×
VGS matematikk
1 - 2 - 3 klasse

Lær VGS matten fra A til Å
med de beste metodene

Enkelt å
holde fokus

Forstå det
vanskelige

Få god
oversikt

Øv på
riktig tema

Få hjelp når
du stopper opp

Anne-Lise Frivold Svendsen

Flott opplegg og undervisning😊

Karina Tellmann Marthinussen

Tusen takk!

Ruben Flatås

Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊

Vilde Ågotnes

Bra undervisning!

Hamdi A Ahmed

Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊

Halvard Balto

Meget bra!

Halil Ibrahim Keser

Tusen takk. Veldig flink lærer. Gode forklaringer.

Marte Forsberg

Helt topp :D

Jon Mills

Bra side.

Kirsti Beate Årsandøy

Kjempebra!😊

Mari Bertelsen

Bra side. Veldig gode forklaringer😊

Selma Voss

Tror dette kommer til å redde meg på noen prøver fremover. Takk! :D

Caja Magnussen

takk for hjelpen

Abdi Omar

Takk for læreren av denne siden. Det er utrolig en bra side, fikk meg mye. Tusen hjertelig takk

Olav Lunde Arneberg

Kan trygt anbefale Arne Hovland! Beste læreren jeg har hatt i løpet av drøyt 20 år med utdanning.

Daniel Gabrielsen

takk for denne siden :D min 1T mattelærer snakker så monotont og gjør matte så kjedelig at interessen svinner vekk og jeg sovner etter 5 minutter.

Kassi 17 år - har eksamen i R1 til våren.
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene...les mer
Liam 34 år - har eksamen i R2 til jul.
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet. Mattevideo er...les mer
Oda 16 år - har eksamen i 1T til våren.
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se...les mer
Nicolai 21 år - har eksamen i R2 til sommeren.
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Daniel 15 år - har eksamen i 1t til våren.
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
June 20 år - preppet til eksamen.
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med...les mer
Velg ditt fag
R2 er et studieretningsfag på Vg3-nivå. R2 står for "Realfaglig matematikk 2" og bygger videre på R1.
Hele læreplan fra A til Å
Videoundervsining alle temaer
Korte og effektive selvtester
Vi gjennomgår eksamen
Organiser temaene etter ønsket lærebok
Kapittelinndeling: Aschehoug R2
×
Organiser innholdet etter din lærebok
Organiser videoer med ønskede ikoner
Organiser selvtester med ønskede ikoner
Følger og rekker
, curr: r2, book: 2150
07:59
08:38
28:45
49:28
21:08
35:44
40:20
37:31
28:19
27:38
Integrasjon
, curr: r2, book: 2150
50:14
21:01
10:10
13:14
44:32
04:27
83:00
34:51
23:29
44:01
Trigonometri
, curr: r2, book: 2150
10:20
08:45
09:01
03:26
65:54
40:27
19:22
13:56
31:47
19:57
41:30
67:40
Modeller
, curr: r2, book: 2150
29:24
13:44
10:13
Romgeometri
, curr: r2, book: 2150
17:44
05:22
41:05
27:34
16:06
21:08
14:54
11:48
39:04
13:56
40:51
19:51
27:40
16:06
17:52
11:36
Eksamenstid 5 timer Del 1 (Uten hjelpemidler) skal leveres etter 2 timer. Del 2 (Med hjelpemidler) skal leveres etter senest 5 timer.
R2_eksm_3

Oppgåve 1 (4 poeng)

  Deriver funksjonane  
a) f(x)=3cosxf(x) = 3cosx  
b) g(x)=6sin(πx)+7g(x) = 6sin(\pi*x) + 7  
c) h(x)=3e(2x)sin(3x)h(x) = 3e^{(2x)}*sin(3x)

Oppgåve 2 (4 poeng)

  Bestem integralet 2xx24dx\int \frac{2x}{x^2 - 4} dx ved å bruke  
a) variabelskifte  
b) delbrøkoppspalting

Oppgåve 3 (4 poeng)

  Punkta A (1,-1,0), B(3,1,1), og C(0,0,0) er gitt.  
a) Bestem AB×AC\overrightarrow{AB}\times\overrightarrow{AC}. Bruk resultatet til å bestemme arealet av ΔABC\Delta ABC  
b) Bestem ABAC\overrightarrow{AB}*\overrightarrow{AC}. Bruk mellom anna dette resultatet til å bestemme arealet av ΔABC\Delta ABC

