Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Vilde Ågotnes
Bra undervisning!
Hamdi A Ahmed
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene...les mer
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene.
Mattevideo har hjulpet meg med å Forstå, ved gode forklaringer og muligheten til å pause underveis i videoene. Jeg har også brukt mattevideo til å løse oppgaver. Før hadde jeg problemer med fremgangsmåten ved oppgaveløsning, men nå har jeg lært dette. Hos mattevideo gjennomgår jeg oppgaver fra hvert kapittel, deretter bruker jeg samme fremgangsmåte på oppgavene fra læreverket.
Hvis du er privatist, anbefaler jeg å bruke mattevideo kapittel for kapittel. Først ser du gjennomgangen av teorien, og deretter prøver du deg på oppgavene (løsningen ligger ute). Dersom du har en lærer i faget, er det kanskje ikke nødvendig å se absolutt alle videoene. Da kan du hoppe rett til de emnene du trenger å lære mer om, eller til oppgavene som han gjennomgår. Absolutt å anbefale. Jeg har lært masse, og fått hjelp før prøver.
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet. Mattevideo er...les mer
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet.
Mattevideo er genialt fordi man kan gå tilbake å se eksempler om og om igjen til man skjønner det. Man kan også bla tilbake til "enklere" relevant pensum hvis man trenger det. Jeg har brukt mattevideo i stedet for forelesninger på universitetet, rett og slett fordi jeg kan følge mitt eget tempo og gå igjennom pensum når jeg trenger det.
Jeg anbefaler å bruke mattevideo på følgende måte: Lag en oversikt over hva du trenger å lære for å bestå eksamen. Sett deretter opp oversikt en i en økende vanskelighetsgrad. Bruk eksempler i boka kombinert med eksempler i videoene. Når du har sett en video, så regn deg gjennom oppgavene du har tilgjengelig. Er du i tvil om du har skjønt det, så se videoen på nytt. Når man har kommet gjennom pensum, så kan man bruke videoene til repetisjon. Denne læreren er tilgjengelig hele døgnet, og blir aldri frustrert hvis du ikke skjønner noe de første gangene pensum gjennomgås:-)
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se...les mer
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se om dette kunne være en enklere måte å lære matematikk på.
Jeg har brukt mattevideo på flere måter. Jeg så gjennom temaer på mattevideo kvelden før læreren min gikk gjennom det på skolen. Da kunne jeg litt om temaet på forhånd, fikk mer ut av timen, og hang bedre med enn før. Ellers brukte jeg også mattevideo før og under prøver. Jeg så gjennom videoer 3-4 dager før prøven, noterte viktige forklaringer og oppgaver, og brukte notatene slik at jeg kunne gå tilbake på mattevideo og se videoer under selve prøven (når det var lov å ha med hjelpemidler så klart).
Jeg vil anbefale andre elever å bruke mattevideo på samme måte, da dette fungerte bra for meg. Mattevideo er en god side, med en flink og motivert lærer. Om du sliter med faget på skolen, kan mattevideo være til stor hjelp, du kan se videoer så mange ganger du vil, uten å henge etter! Anbefales til alle:)
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Jeg bruker mattevideo når jeg gjør lekser, for å repetere regnemetoder, eller gjennomgår vanskelige temaer jeg sliter litt med. R2 er et vanskelig fag, med det hjelper meg å repetere temaer og regnemetoder i mitt eget tempo, siden jeg kan se videoene flere ganger og sette læreren på pause når jeg vil.
Mattevideo er en tjeneste som er bra hvis du står litt fast i pensum. Du kan se videoene i alle mattefagene fra 1P til R2. Man kan gå igjennom pensum i sitt eget tempo, og se videoene så mange ganger man vil helt til man skjønner det. I tillegg er det ikke så dyrt, så det er verdt å prøve en måned.
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp i mattematikk. To ganger i uka tar jeg turen til en videregående skole for ekstra undervisning, men jeg føler at timene der ikke holder, da mine krav til karakterer er på lik linje med de som faktisk går 1. vgs. Derfor måtte jeg ha et tilleggsverktøy, og dermed fant jeg mattevideo.
Jeg har brukt mattevideo hovedsaklig til to ting;
1. Introduksjon til nye temaer. Jeg har brukt mattevideo til å ta en titt på nye temaer før timen, slik at når læreren faktisk går gjennom temaene blir læringen mye enklere. Etter timen bruker jeg også mattevideo til å drille meg selv flere ganger på det vi gjennomgikk. På denne måten ligger jeg et skritt foran de andre.
