Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Vilde Ågotnes
Bra undervisning!
Hamdi A Ahmed
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene...les mer
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene.
Mattevideo har hjulpet meg med å Forstå, ved gode forklaringer og muligheten til å pause underveis i videoene. Jeg har også brukt mattevideo til å løse oppgaver. Før hadde jeg problemer med fremgangsmåten ved oppgaveløsning, men nå har jeg lært dette. Hos mattevideo gjennomgår jeg oppgaver fra hvert kapittel, deretter bruker jeg samme fremgangsmåte på oppgavene fra læreverket.
Hvis du er privatist, anbefaler jeg å bruke mattevideo kapittel for kapittel. Først ser du gjennomgangen av teorien, og deretter prøver du deg på oppgavene (løsningen ligger ute). Dersom du har en lærer i faget, er det kanskje ikke nødvendig å se absolutt alle videoene. Da kan du hoppe rett til de emnene du trenger å lære mer om, eller til oppgavene som han gjennomgår. Absolutt å anbefale. Jeg har lært masse, og fått hjelp før prøver.
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet. Mattevideo er...les mer
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet.
Mattevideo er genialt fordi man kan gå tilbake å se eksempler om og om igjen til man skjønner det. Man kan også bla tilbake til "enklere" relevant pensum hvis man trenger det. Jeg har brukt mattevideo i stedet for forelesninger på universitetet, rett og slett fordi jeg kan følge mitt eget tempo og gå igjennom pensum når jeg trenger det.
Jeg anbefaler å bruke mattevideo på følgende måte: Lag en oversikt over hva du trenger å lære for å bestå eksamen. Sett deretter opp oversikt en i en økende vanskelighetsgrad. Bruk eksempler i boka kombinert med eksempler i videoene. Når du har sett en video, så regn deg gjennom oppgavene du har tilgjengelig. Er du i tvil om du har skjønt det, så se videoen på nytt. Når man har kommet gjennom pensum, så kan man bruke videoene til repetisjon. Denne læreren er tilgjengelig hele døgnet, og blir aldri frustrert hvis du ikke skjønner noe de første gangene pensum gjennomgås:-)
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se...les mer
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se om dette kunne være en enklere måte å lære matematikk på.
Jeg har brukt mattevideo på flere måter. Jeg så gjennom temaer på mattevideo kvelden før læreren min gikk gjennom det på skolen. Da kunne jeg litt om temaet på forhånd, fikk mer ut av timen, og hang bedre med enn før. Ellers brukte jeg også mattevideo før og under prøver. Jeg så gjennom videoer 3-4 dager før prøven, noterte viktige forklaringer og oppgaver, og brukte notatene slik at jeg kunne gå tilbake på mattevideo og se videoer under selve prøven (når det var lov å ha med hjelpemidler så klart).
Jeg vil anbefale andre elever å bruke mattevideo på samme måte, da dette fungerte bra for meg. Mattevideo er en god side, med en flink og motivert lærer. Om du sliter med faget på skolen, kan mattevideo være til stor hjelp, du kan se videoer så mange ganger du vil, uten å henge etter! Anbefales til alle:)
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Jeg bruker mattevideo når jeg gjør lekser, for å repetere regnemetoder, eller gjennomgår vanskelige temaer jeg sliter litt med. R2 er et vanskelig fag, med det hjelper meg å repetere temaer og regnemetoder i mitt eget tempo, siden jeg kan se videoene flere ganger og sette læreren på pause når jeg vil.
Mattevideo er en tjeneste som er bra hvis du står litt fast i pensum. Du kan se videoene i alle mattefagene fra 1P til R2. Man kan gå igjennom pensum i sitt eget tempo, og se videoene så mange ganger man vil helt til man skjønner det. I tillegg er det ikke så dyrt, så det er verdt å prøve en måned.
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp i mattematikk. To ganger i uka tar jeg turen til en videregående skole for ekstra undervisning, men jeg føler at timene der ikke holder, da mine krav til karakterer er på lik linje med de som faktisk går 1. vgs. Derfor måtte jeg ha et tilleggsverktøy, og dermed fant jeg mattevideo.
