Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Vilde Ågotnes
Bra undervisning!
Hamdi A Ahmed
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene...les mer
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene.
Mattevideo har hjulpet meg med å Forstå, ved gode forklaringer og muligheten til å pause underveis i videoene. Jeg har også brukt mattevideo til å løse oppgaver. Før hadde jeg problemer med fremgangsmåten ved oppgaveløsning, men nå har jeg lært dette. Hos mattevideo gjennomgår jeg oppgaver fra hvert kapittel, deretter bruker jeg samme fremgangsmåte på oppgavene fra læreverket.
Hvis du er privatist, anbefaler jeg å bruke mattevideo kapittel for kapittel. Først ser du gjennomgangen av teorien, og deretter prøver du deg på oppgavene (løsningen ligger ute). Dersom du har en lærer i faget, er det kanskje ikke nødvendig å se absolutt alle videoene. Da kan du hoppe rett til de emnene du trenger å lære mer om, eller til oppgavene som han gjennomgår. Absolutt å anbefale. Jeg har lært masse, og fått hjelp før prøver.
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet. Mattevideo er...les mer
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet.
Mattevideo er genialt fordi man kan gå tilbake å se eksempler om og om igjen til man skjønner det. Man kan også bla tilbake til "enklere" relevant pensum hvis man trenger det. Jeg har brukt mattevideo i stedet for forelesninger på universitetet, rett og slett fordi jeg kan følge mitt eget tempo og gå igjennom pensum når jeg trenger det.
Jeg anbefaler å bruke mattevideo på følgende måte: Lag en oversikt over hva du trenger å lære for å bestå eksamen. Sett deretter opp oversikt en i en økende vanskelighetsgrad. Bruk eksempler i boka kombinert med eksempler i videoene. Når du har sett en video, så regn deg gjennom oppgavene du har tilgjengelig. Er du i tvil om du har skjønt det, så se videoen på nytt. Når man har kommet gjennom pensum, så kan man bruke videoene til repetisjon. Denne læreren er tilgjengelig hele døgnet, og blir aldri frustrert hvis du ikke skjønner noe de første gangene pensum gjennomgås:-)
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se...les mer
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se om dette kunne være en enklere måte å lære matematikk på.
Jeg har brukt mattevideo på flere måter. Jeg så gjennom temaer på mattevideo kvelden før læreren min gikk gjennom det på skolen. Da kunne jeg litt om temaet på forhånd, fikk mer ut av timen, og hang bedre med enn før. Ellers brukte jeg også mattevideo før og under prøver. Jeg så gjennom videoer 3-4 dager før prøven, noterte viktige forklaringer og oppgaver, og brukte notatene slik at jeg kunne gå tilbake på mattevideo og se videoer under selve prøven (når det var lov å ha med hjelpemidler så klart).
Jeg vil anbefale andre elever å bruke mattevideo på samme måte, da dette fungerte bra for meg. Mattevideo er en god side, med en flink og motivert lærer. Om du sliter med faget på skolen, kan mattevideo være til stor hjelp, du kan se videoer så mange ganger du vil, uten å henge etter! Anbefales til alle:)
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Jeg bruker mattevideo når jeg gjør lekser, for å repetere regnemetoder, eller gjennomgår vanskelige temaer jeg sliter litt med. R2 er et vanskelig fag, med det hjelper meg å repetere temaer og regnemetoder i mitt eget tempo, siden jeg kan se videoene flere ganger og sette læreren på pause når jeg vil.
Mattevideo er en tjeneste som er bra hvis du står litt fast i pensum. Du kan se videoene i alle mattefagene fra 1P til R2. Man kan gå igjennom pensum i sitt eget tempo, og se videoene så mange ganger man vil helt til man skjønner det. I tillegg er det ikke så dyrt, så det er verdt å prøve en måned.
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp i mattematikk. To ganger i uka tar jeg turen til en videregående skole for ekstra undervisning, men jeg føler at timene der ikke holder, da mine krav til karakterer er på lik linje med de som faktisk går 1. vgs. Derfor måtte jeg ha et tilleggsverktøy, og dermed fant jeg mattevideo.