Oppgåve 4 (3 poeng)

 
Løys differensiallikninga y' = 6xy når y(0) = 2  

Oppgåve 5 (5 poeng)

  Ei rekkje er gitt ved Sn=1+3+5+7++anS_n = 1 + 3 + 5 + 7 +\ldots+ a_n    
a) Bestem a16a_{16} og S16S_{16}  
b) Forklar at rekkja er aritmetisk, og bruk dette til å finne eit uttrykk for ana_n og SnS_n.  
c) Bestem kor mange ledd rekkja minst må ha for at Sn>400{S_{n}} > {400}

Oppgåve 6 (2 poeng)

  Denne informasjonen er gitt om ein kontinuerleg funksjon f : • f(x)>0f(x) > 0 for alle xRx \in \mathbb{R}f(x)>0f(x) > 0 for alle x<,2><2,>x \in <\leftarrow , -2>\cup <2, \rightarrow >f(x)=0f'(x) = 0 for x = -2 og for x = 2 • f(x)=0f'(x) = 0 for x = 1 og for x = 3  
Lag ei skisse som viser korleis grafen til f kan sjå ut.

Oppgåve 7 (2 poeng)

   
Bruk induksjon til å bevise påstanden P(n):a+ak+ak2+ak3++akn1=akn1k1,nNP(n): a + ak + ak^2 + ak^3 +\ldots+ak^{n-1} = a*{\frac{k^n-1}{k-1}} , n\in \mathbb{N}
R2_eksm_4

Oppgåve 1 (4 poeng)

  Ein pasient får 8 mL av ein medisin kvar time. Den totale mengda medisin i kroppen t timar etter at medisineringa starta, er y(t) mL. I løpet av ein time skil kroppen ut 5 % av den totale medisinmengda.  
a) Forklar at y=80,05yy' = 8 - 0,05*y  
b) Vis at y(t)=160160e0,05ty(t) = 160 - 160e^{-0,05t} når y (0) = 0  
c) Bestem limty(t)\lim_{t\rightarrow \infty} y(t). Kommenter svaret.

Oppgåve 2 (6 poeng)

  Funksjonen f er gitt ved f(x)=12e0,5xsin(0,5x),x[0,4π]f(x) = 12e^{-0,5x}*sin(0,5x) , x \in[0, 4\pi]  
a) Teikn grafen til f . b) Bestem eventuelle topp- og botnpunkt på grafen til f. c) Bestem arealet som er avgrensa av grafen til f og x-aksen.

Oppgåve 3 (8 poeng)

  Skissa nedanfor viser ein pyramide OABCD som er plassert i eit romkoordinatsystem. Hjørna i pyramiden er O(0,0,0) , A(3,0,0) , B(3,3,0) , C(0,3,0) og D(0,0,4) R2_eksm_5  
a) Bestem ved rekning arealet av sideflata ABD i pyramiden.  
b) Sideflata ABD ligg i eit plan ?. Vis ved rekning at planet ? har likninga 4x + 3z - 12 = 0  
c) Bestem avstanden frå punktet O til planet ?.  
d) Bestem ved rekning vinkelen mellom dei to plana som sideflatene ABD og BCD ligg i.

Oppgåve 4 (6 poeng)

  Figuren nedanfor viser ein sirkelsektor OBC der C ligg i første kvadrant. Bogen BC er ein del av sirkelen med likning x2+y2=9x^2 + y^2 = 9. Punktet A har koordinatane (2,0) og OAC=90\angle OAC = 90^{\circ} R2_eksm_6  
a) Vis at koordinatane til C er 2,52,\sqrt{5}. Bestem likninga for den rette linja gjennom O og C.  
b) Når flatestykket F1F_1 blir dreidd 360° om x-aksen, får vi ei kjegle. Bestem volumet av denne kjegla ved hjelp av integralrekning.  
c) Når flatestykket F1F_1 blir dreidd 360° om x-aksen, får vi eit kulesegment. Bestem volumet av dette kulesegmentet ved hjelp av integralrekning.