Jeg har brukt mattevideo hovedsaklig til to ting;
1. Introduksjon til nye temaer. Jeg har brukt mattevideo til å ta en titt på nye temaer før timen, slik at når læreren faktisk går gjennom temaene blir læringen mye enklere. Etter timen bruker jeg også mattevideo til å drille meg selv flere ganger på det vi gjennomgikk. På denne måten ligger jeg et skritt foran de andre.
2. Ta igjen tapt undervisning. Hvis du er borte fra timen på grunn av f. eks sykdom, kan du få den samme tavleundervisningen på mattevideo som de andre hadde i timen. Jeg spør bare klassekameratene mine om hva de gikk gjennom i timen, og finner det på mattevideo. Dette er definitivt det smarteste valget jeg har gjort når det gjelder matte, start med det nå istedenfor å sløve rundt når du heller kan forbedre deg i det morsomste faget på skolen!
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med...les mer
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med. Han var nok flink i matte, men hadde vanskeligheter med å undervise oss som måtte ha det inn med teskje.
Jeg brukte læreboka kombinert med mattevideo. Først fant jeg temaene jeg slet mest med i boken og prøvde å løse de enkleste oppgavene. Om jeg slet, lette jeg dem opp på mattevideo. Der så jeg videoer med eksempeloppgaver, gjerne den samme videoen om og om igjen. Da videoene var sett, prøvde jeg å løse liknende oppgaver fra boken. Jeg gikk aldri videre til vanskeligere oppgaver før det grunnleggende satt. Dette gjentok jeg noen ganger i uka, og det virket fantastisk for meg.
TIPS: du kommer ikke langt om du ikke har god greie på det grunnleggende, så gå aldri videre på vanskeligere oppgaver før du har full Forståelse for grunnkunnskapen. For meg, og for mange andre, går mattematikk fort i glemmeboken. Derfor gjenntok jeg denne prossessen et par ganger i uka, slik at det til slutt satt som et skudd.
Det beste var at jeg på eksamen faktisk forstod en del oppgaver som jeg ikke hadde løst før, fordi grunnleggende kunnskap var på plass og jeg kunne bruke logisk tankegang på nye temaer. Mange sier at matte er logisk, man må bare knekke koden. Jeg er langt i fra noen ekspert, men for første gang i mitt liv som elev følte jeg at jeg klarte dette litt på egenhånd, og det er takket være enkle, tydelige og strukturerte videoer på mattevideo.no. Jeg bestod til slutt matteeksamen med glans, uten en eneste lærer fysisk i nærheten. Lykke til alle i samme sko! Matte kan faktisk trenes.
Eksamenstid 5 timer
Del 1 (Uten hjelpemidler) skal leveres etter 2 timer.
Del 2 (Med hjelpemidler) skal leveres etter senest 5 timer.
Oppgåve 1 (4 poeng)
Deriver funksjonane
a) f(x)=3cosx
b) g(x)=6sin(π∗x)+7
c) h(x)=3e(2x)∗sin(3x)
Oppgåve 2 (4 poeng)
Bestem integralet ∫x2−42xdx ved å bruke
a) variabelskifte
b) delbrøkoppspalting
Oppgåve 3 (4 poeng)
Punkta A (1,-1,0), B(3,1,1), og C(0,0,0) er gitt.
a) Bestem AB×AC. Bruk resultatet til å bestemme arealet av ΔABC
b) Bestem AB∗AC. Bruk mellom anna dette resultatet til å bestemme arealet av ΔABC
Oppgåve 4 (3 poeng)
Løys differensiallikninga
y' = 6xy når y(0) = 2
Oppgåve 5 (5 poeng)
Ei rekkje er gitt ved
Sn=1+3+5+7+…+an
a) Bestem a16 og S16
b) Forklar at rekkja er aritmetisk, og bruk dette til å finne eit uttrykk for an og Sn.
c) Bestem kor mange ledd rekkja minst må ha for at Sn>400
Oppgåve 6 (2 poeng)
Denne informasjonen er gitt om ein kontinuerleg funksjon f :
• f(x)>0 for alle x∈R
• f(x)>0 for alle x∈<←,−2>∪<2,→>
• f′(x)=0 for x = -2 og for x = 2
• f′(x)=0 for x = 1 og for x = 3
Lag ei skisse som viser korleis grafen til f kan sjå ut.