2. Ta igjen tapt undervisning. Hvis du er borte fra timen på grunn av f. eks sykdom, kan du få den samme tavleundervisningen på mattevideo som de andre hadde i timen. Jeg spør bare klassekameratene mine om hva de gikk gjennom i timen, og finner det på mattevideo. Dette er definitivt det smarteste valget jeg har gjort når det gjelder matte, start med det nå istedenfor å sløve rundt når du heller kan forbedre deg i det morsomste faget på skolen!
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med...les mer
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med. Han var nok flink i matte, men hadde vanskeligheter med å undervise oss som måtte ha det inn med teskje.
Jeg brukte læreboka kombinert med mattevideo. Først fant jeg temaene jeg slet mest med i boken og prøvde å løse de enkleste oppgavene. Om jeg slet, lette jeg dem opp på mattevideo. Der så jeg videoer med eksempeloppgaver, gjerne den samme videoen om og om igjen. Da videoene var sett, prøvde jeg å løse liknende oppgaver fra boken. Jeg gikk aldri videre til vanskeligere oppgaver før det grunnleggende satt. Dette gjentok jeg noen ganger i uka, og det virket fantastisk for meg.
TIPS: du kommer ikke langt om du ikke har god greie på det grunnleggende, så gå aldri videre på vanskeligere oppgaver før du har full Forståelse for grunnkunnskapen. For meg, og for mange andre, går mattematikk fort i glemmeboken. Derfor gjenntok jeg denne prossessen et par ganger i uka, slik at det til slutt satt som et skudd.
Det beste var at jeg på eksamen faktisk forstod en del oppgaver som jeg ikke hadde løst før, fordi grunnleggende kunnskap var på plass og jeg kunne bruke logisk tankegang på nye temaer. Mange sier at matte er logisk, man må bare knekke koden. Jeg er langt i fra noen ekspert, men for første gang i mitt liv som elev følte jeg at jeg klarte dette litt på egenhånd, og det er takket være enkle, tydelige og strukturerte videoer på mattevideo.no. Jeg bestod til slutt matteeksamen med glans, uten en eneste lærer fysisk i nærheten. Lykke til alle i samme sko! Matte kan faktisk trenes.
Eksamenstid 5 timer
Del 1 (Uten hjelpemidler) skal leveres etter 2 timer.
Del 2 (Med hjelpemidler) skal leveres etter senest 5 timer.
Oppgåve 1 (4 poeng)
Deriver funksjonane
a) f(x)=3cosx
b) g(x)=6sin(π∗x)+7
c) h(x)=3e(2x)∗sin(3x)
Oppgåve 2 (4 poeng)
Bestem integralet ∫x2−42xdx ved å bruke
a) variabelskifte
b) delbrøkoppspalting
Oppgåve 3 (4 poeng)
Punkta A (1,-1,0), B(3,1,1), og C(0,0,0) er gitt.
a) Bestem AB×AC. Bruk resultatet til å bestemme arealet av ΔABC
b) Bestem AB∗AC. Bruk mellom anna dette resultatet til å bestemme arealet av ΔABC
Oppgåve 4 (3 poeng)
Løys differensiallikninga
y' = 6xy når y(0) = 2
Oppgåve 5 (5 poeng)
Ei rekkje er gitt ved
Sn=1+3+5+7+…+an
a) Bestem a16 og S16
b) Forklar at rekkja er aritmetisk, og bruk dette til å finne eit uttrykk for an og Sn.
c) Bestem kor mange ledd rekkja minst må ha for at Sn>400
Oppgåve 6 (2 poeng)
Denne informasjonen er gitt om ein kontinuerleg funksjon f :
• f(x)>0 for alle x∈R
• f(x)>0 for alle x∈<←,−2>∪<2,→>
• f′(x)=0 for x = -2 og for x = 2
• f′(x)=0 for x = 1 og for x = 3
Lag ei skisse som viser korleis grafen til f kan sjå ut.
Oppgåve 7 (2 poeng)
Bruk induksjon til å bevise påstanden
P(n):a+ak+ak2+ak3+…+akn−1=a∗k−1kn−1,n∈N
Oppgåve 1 (4 poeng)
Ein pasient får 8 mL av ein medisin kvar time. Den totale mengda medisin i kroppen t timar etter at medisineringa starta, er y(t) mL. I løpet av ein time skil kroppen ut 5 % av den totale medisinmengda.
a) Forklar at
y′=8−0,05∗y
b) Vis at y(t)=160−160e−0,05t når y (0) = 0
c) Bestem limt→∞y(t). Kommenter svaret.