Oppgåve 5 (6 poeng)

  På figuren er eit rektangel med sider x og y skrive inn i ein sirkel. Sirkelen har diameteren D. ?v er vinkelen mellom x og D. R2_eksm_7  
a) Forklar at omkretsen O til rektangelet kan skrivast som O(v) = 2Dcosv + 2Dsinv Bestem eit funksjonsuttrykk for arealet A(v) av rektangelet.  
b) Bruk O'(v) og vis at det rektangelet som har størst omkrets, er eit kvadrat. Bestem den største omkretsen av rektangelet uttrykt ved diameteren D.  
c) Bruk A'(v) og vis at det rektangelet som har størst areal, også er eit kvadrat. Bestem det største arealet av rektangelet uttrykt ved diameteren D.

Oppgåve 6 (6 poeng)

  Sierpi?ski-trekanten, som har fått namnet sitt etter den polske matematikaren Wac?aw Franciszek Sierpi?ski (1882–1969), lagar vi slik:  
1. Vi startar med ein likesida, svart trekant har areal A. Sjå figur 1. 2. Midtpunktet på kvar av sidene i trekanten er hjørna i ein ny kvit, likesida trekant. Denne kvite trekanten fjernar vi. Vi står da igjen med tre likesida, svarte trekantar. Sjå figur 2. 3. Vi gjentek denne prosessen med kvar av dei svarte trekantane. Sjå figurane 3–5. Vi tenkjer oss at prosessen blir utført uendeleg mange gonger. Den «gjennomhola» figuren vi da står igjen med, blir kalla Sierpi?ski-trekanten. Summen av areala som blir fjerna (dei kvite trekantane), er gitt ved rekkja A(14+316+964+27256+)A*({\frac{1}{4}}+{\frac{3}{16}}+{\frac{9}{64}}+{\frac{27}{256}}+\ldots)  
a) Bestem summen av rekkja ovanfor. Kva fortel svaret ditt om arealet av Sierpi?ski-trekanten?  
b) Sidene i trekanten i figur 1 er lik a. Forklar at omkretsane av dei svarte trekantane i figurane 25? ovanfor er høvesvis 332a,394a,3278a3*{\frac{3}{2}}*a, 3*{\frac{9}{4}}*a, 3*{\frac{27}{8}}*aog 38116a3*{\frac{81}{16}}*a  
c) Vi gjer prosessen som forklart i trinn 2 ovanfor n gonger. Forklar at omkretsen av dei svarte trekantane da er lik 3(32)na3*(\frac{3}{2})^n*a Forklar at 3(32)na3*(\frac{3}{2})^n*a \rightarrow \infty når nn \rightarrow \infty Kva fortel det om omkretsen til Sierpi?ski-trekanten?
Gratis Prøvesmak
Superteknikker
En til en veiledning
R2
 - Kapittelinndeling: Aschehoug R2 (oppdatert læreplan)
 - Integrasjon
 - Bruk av det bestemte integralet
×
04:34
Teori 1
Enheten på aksene og arealet under grafen - Dimensjonsanalyse.
×
02:11
Teori 2
Å finne areal ved bestemt integral. R2_05_03_2
06:29
Teori 3
Arealet under graf, med geogebra. R2_05_03_7
07:29
Oppgave 1
Fra et vannmagasin forsvinner v(t)v(t) liter vann per minutt, der v(t)=3000e0,02tv(t) = 3000 \cdot e^{-0,02\cdot t}. Hvor mange liter forsvinner på én time? r2-2022_02_03_oppg1_23248_2091-2211
09:41
Oppgave 2
Bestemt integral når grafen er helt eller delvis under x-aksen med CAS/Geogebra. Gitt funksjonen f(x)=x25f(x) = x^2-5.

a) Regn ut 03f(x)  dx\int_0^3 f(x) \; \mathrm{d}x

b) Bestem arealet avrgenset av grafen ff, x-aksen og linjene x=0x=0 og x=3x=3. (Vi lærer å bruke en smart kommando i CAS.)

08:00
Oppgave 3

a) Gitt to tall aa og bb, slik at a<ba < b. Hva forteller likningen abf(x)  dx=2\int_a^b f(x) \; \mathrm{d}x = -2?

b) Gitt funksjonen g(x)=x24  ,  Df=[  0,>g(x) = x^2 -4 \; ,\; D_f = \left[ \; 0, \rightarrow \right >, bestem bb slik at 0bg(x)  dx=2\int_0^b g(x) \; \mathrm{d}x = -2.