Oppgåve 7 (2 poeng)
Bruk induksjon til å bevise påstanden
P(n):a+ak+ak2+ak3+…+akn−1=a∗k−1kn−1,n∈N
Oppgåve 1 (4 poeng)
Ein pasient får 8 mL av ein medisin kvar time. Den totale mengda medisin i kroppen t timar etter at medisineringa starta, er y(t) mL. I løpet av ein time skil kroppen ut 5 % av den totale medisinmengda.
a) Forklar at
y′=8−0,05∗y
b) Vis at y(t)=160−160e−0,05t når y (0) = 0
c) Bestem limt→∞y(t). Kommenter svaret.
Oppgåve 2 (6 poeng)
Funksjonen f er gitt ved
f(x)=12e−0,5x∗sin(0,5x),x∈[0,4π]
a) Teikn grafen til f .
b) Bestem eventuelle topp- og botnpunkt på grafen til f.
c) Bestem arealet som er avgrensa av grafen til f og x-aksen.
Oppgåve 3 (8 poeng)
Skissa nedanfor viser ein pyramide OABCD som er plassert i eit romkoordinatsystem.
Hjørna i pyramiden er O(0,0,0) , A(3,0,0) , B(3,3,0) , C(0,3,0) og D(0,0,4)
a) Bestem ved rekning arealet av sideflata ABD i pyramiden.
b) Sideflata ABD ligg i eit plan ?.
Vis ved rekning at planet ? har likninga
4x + 3z - 12 = 0
c) Bestem avstanden frå punktet O til planet ?.
d) Bestem ved rekning vinkelen mellom dei to plana som sideflatene ABD og BCD ligg i.
Oppgåve 4 (6 poeng)
Figuren nedanfor viser ein sirkelsektor OBC der C ligg i første kvadrant. Bogen BC er ein del av sirkelen med likning x2+y2=9. Punktet A har koordinatane (2,0) og ∠OAC=90∘
a) Vis at koordinatane til C er 2,5.
Bestem likninga for den rette linja gjennom O og C.
b) Når flatestykket F1 blir dreidd 360° om x-aksen, får vi ei kjegle.
Bestem volumet av denne kjegla ved hjelp av integralrekning.
c) Når flatestykket F1 blir dreidd 360° om x-aksen, får vi eit kulesegment.
Bestem volumet av dette kulesegmentet ved hjelp av integralrekning.
Oppgåve 5 (6 poeng)
På figuren er eit rektangel med sider x og y skrive inn i ein sirkel. Sirkelen har diameteren D. ?v er vinkelen mellom x og D.
a) Forklar at omkretsen O til rektangelet kan skrivast som
O(v) = 2Dcosv + 2Dsinv
Bestem eit funksjonsuttrykk for arealet A(v) av rektangelet.
b) Bruk O'(v) og vis at det rektangelet som har størst omkrets, er eit kvadrat.
Bestem den største omkretsen av rektangelet uttrykt ved diameteren D.
c) Bruk A'(v) og vis at det rektangelet som har størst areal, også er eit kvadrat.
Bestem det største arealet av rektangelet uttrykt ved diameteren D.
Oppgåve 6 (6 poeng)
Sierpi?ski-trekanten, som har fått namnet sitt etter den polske matematikaren Wac?aw Franciszek Sierpi?ski (1882–1969), lagar vi slik:
1. Vi startar med ein likesida, svart trekant har areal A. Sjå figur 1.
2. Midtpunktet på kvar av sidene i trekanten er hjørna i ein ny kvit, likesida trekant. Denne kvite trekanten fjernar vi. Vi står da igjen med tre likesida, svarte trekantar. Sjå figur 2.
3. Vi gjentek denne prosessen med kvar av dei svarte trekantane. Sjå figurane 3–5. Vi tenkjer oss at prosessen blir utført uendeleg mange gonger. Den «gjennomhola» figuren vi da står igjen med, blir kalla Sierpi?ski-trekanten.
Summen av areala som blir fjerna (dei kvite trekantane), er gitt ved rekkja
A∗(41+163+649+25627+…)
a) Bestem summen av rekkja ovanfor.
Kva fortel svaret ditt om arealet av Sierpi?ski-trekanten?
b) Sidene i trekanten i figur 1 er lik a.
