

Lær VGS matten fra A til Å
med de beste metodene


Enkelt å
holde fokus



Forstå det
vanskelige


Få god
oversikt


Øv på
riktig tema


Få hjelp når
du stopper opp

a)
b)
c)
a)
b)
c)
a) Skriv ned de åtte første radene i Pascals talltrekant.
I en eske ligger det 3 røde og 4 blå kuler. Tenk deg at du skal trekke tilfeldig 3 kuler uten tilbakelegging.b) Bestem sannsynligheten for at du trekker tre blå kuler.
c) Bestem sannsynligheten for at det er både røde og blå kuler blant de tre kulene du trekker.

a) Lag en skisse av grafen til f . b) Løs likningen
a) Bestem b) Bestem toppunktet og bunnpunktet på grafen til g. c) Bestem den gjennomsnittlige vekstfarten til g i intervallet [0, 2]. d) Bestem de punktene på grafen der den momentane vekstfarten er 24.

a) Hva må vi forutsette for å kunne bruke en binomisk sannsynlighetsmodell i denne situasjonen?
I resten av denne oppgaven går vi ut fra at X er binomisk fordelt.b) Til en flyavgang er det solgt 122 billetter. Bestem sannsynligheten for at alle som møter, får plass på flyet.
Flyselskapet ønsker at sannsynligheten skal være minst 95 % for at alle som møter, skal få plass på flyet.c) Hvor mange billetter kan flyselskapet maksimalt selge da?
a) Forklar at x og y må ligge i området som er avgrenset av ulikhetene nedenfor:
b) Skraver dette området i et koordinatsystem.
Når de selger fuglekassene, har de en fortjeneste på 60 kroner for en kasse av type A og 150 kroner for en kasse av type B.c) Hvor mange kasser bør de produsere av hver type for at fortjenesten skal bli størst mulig?
Etterspørselen etter fuglekasser av begge typer er veldig stor, så Frode sier han kan jobbe 3 timer ekstra en uke.d) Hvor mange kasser bør de produsere av hver type denne uken dersom de vil ha størst mulig fortjeneste?

a) Bruk regresjon til å lage et tredjegradspolynom g som kan brukes som modell for hvor mange pumper Arne setter sammen i løpet av de x første timene på jobb en dag.
I resten av oppgaven lar vi funksjonen f gitt vedvære en modell for antall pumper Arne klarer å montere i løpet av de x første timene på jobb en dag.
b) Bruk graftegner til å tegne grafen til f i et koordinatsystem.
Arne kan velge om han vil ha 9 kroner per pumpe han monterer, eller 190 kroner per time han jobber.c) Hvor mange timer må han jobbe på én dag for at det skal lønne seg å velge betaling per montert pumpe?
d) Hvor mange timer må han jobbe én dag for at forskjellen på lønn per pumpe og lønn per time skal bli størst mulig?

Det finnes mange ulike studieteknikker, utfordringen er ofte å finne de som fungerer best for deg. I oversikten under finner du enkelt de beste teknikkene.
Alle våre studietips er laget av vår superelev - med 6 i snitt fra vgs. Ingen av artiklene tar mer enn 5 minutter å lese - slik at du kan starte læringen så fort som mulig.
Du møter noe nytt for første gang
Du kobler den nye tingen med kunnskap du har fra før
Du repeter og styrker sammenhengene
Du bruker kunnskapen