07:31
Oppgave 4
En funksjon F(t)F(t) er definert F(t)=0tf(x)dx  ,  DF=<0  ,  35>F(t)=\int_0^t f(x) \mathrm{d}x \; , \; D_F = \left < 0 \; , \; 35 \right >, der grafen til f(x)f(x) er gitt på tavla.

a) Tegn en skisse av grafen til F(t)F(t).

b) Bestem toppunktet og nullpunktet til F(t)F(t).

r2-2022_02_03_oppg4_23153_2091-2225
06:37
Oppgave 5
Grafen til en funksjon f(x)f(x) er tegnet på tavla.

a) Bestem arealet avgrenset av grafen, x-aksen og linjene x=30x=30 og x=75x=75

b) Regn ut de bestemte integralene.

1) 3060f(x)dx\int_30^60 f(x) \mathrm{d}x

2) 030f(x)dx\int_0^30 f(x) \mathrm{d}x

3) 075f(x)dx\int_0^75 f(x) \mathrm{d}x

c) Bestem tallet aa slik at 0af(x)dx=0\int_0^a f(x) \mathrm{d}x = 0.

05:14
Oppgave 6
Bestem arealet mellom grafene til f(x)=x+4f(x)=\sqrt{x+4} og g(x)=x2g(x)=x^2.
Skjul video ▼
Vis video ▲
Selvtester og oppgaver for mengdetrening
10 sekunders quiz
Eksamensoppgaver
×
Hvilken metode brukes for å beregne arealet under en kurve?
Derivasjon
Lever svar
Integrasjon
Lever svar
Multiplikasjon
Lever svar
00:00
Kan integrasjon brukes til å summere små biter av areal?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikkert
Lever svar
00:04
Er det mulig å integrere ulike funksjoner?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare lineære
Lever svar
00:07
Finnes det funksjoner med periodiske egenskaper?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i geometri
Lever svar
00:24
Kan man bruke integrasjon for å finne areal over et gitt intervall?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare for negative intervaller
Lever svar
00:29
Hva kalles prosessen for å finne en antiderivert?
Derivasjon
Lever svar
Integrasjon
Lever svar
Ingen av delene
Lever svar
00:44
Er integrasjon og derivasjon omvendte prosesser?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i visse tilfeller
Lever svar
00:50
Kan desimaler være viktige ved angivelse av grenser for integrasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare ved hele tall
Lever svar
00:54
Må man spesifisere intervallgrenser nøyaktig for integrasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare for negative tall
Lever svar
00:56
Kan integraler representere geometriske størrelser?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:04
Kan man justere integrasjonsgrenser etter behov?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare ved spesielle funksjoner
Lever svar
01:16
Kan integralet av en periodisk funksjon over en hel periode være null?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Alltid positivt
Lever svar
01:23
Kan et integral bli null selv om funksjonen har positive og negative verdier?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare om funksjonen er konstant
Lever svar
01:24
Er det mulig å integrere nye funksjoner når som helst?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare hvis funksjonen er lineær
Lever svar
02:00
Må man alltid vurdere funksjonens definisjonsområde før man integrerer?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Ikke nødvendig
Lever svar
02:07
Krever matematisk notasjon ofte presis formatering?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare ved komplekse funksjoner
Lever svar
02:16
Kan små endringer i notasjonen endre resultatet?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun ved store endringer
Lever svar
02:31
Er ln(x) kun definert for x større enn 0?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i visse tilfeller
Lever svar
02:33
Er integrasjon over intervallet [0,1] en vanlig praksis i matematikk?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Sjeldent
Lever svar
02:48
Kan en funksjon være udefinert i deler av integrasjonsintervallet?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare hvis x < 0
Lever svar
02:56
Kan funksjoner med singulariteter gi problemer under integrasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Av og til
Lever svar
03:03
Kan nullpunkter av og til skape utfordringer i et integral?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i statistikk
Lever svar
03:06
Er negative integralsvar mulig?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare ved diskrete funksjoner
Lever svar
03:28
Kan avrunding påvirke tolkningen av integrasjonsresultat?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Av og til
Lever svar
03:33
Kan flere desimaler gi mer presise integrasjonsresultater?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Alltid samme verdi
Lever svar
03:43
Kan man ofte justere presisjon i digitale verktøy?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Av og til
Lever svar
03:47
Kan integrasjon av en funksjon gi et brøkresultat?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare ved lineære funksjoner
Lever svar
03:51
Kan man integrere mellom to ulike funksjoner for å finne området mellom dem?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i 3D
Lever svar
04:18
Er det vanlig å kalle ulike funksjoner for f og g?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun i programmering
Lever svar
04:30
Kan man bruke svært små intervaller for å unngå problemer ved integrasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Ukjent
Lever svar
04:37
Kan man finne skjæringspunkter mellom funksjoner for å avgrense et areal?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Ikke med integrasjon