Forklar at omkretsane av dei svarte trekantane i figurane 25? ovanfor er høvesvis
3∗23∗a,3∗49∗a,3∗827∗aog 3∗1681∗a
c) Vi gjer prosessen som forklart i trinn 2 ovanfor n gonger. Forklar at omkretsen av dei svarte trekantane da er lik 3∗(23)n∗a
Forklar at 3∗(23)n∗a→∞ når n→∞
Kva fortel det om omkretsen til Sierpi?ski-trekanten?
Det finnes mange ulike studieteknikker, utfordringen er ofte å finne de som fungerer best for deg. I oversikten under finner du enkelt de beste teknikkene.
Alle våre studietips er laget av vår superelev - med 6 i snitt fra vgs. Ingen av artiklene tar mer enn 5 minutter å lese - slik at du kan starte læringen så fort som mulig.
Hva skjer i hjernen når du lærer?
Du møter noe nytt for første gang
Du kobler den nye tingen med kunnskap du har fra før
I denne videoen skal vi se på hvordan vi kan finne arealene under en graf.
+
Quiz section 0
Brukes integrasjon for å finne arealer under en kurve?
↻
Vet ikke
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Oppsummer det viktigste på 1-2-3, klikk her for 10 sekunders quiz
Oppsummer det viktigste på 1-2-3
00:06
Mellom to x-verdier ved hjelp av integrasjon, bestemt integral.
+
Quiz section 1
Er et bestemt integral definert mellom to grenser?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Noen ganger
Lever svar
00:17
Og da er det sånn at det arealet som er skrevet her. Nå skal vi kanskje skrive at her har vi da en funksjon som heter da. Og så har vi et skravert område der, og det er jo egentlig sånn at siden det går ifra null til b, så kan vi si at det skal levere et område vi ser nå.
+
Quiz section 2
Kan et bestemt integral beskrive området mellom to x-verdier?
↻
Vet ikke
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
00:36
Med de rutene der.
+
Quiz section 3
Vises et areal under en kurve ofte som et skravert felt?
↻
Av og til
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
00:39
Det representerer arealfunksjonen, og den har vi i en tidligere video kalt a og x. Men vi kan også kalle den F med stor F.
+
Quiz section 4
Er en antiderivert ofte kalt en arealfunksjon?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Sjeldent
Lever svar
00:52
Og så kan vi si at det vi ser der, det er [..].
+
Quiz section 5
Viser en arealfunksjon arealet fra null til x?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i spesielle tilfeller
Lever svar
00:55
Bort til b.
+
Quiz section 6
Brukes b ofte som øvre grense i et bestemt integral?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikker
Lever svar
00:59
Så har i alle funksjonen generelt sett er da sånn at den deriverte til den funksjonen blir nettopp f. Så arealfunksjonen er en antiderivert.
+
Quiz section 7
Er den deriverte av en arealfunksjon lik den opprinnelige funksjonen?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Av og til
Lever svar
01:10
Til funksjon.
+
Quiz section 8
Hører en funksjon og dens antideriverte naturlig sammen?
↻
Vet ikke
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
01:11
{skip} Men hvis vi nå ønsker å finne arealet mellom A og B, så må vi jo ta bort noe. Da må vi jo ta bort.
+
Quiz section 9
Må man trekke fra arealet opp til A for å finne arealet mellom A og B?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Kanskje
Lever svar
01:21
Noe jeg nå skal skravere snart. Da har jeg tenkt å skravere det den veien, så det blir liksom f av a fordi jeg ville ta bort mellom null og.
+
Quiz section 10
Kan man fjerne uønskede deler av et areal ved å trekke dem fra i integralet?
↻
Noen ganger
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
01:33
Vi skal ikke ha med det greiene der. Vi skal bare ha det der, og da ser vi at arealet under grafen mellom x = A og x = B er det samme som arealfunksjonen til B minus arealfunksjonen bort til A. Hvis vi skal se en skriveform for det samme, så er det altså det bestemte integralet mellom A og B av f(x) dx.
+
Quiz section 11
Er arealet mellom A og B lik antiderivert(B) minus antiderivert(A)?
↻
Vet ikke
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
02:00
Foreløpig får vi ikke regnet på funksjoner, så jeg vil anbefale dere å se den neste videoen, for da tar vi og regner konkret på en funksjon.