Oppgåve 2 (6 poeng)
Funksjonen f er gitt ved
f(x)=12e−0,5x∗sin(0,5x),x∈[0,4π]
a) Teikn grafen til f .
b) Bestem eventuelle topp- og botnpunkt på grafen til f.
c) Bestem arealet som er avgrensa av grafen til f og x-aksen.
Oppgåve 3 (8 poeng)
Skissa nedanfor viser ein pyramide OABCD som er plassert i eit romkoordinatsystem.
Hjørna i pyramiden er O(0,0,0) , A(3,0,0) , B(3,3,0) , C(0,3,0) og D(0,0,4)
a) Bestem ved rekning arealet av sideflata ABD i pyramiden.
b) Sideflata ABD ligg i eit plan ?.
Vis ved rekning at planet ? har likninga
4x + 3z - 12 = 0
c) Bestem avstanden frå punktet O til planet ?.
d) Bestem ved rekning vinkelen mellom dei to plana som sideflatene ABD og BCD ligg i.
Oppgåve 4 (6 poeng)
Figuren nedanfor viser ein sirkelsektor OBC der C ligg i første kvadrant. Bogen BC er ein del av sirkelen med likning x2+y2=9. Punktet A har koordinatane (2,0) og ∠OAC=90∘
a) Vis at koordinatane til C er 2,5.
Bestem likninga for den rette linja gjennom O og C.
b) Når flatestykket F1 blir dreidd 360° om x-aksen, får vi ei kjegle.
Bestem volumet av denne kjegla ved hjelp av integralrekning.
c) Når flatestykket F1 blir dreidd 360° om x-aksen, får vi eit kulesegment.
Bestem volumet av dette kulesegmentet ved hjelp av integralrekning.
Oppgåve 5 (6 poeng)
På figuren er eit rektangel med sider x og y skrive inn i ein sirkel. Sirkelen har diameteren D. ?v er vinkelen mellom x og D.
a) Forklar at omkretsen O til rektangelet kan skrivast som
O(v) = 2Dcosv + 2Dsinv
Bestem eit funksjonsuttrykk for arealet A(v) av rektangelet.
b) Bruk O'(v) og vis at det rektangelet som har størst omkrets, er eit kvadrat.
Bestem den største omkretsen av rektangelet uttrykt ved diameteren D.
c) Bruk A'(v) og vis at det rektangelet som har størst areal, også er eit kvadrat.
Bestem det største arealet av rektangelet uttrykt ved diameteren D.
Oppgåve 6 (6 poeng)
Sierpi?ski-trekanten, som har fått namnet sitt etter den polske matematikaren Wac?aw Franciszek Sierpi?ski (1882–1969), lagar vi slik:
1. Vi startar med ein likesida, svart trekant har areal A. Sjå figur 1.
2. Midtpunktet på kvar av sidene i trekanten er hjørna i ein ny kvit, likesida trekant. Denne kvite trekanten fjernar vi. Vi står da igjen med tre likesida, svarte trekantar. Sjå figur 2.
3. Vi gjentek denne prosessen med kvar av dei svarte trekantane. Sjå figurane 3–5. Vi tenkjer oss at prosessen blir utført uendeleg mange gonger. Den «gjennomhola» figuren vi da står igjen med, blir kalla Sierpi?ski-trekanten.
Summen av areala som blir fjerna (dei kvite trekantane), er gitt ved rekkja
A∗(41+163+649+25627+…)
a) Bestem summen av rekkja ovanfor.
Kva fortel svaret ditt om arealet av Sierpi?ski-trekanten?
b) Sidene i trekanten i figur 1 er lik a.
Forklar at omkretsane av dei svarte trekantane i figurane 25? ovanfor er høvesvis
3∗23∗a,3∗49∗a,3∗827∗aog 3∗1681∗a
c) Vi gjer prosessen som forklart i trinn 2 ovanfor n gonger. Forklar at omkretsen av dei svarte trekantane da er lik 3∗(23)n∗a
Forklar at 3∗(23)n∗a→∞ når n→∞
Kva fortel det om omkretsen til Sierpi?ski-trekanten?
Det finnes mange ulike studieteknikker, utfordringen er ofte å finne de som fungerer best for deg. I oversikten under finner du enkelt de beste teknikkene.
Alle våre studietips er laget av vår superelev - med 6 i snitt fra vgs. Ingen av artiklene tar mer enn 5 minutter å lese - slik at du kan starte læringen så fort som mulig.