Jeg har brukt mattevideo hovedsaklig til to ting;
1. Introduksjon til nye temaer. Jeg har brukt mattevideo til å ta en titt på nye temaer før timen, slik at når læreren faktisk går gjennom temaene blir læringen mye enklere. Etter timen bruker jeg også mattevideo til å drille meg selv flere ganger på det vi gjennomgikk. På denne måten ligger jeg et skritt foran de andre.
2. Ta igjen tapt undervisning. Hvis du er borte fra timen på grunn av f. eks sykdom, kan du få den samme tavleundervisningen på mattevideo som de andre hadde i timen. Jeg spør bare klassekameratene mine om hva de gikk gjennom i timen, og finner det på mattevideo. Dette er definitivt det smarteste valget jeg har gjort når det gjelder matte, start med det nå istedenfor å sløve rundt når du heller kan forbedre deg i det morsomste faget på skolen!
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med...les mer
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med. Han var nok flink i matte, men hadde vanskeligheter med å undervise oss som måtte ha det inn med teskje.
Jeg brukte læreboka kombinert med mattevideo. Først fant jeg temaene jeg slet mest med i boken og prøvde å løse de enkleste oppgavene. Om jeg slet, lette jeg dem opp på mattevideo. Der så jeg videoer med eksempeloppgaver, gjerne den samme videoen om og om igjen. Da videoene var sett, prøvde jeg å løse liknende oppgaver fra boken. Jeg gikk aldri videre til vanskeligere oppgaver før det grunnleggende satt. Dette gjentok jeg noen ganger i uka, og det virket fantastisk for meg.
TIPS: du kommer ikke langt om du ikke har god greie på det grunnleggende, så gå aldri videre på vanskeligere oppgaver før du har full Forståelse for grunnkunnskapen. For meg, og for mange andre, går mattematikk fort i glemmeboken. Derfor gjenntok jeg denne prossessen et par ganger i uka, slik at det til slutt satt som et skudd.
Det beste var at jeg på eksamen faktisk forstod en del oppgaver som jeg ikke hadde løst før, fordi grunnleggende kunnskap var på plass og jeg kunne bruke logisk tankegang på nye temaer. Mange sier at matte er logisk, man må bare knekke koden. Jeg er langt i fra noen ekspert, men for første gang i mitt liv som elev følte jeg at jeg klarte dette litt på egenhånd, og det er takket være enkle, tydelige og strukturerte videoer på mattevideo.no. Jeg bestod til slutt matteeksamen med glans, uten en eneste lærer fysisk i nærheten. Lykke til alle i samme sko! Matte kan faktisk trenes.
Eksamenstid 5 timer
Del 1 (Uten hjelpemidler) skal leveres etter 2 timer.
Del 2 (Med hjelpemidler) skal leveres etter senest 5 timer.
Oppgåve 1 (4 poeng)
Deriver funksjonane
a) f(x)=3cosx
b) g(x)=6sin(π∗x)+7
c) h(x)=3e(2x)∗sin(3x)
Oppgåve 2 (4 poeng)
Bestem integralet ∫x2−42xdx ved å bruke
a) variabelskifte
b) delbrøkoppspalting
Oppgåve 3 (4 poeng)
Punkta A (1,-1,0), B(3,1,1), og C(0,0,0) er gitt.
a) Bestem AB×AC. Bruk resultatet til å bestemme arealet av ΔABC
b) Bestem AB∗AC. Bruk mellom anna dette resultatet til å bestemme arealet av ΔABC
Oppgåve 4 (3 poeng)
Løys differensiallikninga
y' = 6xy når y(0) = 2
Oppgåve 5 (5 poeng)
Ei rekkje er gitt ved
Sn=1+3+5+7+…+an
a) Bestem a16 og S16
b) Forklar at rekkja er aritmetisk, og bruk dette til å finne eit uttrykk for an og Sn.
c) Bestem kor mange ledd rekkja minst må ha for at Sn>400
Oppgåve 6 (2 poeng)
Denne informasjonen er gitt om ein kontinuerleg funksjon f :
• f(x)>0 for alle x∈R
• f(x)>0 for alle x∈<←,−2>∪<2,→>
• f′(x)=0 for x = -2 og for x = 2
• f′(x)=0 for x = 1 og for x = 3
Lag ei skisse som viser korleis grafen til f kan sjå ut.