Lineær regresjon.
Hvilken lineær funksjon passer best til tallene i tabellen? Her ser vi noen tall, og de kan være hentet fra for eksempel en måling i naturfag, eller fysikk, eller kjemi. Man har en størrelse x, og så har man en y.
Kanskje man tenker seg at det er en lineær sammenheng mellom de to.
Verdiene x og y, de punktene har vi forsøkt å plassere i et koordinatsystem. Vi ser null, to og en halv, det punktet der nede. Så har vi to, sju komma fem, ca. Her kommer fire, elleve komma ni, og seks, atten. Det med lineær regresjon skal vi etter hvert lære at man kan gjøre på data eller på kalkulator. Men det det egentlig er, er at vi prøver å finne den matematiske funksjonen, eller den rette linjen, som best passer til de dataene. Da er det egentlig sånn at man kan komme ganske langt bare med å prøve og feile. Hvis jeg hadde tegnet en graf her oppe, så hadde den kommet for høyt, så vi må ha den litt lenger ned. Vi ser nå nesten på kanten av linjalen at den ikke vil gå gjennom alle punktene. Hvis jeg skal gjøre dette, må jeg bare bruke skjønn og prøve å ta en linje, lage en linje som er omtrent riktig.
Så kanskje.
Den linjen der var ikke så aller verst. Ser at den er bra på de to første, og det tredje punktet er under, men til gjengjeld er det fjerde over, så det blir en slags gylden middelvei mellom de ulike punktene. Legg merke til at det skal være en rett linje, og ikke noe sånn Donald Duck-graf. Den rette linjen kan vi jo nå finne stigningstallet til.
Og vi kan også finne konstantleddet. Vi kan jo se på konstantleddet først, kanskje, for vi kan tenke i = a x + b. Vi ser jo her at den skjærer omtrent, det er det første punktet og det tyder på at konstantleddet er to komma fem.
Stigningstallet er litt mer jobb å finne, kanskje, men da må vi bruke forholdet mellom økning i y og økning i x.
Og da kan vi kalle økningen i y for delta y. Det er et litt sånn skremmende tegn, kanskje, men det er ikke mer enn at vi bare tenker på hvor mye har økt herfra og opp. Her nede var y to og en halv, og der oppe nå ligger jeg like under det punktet atten. Så det ser ut til at her oppe er det sytten, så fra to og en halv til sytten blir det fjorten og en halv.
Og den økningen skjedde mens x økte med to, fire, seks, og økningen da kaller vi delta x, som er lik seks, og så tar vi forholdet mellom økningen i y og økningen i x. Da får vi... Jeg bare gjør det her nede.
Akkurat det jeg gjør nå, kommer vi litt tilbake til senere i kurset.
Fjorten og en halv delt på seks.
Og da får jeg... da må jeg ta kalkulatoren.
Fjorten komma fem delt på seks.
To komma førtito.
Og det forteller at den funksjonen.
Vi har tenkt å finne ved hjelp av regresjon. Den ser ut til å være... Skal vi se, jeg skriver den her.
To komma førtifem... nei unnskyld, to komma førtito.
x +
To komma fem.
Det ble litt borte, men vi får sette en liten ring rundt den, kanskje.
Sånn, y =
Det gjorde vi manuelt fordi vi tegnet grafen, og så fant vi konstantleddet ved å se hvor grafen skjærte i aksen, og så fant vi stigningstallet ved å ta hvor mye x øker når x øker med en. Vi fant jo først hvor mye x økte med seks, og derfor måtte vi dele på seks.
Fordi det hadde blitt litt klønt å bare gjort det på et sånt bittelitt område her borte.
Derfor tok vi fjorten komma fem delt på seks. Helt til slutt har jeg tenkt å gjøre det samme på kalkulator, og akkurat hvordan man gjør det har jeg ikke tenkt å vise, men jeg skal rett og slett legge inn de tallene.
Så da legger jeg null, to, fire, seks.
Og så må jeg gjøre det sammen med tallene for y.
To komma fem, sju komma fem. Sånne muligheter er det på en kalkulator som har en sånn stor skjerm.
Og da må jeg velge noe som heter regg på kalkulatoren, på denne kalkulatoren her. Da får jeg opp at a er lik to komma fem fire fem, og b er lik to komma tre fire. Sånn at det som var en bedre verdi var altså y =
To komma fem fire fem x pluss to komma tre fire. Vi er altså ikke så veldig langt unna med den manuelle tilpasningen. Så regresjon er å finne den beste linjen, den linjen som passer best til målepunkter, kan vi si.


































Flott opplegg og undervisning😊
Tusen takk!
Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Bra undervisning!
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Meget bra!
Tusen takk. Veldig flink lærer. Gode forklaringer.
Helt topp :D
Bra side.
Kjempebra!😊
Bra side. Veldig gode forklaringer😊
Tror dette kommer til å redde meg på noen prøver fremover. Takk! :D
takk for hjelpen
Takk for læreren av denne siden. Det er utrolig en bra side, fikk meg mye. Tusen hjertelig takk
Kan trygt anbefale Arne Hovland! Beste læreren jeg har hatt i løpet av drøyt 20 år med utdanning.
takk for denne siden :D min 1T mattelærer snakker så monotont og gjør matte så kjedelig at interessen svinner vekk og jeg sovner etter 5 minutter.