Kan et tilfeldig forsøk ha flere mulige utfall?
Ja, det kan ha flere
Lever svar
Nei, bare ett
Lever svar
Maksimum to
Lever svar
02:06
Kan vi utføre et tilfeldig forsøk fysisk?
Ja, ved å trekke lapper
Lever svar
Nei, aldri
Lever svar
Bare digitalt
Lever svar
02:32
Må vi unngå å se resultatet før trekningen?
Ja, vi må unngå å se utfallet på forhånd
Lever svar
Nei, det spiller ingen rolle
Lever svar
Bare noen ganger
Lever svar
02:37
Kan utfallet av et tilfeldig forsøk være et tall?
Ja, det kan være et tall
Lever svar
Nei, aldri
Lever svar
Bare hvis tallet er 1
Lever svar
02:45
Er utfallet av et tilfeldig forsøk kjent på forhånd?
Nei, det er ikke kjent
Lever svar
Ja, alltid
Lever svar
Ja, om vi gjetter
Lever svar
02:48
Kan vi estimere sannsynlighet ved gjentatte forsøk?
Ja, ved mange gjentakelser
Lever svar
Nei, ikke i det hele tatt
Lever svar
Bare med ett forsøk
Lever svar
02:55
Kan vi telle antall ganger et bestemt utfall oppstår?
Ja, vi kan telle dem
Lever svar
Nei, vi kan ikke telle
Lever svar
Bare om vi gjetter
Lever svar
03:10
Hva kalles forholdet mellom antall hendelser og totalt antall forsøk?
Relativ frekvens
Lever svar
Absolutt frekvens
Lever svar
Sannsynlighetsmodell
Lever svar
03:14
Blir sannsynlighetsestimatet bedre med flere forsøk?
Ja, mer presist med flere forsøk
Lever svar
Nei, mindre presist
Lever svar
Det endrer seg ikke
Lever svar
03:28
Påvirker et større antall forsøk vår forståelse av sannsynlighet?
Ja, vi forstår den bedre
Lever svar
Nei, ingen forskjell
Lever svar
Det blir mer forvirrende
Lever svar
03:50
Kan sannsynlighet uttrykkes i prosent?
Ja, i prosent
Lever svar
Nei, aldri
Lever svar
Bare i heltall
Lever svar
04:08
Hvordan defineres sannsynlighet formelt?
Som relativ frekvens ved uendelig mange forsøk
Lever svar
Som et enkelt utfall
Lever svar
Som et gjetningstall
Lever svar
04:30
Kan vi anslå sannsynligheter ved logisk resonnement?
Ja, vi kan anslå med logikk
Lever svar
Nei, aldri
Lever svar
Bare med eksakt beregning
Lever svar
04:56
Hvis alle utfall er like sannsynlige, hva blir sannsynligheten for hvert?
Lik for hvert utfall
Lever svar
Den varierer mye
Lever svar
Alltid null
Lever svar
05:06
Kan vi bruke simuleringer for å undersøke sannsynligheter?
Ja, simuleringer kan brukes
Lever svar
Nei, aldri
Lever svar
Bare i visse fag
Lever svar
05:49
Hvor mange terningkast må du gjøre for å finne sannsynligheten for å få en sekser ved et kast?
1
Lever svar
1000
Lever svar
Uendelig
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Jo flere kast man tar jo nærmere kommer man den teoretiske sannsynligheten, og ved uendelig vil man da komme helt til den.
Tilbakestill oppgaven som uløst
1000 personer deltar i en spørreundersøkelse.
25 % av disse personene er under 30 år.
Undersøkelsen viser at 44 % av personene som er 30 år
eller eldre, kildesorterer aluminiumsformer, mens bare
14 % av dem som er under 30 år, gjør dette.
a) Lag en krysstabell som illustrerer opplysningene som er gitt ovenfor.
Vi trekker tilfeldig en person som deltok i undersøkelsen.
b) Bestem sannsynligheten for at personen kildesorterer aluminiumsformer.
Du får vite at personen vi trakk i oppgave b), kildesorterer aluminiumsformer.
c) Bestem sannsynligheten for at personen er under 30 år.
365%
Lever svar
33%
Lever svar
36,5%
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
1000365=0,365=36,5
Tilbakestill oppgaven som uløst
1000 personer deltar i en spørreundersøkelse.
25 % av disse personene er under 30 år.
Undersøkelsen viser at 44 % av personene som er 30 år
eller eldre, kildesorterer aluminiumsformer, mens bare
14 % av dem som er under 30 år, gjør dette.
a) Lag en krysstabell som illustrerer opplysningene som er gitt ovenfor.
Vi trekker tilfeldig en person som deltok i undersøkelsen.
b) Bestem sannsynligheten for at personen kildesorterer aluminiumsformer.
Du får vite at personen vi trakk i oppgave b), kildesorterer aluminiumsformer.
c) Bestem sannsynligheten for at personen er under 30 år.
75%
Lever svar
9,6 %
Lever svar
14%
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
36535=0,096=9,6
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Flott opplegg og undervisning😊
Tusen takk!
Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Bra undervisning!
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Meget bra!
Tusen takk. Veldig flink lærer. Gode forklaringer.
Helt topp :D
Bra side.
Kjempebra!😊
Bra side. Veldig gode forklaringer😊
Tror dette kommer til å redde meg på noen prøver fremover. Takk! :D
takk for hjelpen
Takk for læreren av denne siden. Det er utrolig en bra side, fikk meg mye. Tusen hjertelig takk
Kan trygt anbefale Arne Hovland! Beste læreren jeg har hatt i løpet av drøyt 20 år med utdanning.
takk for denne siden :D min 1T mattelærer snakker så monotont og gjør matte så kjedelig at interessen svinner vekk og jeg sovner etter 5 minutter.