Oppgåve 7 (2 poeng)
Bruk induksjon til å bevise påstanden
P(n):a+ak+ak2+ak3+…+akn−1=a∗k−1kn−1,n∈N
Oppgåve 1 (4 poeng)
Ein pasient får 8 mL av ein medisin kvar time. Den totale mengda medisin i kroppen t timar etter at medisineringa starta, er y(t) mL. I løpet av ein time skil kroppen ut 5 % av den totale medisinmengda.
a) Forklar at
y′=8−0,05∗y
b) Vis at y(t)=160−160e−0,05t når y (0) = 0
c) Bestem limt→∞y(t). Kommenter svaret.
Oppgåve 2 (6 poeng)
Funksjonen f er gitt ved
f(x)=12e−0,5x∗sin(0,5x),x∈[0,4π]
a) Teikn grafen til f .
b) Bestem eventuelle topp- og botnpunkt på grafen til f.
c) Bestem arealet som er avgrensa av grafen til f og x-aksen.
Oppgåve 3 (8 poeng)
Skissa nedanfor viser ein pyramide OABCD som er plassert i eit romkoordinatsystem.
Hjørna i pyramiden er O(0,0,0) , A(3,0,0) , B(3,3,0) , C(0,3,0) og D(0,0,4)
a) Bestem ved rekning arealet av sideflata ABD i pyramiden.
b) Sideflata ABD ligg i eit plan ?.
Vis ved rekning at planet ? har likninga
4x + 3z - 12 = 0
c) Bestem avstanden frå punktet O til planet ?.
d) Bestem ved rekning vinkelen mellom dei to plana som sideflatene ABD og BCD ligg i.
Oppgåve 4 (6 poeng)
Figuren nedanfor viser ein sirkelsektor OBC der C ligg i første kvadrant. Bogen BC er ein del av sirkelen med likning x2+y2=9. Punktet A har koordinatane (2,0) og ∠OAC=90∘
a) Vis at koordinatane til C er 2,5.
Bestem likninga for den rette linja gjennom O og C.
b) Når flatestykket F1 blir dreidd 360° om x-aksen, får vi ei kjegle.
Bestem volumet av denne kjegla ved hjelp av integralrekning.
c) Når flatestykket F1 blir dreidd 360° om x-aksen, får vi eit kulesegment.
Bestem volumet av dette kulesegmentet ved hjelp av integralrekning.
Oppgåve 5 (6 poeng)
På figuren er eit rektangel med sider x og y skrive inn i ein sirkel. Sirkelen har diameteren D. ?v er vinkelen mellom x og D.
a) Forklar at omkretsen O til rektangelet kan skrivast som
O(v) = 2Dcosv + 2Dsinv
Bestem eit funksjonsuttrykk for arealet A(v) av rektangelet.
b) Bruk O'(v) og vis at det rektangelet som har størst omkrets, er eit kvadrat.
Bestem den største omkretsen av rektangelet uttrykt ved diameteren D.
c) Bruk A'(v) og vis at det rektangelet som har størst areal, også er eit kvadrat.
Bestem det største arealet av rektangelet uttrykt ved diameteren D.
Oppgåve 6 (6 poeng)
Sierpi?ski-trekanten, som har fått namnet sitt etter den polske matematikaren Wac?aw Franciszek Sierpi?ski (1882–1969), lagar vi slik:
1. Vi startar med ein likesida, svart trekant har areal A. Sjå figur 1.
2. Midtpunktet på kvar av sidene i trekanten er hjørna i ein ny kvit, likesida trekant. Denne kvite trekanten fjernar vi. Vi står da igjen med tre likesida, svarte trekantar. Sjå figur 2.