Lever svar
04:42
Kan man velge nye grenser for integrasjon basert på skjæringspunkter?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun ved polynom
Lever svar
04:50
Er det mulig å plotte flere integraler samtidig i et verktøy?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun ett om gangen
Lever svar
04:55
Kan digitale verktøy automatisk finne skjæringspunkter?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun i spesielle tilfeller
Lever svar
05:14
Heter møtepunktet mellom to grafer ofte et skjæringspunkt?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun for polynomer
Lever svar
05:16
Kan man justere integrasjonsgrenser etter å ha funnet et skjæringspunkt?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare hvis funksjonene er lineære
Lever svar
05:38
Kan nøyaktige tall fra et skjæringspunkt brukes i integrasjonsberegning?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Irrelevant
Lever svar
05:45
Kan desimaler som 1.75 brukes som grenser i en integralberegning?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare heltall
Lever svar
05:55
Er det mulig å spesifisere flere desimaler for å få mer nøyaktig integrasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare én desimal
Lever svar
05:57
Kan større grenser gi et større areal under en funksjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Det blir alltid likt
Lever svar
05:59
Kan man velge fleksible start- og sluttpunkter for integrasjon i et grafverktøy?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
06:07
Kan presise desimaler være avgjørende for nøyaktig arealberegning?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Ikke viktig
Lever svar
06:11
Kan integrasjon mellom to grafer gi et positivt tall?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Av og til
Lever svar
06:19
Brukes integrasjon for å finne arealer under en kurve?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
00:00
Er et bestemt integral definert mellom to grenser?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Noen ganger
Lever svar
00:06
Kan et bestemt integral beskrive området mellom to x-verdier?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
00:17
Vises et areal under en kurve ofte som et skravert felt?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Av og til
Lever svar
00:36
Er en antiderivert ofte kalt en arealfunksjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Sjeldent
Lever svar
00:39
Viser en arealfunksjon arealet fra null til x?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i spesielle tilfeller
Lever svar
00:52
Brukes b ofte som øvre grense i et bestemt integral?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikker
Lever svar
00:55
Er den deriverte av en arealfunksjon lik den opprinnelige funksjonen?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Av og til
Lever svar
00:59
Hører en funksjon og dens antideriverte naturlig sammen?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:10
Må man trekke fra arealet opp til A for å finne arealet mellom A og B?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kanskje
Lever svar
01:11
Kan man fjerne uønskede deler av et areal ved å trekke dem fra i integralet?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Noen ganger
Lever svar
01:21
Er arealet mellom A og B lik antiderivert(B) minus antiderivert(A)?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:33
Kan bestemte integraler brukes på konkrete funksjoner?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare teoretisk
Lever svar
02:00
Hva er roten av 4?
2
Lever svar
3
Lever svar
4
Lever svar
00:00
Betyr "å vurdere" å bedømme kvaliteten?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
00:16
Er "jepp" et uformelt ja?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kanskje
Lever svar
00:41
Kan man vurdere en besvarelses kvalitet ved å se på den?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Alltid feil
Lever svar
00:42
Er det mulig å oppdage feil i en løsning ved nøye gjennomgang?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare av og til
Lever svar
00:46
Er sinusverdien til en vinkel lik y-koordinaten på enhetssirkelen?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare for spesielle vinkler
Lever svar
00:58
Bør man vektlegge både positive og negative sider ved vurdering?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:31
Kan Pythagoras’ setning brukes på rettvinklete trekanter?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun med spesielle vinkler
Lever svar
01:51
Er (3,4,5) et kjent Pythagoras-talltripel?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare (2,3,4)
Lever svar
02:33
Er sinus og cosinus like store ved 45 grader?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i radianer
Lever svar
03:26
Kan delvis riktige svar vise forståelse?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare hvis alt er riktig
Lever svar
04:04
Vi har en (positiv) funksjon f(x) og har også funnet en antiderivert funksjon F(x) . Hvordan finner vi arealet avgrenset av x-aksen, grafen til f og linjene x = a og x = b, der a < b ?
F(a) - F(b)
Lever svar
F(b) - F(a)
Lever svar
Kan ikke finne arealet uten å kjenne integrasjonskonstanten C.
Lever svar
×
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Tilbakestill oppgaven som uløst