Hva skjer i hjernen når du lærer?
Du møter noe nytt for første gang
Du kobler den nye tingen med kunnskap du har fra før
Omdreiningsflater - hva det er og hvorfor formelen blir som den blir.
×
×
00:00
Omdreiningsflater. Hva er det for noe?
+
Quiz section 0
Hva kalles en flate som dannes ved rotasjon rundt en akse?
↻
En sylinder
Lever svar
En plan kurve
Lever svar
Omdreiningsflate
Lever svar
Oppsummer det viktigste på 1-2-3, klikk her for 10 sekunders quiz
Oppsummer det viktigste på 1-2-3
00:04
Og hvordan regner man ut?
+
Quiz section 1
Hva tematiseres i dette avsnittet?
↻
Gjennomsnittsfart
Lever svar
Oversetting av funksjoner
Lever svar
Beregning av flateareal
Lever svar
00:07
Og arealet der.
+
Quiz section 2
Hva er det snakk om i dette avsnittet?
↻
Linjestykket av en funksjon
Lever svar
Arealet til en omdreiningsflate
Lever svar
Derivasjon av parametre
Lever svar
00:12
Omdreiningsflater, hvis vi har en funksjon f av x slik du ser nå.
+
Quiz section 3
Hva slags funksjon nevnes i avsnittet?
↻
f(x)
Lever svar
g'(x)
Lever svar
Konstant funksjon
Lever svar
00:18
Og så dreier vi den for eksempel tre hundre og seksti grader om x-aksen. Og da vil vi få, vi skal snart se at den blir, en flate avgrenset av den omdreide grafen og linjene x lik a og x = b. Det må jo være noen slags grenser der. Skal vi se.
+
Quiz section 4
Hvor mange grader roterer vi et eksempel rundt x-aksen?
↻
90
Lever svar
360
Lever svar
180
Lever svar
00:36
Da ser det slik ut.
+
Quiz section 5
Hva beskrives i denne delen?
↻
Hvordan du kalkulerer en integralgrense
Lever svar
Hvordan summetegn skrives
Lever svar
Hvordan flaten ser ut
Lever svar
00:38
Der ser du at x = x = [..]. Ser du på x-aksen, og i området mellom der da har du fått grafen, og så ser du at det blir en sånn overflate der.
+
Quiz section 6
Hva blir dannet rundt x-aksen ifølge beskrivelsen?
↻
En trekant
Lever svar
En overflate
Lever svar
En polygon
Lever svar
00:53
Hvordan gjør vi det for å regne ut arealet av noe slikt?
+
Quiz section 7
Hvilket hovedspørsmål stilles her?
↻
Hvordan finne nullpunkter?
Lever svar
Hvordan beregne arealet?
Lever svar
Hvordan multiplisere funksjoner?
Lever svar
00:56
Vel, det vi gjør er at vi deler opp i skiver eller ringer. Der ser du en slik ring da.
+
Quiz section 8
Hvilken metode nevnes for å dele opp figuren?
↻
I sirkler med sentrum i origo
Lever svar
I skiver eller ringer
Lever svar
I polygoner
Lever svar
01:07
Så må vi summere arealet av alle de ringene.
+
Quiz section 9
Hva må gjøres med arealene til alle ringene?
↻
Subtraheres
Lever svar
Divideres
Lever svar
Summeres
Lever svar
01:11
Og når vi lar Delta X gå mot null, betyr det tykkelsen på de ringene. Det skal vi komme tilbake til etterpå.
+
Quiz section 10
Hva representerer Delta X her?
↻
Avstanden mellom to punkter
Lever svar
Tykkelsen på ringene
Lever svar
Summen av radier
Lever svar
01:19
Da blir summen et integral. Dette er jo noe som går igjen noen ganger i det kapittelet vi er i nå.
+
Quiz section 11
Hva blir summen et eksempel på?
↻
En polynomfunksjon
Lever svar
Et integral
Lever svar
En brøk
Lever svar
01:28
Vi kan starte med å se på arealet av en ring. Der har vi funksjonen, og så ser vi bare den ene ringen, og da ser du at...
+
Quiz section 12
Hva studeres først i dette avsnittet?
↻
Arealet av en ring
Lever svar
Lengden av x-aksen
Lever svar
Volumet av en sylinder
Lever svar
01:37
Den har en viss tykkelse, men hvis du hadde klippet den ringen der, ville den på en måte fått en litt rar form, men nesten som et rektangel på en måte.