3. Vi gjentek denne prosessen med kvar av dei svarte trekantane. Sjå figurane 3–5. Vi tenkjer oss at prosessen blir utført uendeleg mange gonger. Den «gjennomhola» figuren vi da står igjen med, blir kalla Sierpi?ski-trekanten.
Summen av areala som blir fjerna (dei kvite trekantane), er gitt ved rekkja
A∗(41+163+649+25627+…)
a) Bestem summen av rekkja ovanfor.
Kva fortel svaret ditt om arealet av Sierpi?ski-trekanten?
b) Sidene i trekanten i figur 1 er lik a.
Forklar at omkretsane av dei svarte trekantane i figurane 25? ovanfor er høvesvis
3∗23∗a,3∗49∗a,3∗827∗aog 3∗1681∗a
c) Vi gjer prosessen som forklart i trinn 2 ovanfor n gonger. Forklar at omkretsen av dei svarte trekantane da er lik 3∗(23)n∗a
Forklar at 3∗(23)n∗a→∞ når n→∞
Kva fortel det om omkretsen til Sierpi?ski-trekanten?
Det finnes mange ulike studieteknikker, utfordringen er ofte å finne de som fungerer best for deg. I oversikten under finner du enkelt de beste teknikkene.
Alle våre studietips er laget av vår superelev - med 6 i snitt fra vgs. Ingen av artiklene tar mer enn 5 minutter å lese - slik at du kan starte læringen så fort som mulig.
Hva skjer i hjernen når du lærer?
Du møter noe nytt for første gang
Du kobler den nye tingen med kunnskap du har fra før
Vi vil nå først se på det regnestykket som står på tavla her: tre / x - to - en / x + en. Hvis vi skal trekke sammen det uttrykket, må vi først finne fellesnevneren, og det er jo da produktet av de to. Vi utvider den første brøken med x pluss en og den andre med x minus to, og da får vi det som står her.
+
Quiz section 0
Hva trenger man for å legge sammen to brøker?
↻
Samme teller
Lever svar
Fellesnevner
Lever svar
Minste heltall
Lever svar
Oppsummer det viktigste på 1-2-3, klikk her for 10 sekunders quiz
Oppsummer det viktigste på 1-2-3
00:22
Og så hvis vi legger sammen tellerne og setter det på felles brøk, får vi to x pluss fem. Hvis vi ganger sammen de to, blir det det som står der.
+
Quiz section 1
Hva kalles tallet over brøkstreken?
↻
Produkt
Lever svar
Nevner
Lever svar
Teller
Lever svar
00:32
Men når vi driver med delbrøksoppspalting, er vi ute etter å gå motsatt vei. Kanskje vi skal integrere et uttrykk som ser noe sånt ut. Problemet er at det ikke er så lett å få til, men som vi så i teori-videoen, hvis vi har brøkuttrykk av den typen der, for vi har lært å integrere integralet til en del på x pluss A. Det er x, og det er jo nesten det vi har her. Hvis vi klarer å omforme derfra og til dit, da er vi på rett vei når det gjelder integrasjon. Det er det delbrøksoppspalting går ut på, å dele og spalte den brøken opp i to ledd av den typen der.
+
Quiz section 2
Hva er målet med delbrøksoppspalting?
↻
Å multiplisere to brøker
Lever svar
Å dele en sammensatt brøk i enklere deler
Lever svar
Å finne en eksakt tallverdi
Lever svar
01:09
Så det betyr at hvis vi starter med to x pluss fem / x minus to x pluss en [..], så var det som stod der. Poenget er at det er et eget kapittel hvordan du faktoriserer den da, men det er sånn.
+
Quiz section 3
Hva er et nyttig steg før integrasjon av en komplisert brøk?
↻
Å legge sammen brøker
Lever svar
Å ignorere nevneren
Lever svar
Delbrøksoppspalting
Lever svar
01:20
Siden det er t-matte, skal vi se på det i seg selv neste gang, i en annen video. Men i hvert fall, hvis vi har det uttrykket, kan vi si at vi skal splitte det i de to brøkene. Foreløpig vet vi ikke hva som er på toppen, så da kaller vi de ukjente tallene a og b. Ja, de tallene for a og b.