+
Quiz section 12
Kan bestemte integraler brukes på konkrete funksjoner?
Hvilken metode brukes for å beregne arealet under en kurve?
Derivasjon
Lever svar
Integrasjon
Lever svar
Multiplikasjon
Lever svar
00:00
Kan integrasjon brukes til å summere små biter av areal?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikkert
Lever svar
00:04
Er det mulig å integrere ulike funksjoner?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare lineære
Lever svar
00:07
Finnes det funksjoner med periodiske egenskaper?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i geometri
Lever svar
00:24
Kan man bruke integrasjon for å finne areal over et gitt intervall?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare for negative intervaller
Lever svar
00:29
Hva kalles prosessen for å finne en antiderivert?
Derivasjon
Lever svar
Integrasjon
Lever svar
Ingen av delene
Lever svar
00:44
Er integrasjon og derivasjon omvendte prosesser?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i visse tilfeller
Lever svar
00:50
Kan desimaler være viktige ved angivelse av grenser for integrasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare ved hele tall
Lever svar
00:54
Må man spesifisere intervallgrenser nøyaktig for integrasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare for negative tall
Lever svar
00:56
Kan integraler representere geometriske størrelser?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:04
Kan man justere integrasjonsgrenser etter behov?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare ved spesielle funksjoner
Lever svar
01:16
Kan integralet av en periodisk funksjon over en hel periode være null?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Alltid positivt
Lever svar
01:23
Kan et integral bli null selv om funksjonen har positive og negative verdier?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare om funksjonen er konstant
Lever svar
01:24
Er det mulig å integrere nye funksjoner når som helst?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare hvis funksjonen er lineær
Lever svar
02:00
Må man alltid vurdere funksjonens definisjonsområde før man integrerer?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Ikke nødvendig
Lever svar
02:07
Krever matematisk notasjon ofte presis formatering?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare ved komplekse funksjoner
Lever svar
02:16
Kan små endringer i notasjonen endre resultatet?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun ved store endringer
Lever svar
02:31
Er ln(x) kun definert for x større enn 0?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i visse tilfeller
Lever svar
02:33
Er integrasjon over intervallet [0,1] en vanlig praksis i matematikk?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Sjeldent
Lever svar
02:48
Kan en funksjon være udefinert i deler av integrasjonsintervallet?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare hvis x < 0
Lever svar
02:56
Kan funksjoner med singulariteter gi problemer under integrasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Av og til
Lever svar
03:03
Kan nullpunkter av og til skape utfordringer i et integral?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i statistikk
Lever svar
03:06
Er negative integralsvar mulig?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare ved diskrete funksjoner
Lever svar
03:28
Kan avrunding påvirke tolkningen av integrasjonsresultat?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Av og til
Lever svar
03:33
Kan flere desimaler gi mer presise integrasjonsresultater?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Alltid samme verdi
Lever svar
03:43
Kan man ofte justere presisjon i digitale verktøy?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Av og til
Lever svar
03:47
Kan integrasjon av en funksjon gi et brøkresultat?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare ved lineære funksjoner
Lever svar
03:51
Kan man integrere mellom to ulike funksjoner for å finne området mellom dem?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i 3D
Lever svar
04:18
Er det vanlig å kalle ulike funksjoner for f og g?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun i programmering
Lever svar
04:30
Kan man bruke svært små intervaller for å unngå problemer ved integrasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Ukjent
Lever svar
04:37
Kan man finne skjæringspunkter mellom funksjoner for å avgrense et areal?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Ikke med integrasjon
Lever svar
04:42
Kan man velge nye grenser for integrasjon basert på skjæringspunkter?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun ved polynom
Lever svar
04:50
Er det mulig å plotte flere integraler samtidig i et verktøy?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun ett om gangen
Lever svar
04:55
Kan digitale verktøy automatisk finne skjæringspunkter?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun i spesielle tilfeller
Lever svar
05:14
Heter møtepunktet mellom to grafer ofte et skjæringspunkt?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun for polynomer
Lever svar
05:16
Kan man justere integrasjonsgrenser etter å ha funnet et skjæringspunkt?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare hvis funksjonene er lineære
Lever svar
05:38