+
Quiz section 13
Hva sammenlignes den klippede ringen med?
↻
Et rektangel
Lever svar
En sirkel
Lever svar
En trekant
Lever svar
01:49
Omkretsarna [..], og så kan du se bredden. Men det blir faktisk en Delta S som på en måte er buelengden til under grafen. Og her er buelengden, og den rette linjen ligner hverandre, så det er ikke så lett å se forskjell. [..] Du ser vi har brukt Pytagoras for å finne hypotenusen i den trekanten du ser på toppen der, og den er tilnærmet lik buelengden. Hvis Delta X er liten, hvis det er en tynn ring, er det veldig viktig.
+
Quiz section 14
Hvilken geometrisk metode nevnes for å finne hypotenusen?
↻
Geogebra
Lever svar
Taylor-rekke
Lever svar
Pytagoras
Lever svar
02:24
Og så kan vi gjøre det du ser der. Dette har vi snakket om i en annen video. Det er litt triksing med uttrykk.
+
Quiz section 15
Hva er nevnt som vi har sett i en annen video?
↻
Polynomdivisjon
Lever svar
Faktorisering
Lever svar
Triksing med uttrykk
Lever svar
02:32
Omkretsen. Hvis du tenker at du har en ring, den ser jo litt ut som en sirkel. Det betyr to pi, ren formel for omkretsen til en sirkel. Da blir det to ganger pi ganger f av x, fordi radiusen i den sirkelen, da må vi forutsette at vi har en x-verdi her (jeg peker nå). Da blir høyden radiusen f av x. Men det kommer jo litt an på hvilken ring vi mener, og det skal vi ta litt grundigere nå. Areal har ring nummer i.
+
Quiz section 16
Hvilken formel for omkrets brukes som utgangspunkt?
↻
4 * pi * radius^2
Lever svar
pi * radius^2
Lever svar
2 * pi * radius
Lever svar
03:04
Der ser du, hvis du tenker oss at vi har kanskje a et eller annet sted som ikke er vist, og b et eller annet sted borti der, og så har vi delt opp i mange slike småbiter med tykkelse Delta X i og X i pluss én, ser du på tegningen, men...
+
Quiz section 17
Hva har vi delt opp intervallet i?
↻
Bare ett punkt
Lever svar
Store segmenter
Lever svar
Små biter med tykkelse Delta X
Lever svar
03:22
Delta av omkrets kan vi [..] bu-lengder.
+
Quiz section 18
Hva kan omkretsen knyttes til ifølge avsnittet?
↻
Kvadratrot
Lever svar
Buelengder
Lever svar
Volumberegning
Lever svar
03:26
Da ser du at vi egentlig bare brukte uttrykket for omkrets som vi allerede hadde funnet, men da puttet jeg inn x i stjerne [..], for at du ser på tegningen et eller annet sted mellom x i og x i pluss én, og så har jeg valgt å bruke en x-verdi til å definere...
+
Quiz section 19
Hvilket tidligere funn brukes her?
↻
Uttrykket for masse
Lever svar
Uttrykket for volum
Lever svar
Uttrykket for omkrets
Lever svar
03:46
Radien f av x i stjerne.
+
Quiz section 20
Hva er radien definert som i dette avsnittet?
↻
Konstant
Lever svar
f av x i stjerne
Lever svar
Tallet pi
Lever svar
03:49
Og dette er også et slikt triks man gjorde med Riemann-summer, for det har ikke så mye å si hvordan x i stjerne er. Hvis Delta X er veldig, veldig liten, så blir det ett fett, for å si det slik.
+
Quiz section 21
Hvilken type sum er dette knyttet til?
↻
Riemann-sum
Lever svar
Geometrisk sum
Lever svar
Algebraisk sum
Lever svar
04:03
Og det som er gjort her, er at jeg bare har brukt uttrykket for omkretsen, to pi f av x. Du ser det står først, og så kommer uttrykket for buelengden her bak.
+
Quiz section 22
Hvilket produkt er nevnt i formelen?
↻
2 pi delt på x
Lever svar
2 pi f(x) ganget med buelengden
Lever svar
3 pi f(x) ganget med volumet
Lever svar
04:17
Og det vi må gjøre, er at vi må summere alle ringene. Nå ser du bare én ring på tegningen. Jeg orker ikke lage en figur med masse ringer, men du kan tenke deg at det er mange, mange ringer etter hverandre.
+
Quiz section 23
Hva må vi gjøre med alle ringene ifølge avsnittet?