+
Quiz section 4
Hva kalles tallene man ikke kjenner i en brøkoppdeling?
↻
Variabler (a og b)
Lever svar
Konstanter
Lever svar
Operatorer
Lever svar
01:42
Og når vi ser her oppe, ser vi at fasiten er at det ene tallet er tre, og det andre er minus en.
+
Quiz section 5
Hva kan en av de ukjente i en oppdelt brøk vise seg å være?
↻
Alltid større enn 10
Lever svar
Alltid null
Lever svar
Et positivt eller negativt tall
Lever svar
01:49
Men det vet ikke vi når vi er her.
+
Quiz section 6
Kan man alltid vite de ukjente tallene i en brøk på forhånd?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Kun ved hoderegning
Lever svar
01:51
Så hva gjør vi? Jo, vi kan skrive opp uttrykket en gang til.
+
Quiz section 7
Hva gjør man når man ikke vet tallene i en brøkoppdeling?
↻
Man kaller dem for a og b
Lever svar
Man fjerner brøken
Lever svar
Man gjetter tilfeldig
Lever svar
01:56
Skal vi se, to x pluss fem.
+
Quiz section 8
Hva kalles en brøkdel som inneholder x og en konstant?
↻
En sum
Lever svar
Et ledd
Lever svar
Et produkt
Lever svar
02:00
x - to
+
Quiz section 9
Hva kalles uttrykket under brøkstreken?
↻
Integrand
Lever svar
Teller
Lever svar
Nevner
Lever svar
02:02
x + en
+
Quiz section 10
Hva kalles uttrykket over brøkstreken?
↻
Nevner
Lever svar
Teller
Lever svar
Sum
Lever svar
02:11
Og så ganger vi med fellesnevneren. Det vil si at vi ganger med
+
Quiz section 11
Hva gjør man for å fjerne en brøks nevner?
↻
Man dividerer med telleren
Lever svar
Man multipliserer med fellesnevneren
Lever svar
Man legger til 1
Lever svar
02:18
x minus en, x minus to
+
Quiz section 12
Hvilket ledd i en brøk forsvinner når vi multipliserer med hele nevneren?
↻
Faktorene i telleren
Lever svar
Telleren
Lever svar
Nevneren
Lever svar
02:21
x pluss en. Jeg hadde ikke plass til å gjøre det på noe annet sted enn på hver side her, men poenget er at da forkorter vi jo bort alt sammen. Og hvis vi gjør det samme her, x minus to.
+
Quiz section 13
Hva kaller vi prosessen der nevneren blir «forkortet» vekk?
↻
Forkorting
Lever svar
Strekking
Lever svar
Rotering
Lever svar
02:34
x pluss en og det samme der.
+
Quiz section 14
Hva er hensikten med å forkorte en brøk?
↻
Å fjerne x
Lever svar
Å øke verdien
Lever svar
Å forenkle uttrykket
Lever svar
02:39
Så skal vi vel klare å bli kvitt nevnerne.
+
Quiz section 15
Hva pleier å skje med nevnerne når vi multipliserer med fellesnevneren?
↻
De kanselleres
Lever svar
De blir negative
Lever svar
De dobles
Lever svar
02:43
Sånn.
+
Quiz section 16
Hva kalles prosessen med å skrive et uttrykk i forenklet form?
↻
Renskriving
Lever svar
Faktorisering
Lever svar
Integrering
Lever svar
02:45
Og så bare renskriver vi det som står. Da står det nemlig bare to x pluss fem her.
+
Quiz section 17
Hva står igjen når vi har forkortet brøken fullstendig?
↻
Et helt tall
Lever svar
Bare nevneren
Lever svar
Bare telleren
Lever svar
02:52
Og så står det a.
+
Quiz section 18
Hva kalles en ukjent konstant i en ligning?