Kan nøyaktige tall fra et skjæringspunkt brukes i integrasjonsberegning?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Irrelevant
Lever svar
05:45
Kan desimaler som 1.75 brukes som grenser i en integralberegning?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare heltall
Lever svar
05:55
Er det mulig å spesifisere flere desimaler for å få mer nøyaktig integrasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare én desimal
Lever svar
05:57
Kan større grenser gi et større areal under en funksjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Det blir alltid likt
Lever svar
05:59
Kan man velge fleksible start- og sluttpunkter for integrasjon i et grafverktøy?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
06:07
Kan presise desimaler være avgjørende for nøyaktig arealberegning?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Ikke viktig
Lever svar
06:11
Kan integrasjon mellom to grafer gi et positivt tall?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Av og til
Lever svar
06:19
Brukes integrasjon for å finne arealer under en kurve?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
00:00
Er et bestemt integral definert mellom to grenser?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Noen ganger
Lever svar
00:06
Kan et bestemt integral beskrive området mellom to x-verdier?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
00:17
Vises et areal under en kurve ofte som et skravert felt?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Av og til
Lever svar
00:36
Er en antiderivert ofte kalt en arealfunksjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Sjeldent
Lever svar
00:39
Viser en arealfunksjon arealet fra null til x?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i spesielle tilfeller
Lever svar
00:52
Brukes b ofte som øvre grense i et bestemt integral?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikker
Lever svar
00:55
Er den deriverte av en arealfunksjon lik den opprinnelige funksjonen?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Av og til
Lever svar
00:59
Hører en funksjon og dens antideriverte naturlig sammen?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:10
Må man trekke fra arealet opp til A for å finne arealet mellom A og B?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kanskje
Lever svar
01:11
Kan man fjerne uønskede deler av et areal ved å trekke dem fra i integralet?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Noen ganger
Lever svar
01:21
Er arealet mellom A og B lik antiderivert(B) minus antiderivert(A)?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:33
Kan bestemte integraler brukes på konkrete funksjoner?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare teoretisk
Lever svar
02:00
Hva er roten av 4?
2
Lever svar
3
Lever svar
4
Lever svar
00:00
Betyr "å vurdere" å bedømme kvaliteten?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
00:16
Er "jepp" et uformelt ja?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kanskje
Lever svar
00:41
Kan man vurdere en besvarelses kvalitet ved å se på den?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Alltid feil
Lever svar
00:42
Er det mulig å oppdage feil i en løsning ved nøye gjennomgang?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare av og til
Lever svar
00:46
Er sinusverdien til en vinkel lik y-koordinaten på enhetssirkelen?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare for spesielle vinkler
Lever svar
00:58
Bør man vektlegge både positive og negative sider ved vurdering?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:31
Kan Pythagoras’ setning brukes på rettvinklete trekanter?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun med spesielle vinkler
Lever svar
01:51
Er (3,4,5) et kjent Pythagoras-talltripel?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare (2,3,4)
Lever svar
02:33
Er sinus og cosinus like store ved 45 grader?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i radianer
Lever svar
03:26
Kan delvis riktige svar vise forståelse?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare hvis alt er riktig
Lever svar
04:04
Vi har en (positiv) funksjon f(x) og har også funnet en antiderivert funksjon F(x) . Hvordan finner vi arealet avgrenset av x-aksen, grafen til f og linjene x = a og x = b, der a < b ?
F(a) - F(b)
Lever svar
F(b) - F(a)
Lever svar
Kan ikke finne arealet uten å kjenne integrasjonskonstanten C.
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Da blir de slutt minus start. Siden F(b) er større enn F(b) vil arealet være positivt.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Flott opplegg og undervisning😊
Tusen takk!
Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Bra undervisning!
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Meget bra!
Tusen takk. Veldig flink lærer. Gode forklaringer.
Helt topp :D
Bra side.
Kjempebra!😊
Bra side. Veldig gode forklaringer😊
Tror dette kommer til å redde meg på noen prøver fremover. Takk! :D
takk for hjelpen
Takk for læreren av denne siden. Det er utrolig en bra side, fikk meg mye. Tusen hjertelig takk
Kan trygt anbefale Arne Hovland! Beste læreren jeg har hatt i løpet av drøyt 20 år med utdanning.
takk for denne siden :D min 1T mattelærer snakker så monotont og gjør matte så kjedelig at interessen svinner vekk og jeg sovner etter 5 minutter.