↻
Dele dem opp
Lever svar
Trekke dem fra hverandre
Lever svar
Summere dem
Lever svar
04:27
Som da danner hele omdreiningsflaten.
+
Quiz section 24
Hva danner alle ringene til sammen?
↻
Hele omdreiningsflaten
Lever svar
En trekant
Lever svar
En enkel sirkel
Lever svar
04:33
Og siden Delta X = [..], får vi starta på a og sluttet på b. Hvis vi da deler opp i uendelig mange, så hvis n er uendelig stor, blir Delta X fryktelig, fryktelig liten.
+
Quiz section 25
Hvor strekker x-verdiene seg fra?
↻
Fra a til b
Lever svar
Fra 0 til 10
Lever svar
Fra b til a
Lever svar
04:50
Og vi skal også summere. Da ser du summetegn og lim Delta X går mot null, og så er det igjen bare kopi og lim inn av det som stod her oppe ned dit.
+
Quiz section 26
Hva illustrerer summetegnet og grenseverdien?
↻
At vi finner en gjennomsnittlig hastighet
Lever svar
Overgangen til et integral
Lever svar
At vi bruker brøk
Lever svar
05:01
Men.
+
Quiz section 27
Hva signaliserer dette korte ordet i avsnittet?
↻
At vi endrer tema fullstendig
Lever svar
At vi avslutter emnet
Lever svar
At det kommer en ny betraktning
Lever svar
05:03
Et par betraktninger. Den grenseverdien lim Delta X skal mot null.
+
Quiz section 28
Hva skal Delta X gå mot ifølge avsnittet?
↻
Null
Lever svar
Uendelig
Lever svar
Én
Lever svar
05:08
Det blir litt rart, den Delta X som skulle stå under der i den brøken du ser der, er jo nettopp den deriverte.
+
Quiz section 29
Hva representerer den deriverte her?
↻
Et antall ringer
Lever svar
Et volum
Lever svar
Stigningstallet til tangenten
Lever svar
05:17
Delta for Delta X er gjennomsnittlig vekstfart, kan du si. Og den gjennomsnittlige vekstfarten blir stigningstallet til tangenten når Delta X er liten nok. Punkt to: Dette er en Riemann-sum som vi allerede har antydet, og fordi det er en Riemann-sum, kan vi bytte ut summetegnene med integrasjonstegn. Vips, så har vi fått formelen for arealet til en slik omdreiningsflate.
+
Quiz section 30
Hvilken sum kan vi bytte ut med et integrasjonstegn?
Dette resultatet tilsier at når Gabriels horn blir uendelig langt, er limitverdien til hornets volum lik π, mens overflatearealet vokser seg større og større mot uendelighet. Illustrasjonen nedenfor oppgaven beskriver det praktiske paradokset om Gabriels horn, som går ut på at det trengs en uendelig mengde maling for å male hele overflatearealet til hornet, mens man kan helle en endelig mengde maling nedi hornet for å fylle dets volum.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Figur 1 nedenfor viser grafen til funksjonen f gitt ved
f(x)=x1,x∈[1,a]
Vi dreier grafen til f 360o om x-aksen. Vi får da fram et omdreiningslegeme som vist på figur 2.
a) Bestem volumet V(a) av omdreiningslegemet.
b) Bestem ∫1af(x)dx. omdreiningslegemet har overflateareal O(a). Forklar at O(a) > ∫1af(x)dx.
c) Vi lar a→∞ Det omdreiningslegemet vi da får, kalles Gabriels horn.
Bestem lima→∞O(a) og lima→∞V(a) dersom grenseverdiene eksisterer. kommenter svarene.
(1−a1)
Lever svar
π(1−a1)
Lever svar
aπ
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Flott opplegg og undervisning😊
Tusen takk!
Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Bra undervisning!
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Meget bra!
Tusen takk. Veldig flink lærer. Gode forklaringer.
Helt topp :D
Bra side.
Kjempebra!😊
Bra side. Veldig gode forklaringer😊
Tror dette kommer til å redde meg på noen prøver fremover. Takk! :D
takk for hjelpen
Takk for læreren av denne siden. Det er utrolig en bra side, fikk meg mye. Tusen hjertelig takk
Kan trygt anbefale Arne Hovland! Beste læreren jeg har hatt i løpet av drøyt 20 år med utdanning.
takk for denne siden :D min 1T mattelærer snakker så monotont og gjør matte så kjedelig at interessen svinner vekk og jeg sovner etter 5 minutter.