↻
En eksponent
Lever svar
En variabel
Lever svar
En brøk
Lever svar
02:55
x pluss a, fordi her ganger vi a inn i parentesen, og tilsvarende her borte pluss b x minus to.
+
Quiz section 19
Hva gjør vi når vi multipliserer en konstant inn i en parentes?
↻
Vi distribuerer konstanten
Lever svar
Vi deler alt på 2
Lever svar
Vi fjerner x
Lever svar
03:08
B
+
Quiz section 20
Kan en ukjent i en brøkoppdeling kalles for bokstaven «b»?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare om x=0
Lever svar
03:10
Men da kan vi rydde litt opp i det uttrykket her. Skal vi se, to x pluss fem.
+
Quiz section 21
Hva kan man gjøre for å oversiktliggjøre et brøkuttrykk?
↻
Rydde opp i det algebraisk
Lever svar
Telle bare med hodet
Lever svar
Fjern x
Lever svar
03:16
Ja.
+
Quiz section 22
Hvilken del av et uttrykk inneholder som regel x?
↻
Det variable leddet
Lever svar
Det konstante leddet
Lever svar
Det kvadratiske leddet
Lever svar
03:19
To x [..] fem
+
Quiz section 23
Hva kan x representere i en ligning?
↻
Alltid tallet 1
Lever svar
En fast koeffisient
Lever svar
En ukjent verdi
Lever svar
03:22
=
+
Quiz section 24
Hva symboliserer «=» i en ligning?
↻
Fortegn
Lever svar
Summetegn
Lever svar
Likhetstegn
Lever svar
03:23
Så tar vi x-ene for seg, og da står det egentlig a x pluss b x, men vi kan faktorisere.
+
Quiz section 25
Hva kalles summen av a x og b x?
↻
2ab
Lever svar
(a - b) · x
Lever svar
(a + b) · x
Lever svar
03:33
Sånn at vi kan skrive det.
+
Quiz section 26
Hva kalles prosessen når vi tar ut x som en felles faktor?
↻
Invertering
Lever svar
Divisjon
Lever svar
Faktorisering
Lever svar
03:36
Sånn.
+
Quiz section 27
Hva betyr det å skrive et uttrykk på en «sånn» form?
↻
Å omskrive uttrykket
Lever svar
Å slette x
Lever svar
Å gjøre alt om til brøker
Lever svar
03:40
Og så kan vi ta resten. Det vil si de konstante tallene, det blir da
+
Quiz section 28
Hvilke deler består et algebraisk uttrykk av?
↻
Variable og konstante ledd
Lever svar
Kun tall
Lever svar
Kun bokstaver
Lever svar
03:45
minus to b, sånn.
+
Quiz section 29
Hva kalles tallene som ikke ganger x i et uttrykk?
↻
Parametere
Lever svar
Variabler
Lever svar
Konstante ledd
Lever svar
03:49
Og da kan vi se hva som står her. Da står det to x pluss fem = parentes a pluss b x pluss
+
Quiz section 30
Hva betyr tegnet «=» i en likning?
↻
At høyre side er mindre
Lever svar
At venstre side er større
Lever svar
At venstre og høyre side er like
Lever svar
03:56
a minus to b.
+
Quiz section 31
Hva kalles uttrykket (a + b)x + (a - 2b)?
↻
En integralverdi
Lever svar
En differens
Lever svar
En omskrevet form av brøken
Lever svar
04:00
Her borte på venstresiden og like [..] er det to x.
+
Quiz section 32
Hva sammenlignes på venstre og høyre side av «=»?
↻
Koeffisienter og konstanter
Lever svar
Bare konstanter
Lever svar
Bare x
Lever svar
04:05
Tallet foran x er to, men da må det være like mange x-er på høyresiden, og det betyr at koeffisienten a pluss b må være lik to.
+
Quiz section 33
Hva kalles tallet som multipliserer x i et uttrykk?
↻
Konstantledd
Lever svar
Nevner
Lever svar
Koeffisient
Lever svar
04:17
Og det betyr rett og slett at to er lik a pluss b.
+
Quiz section 34
Hva må koeffisientene være hvis vi har 2x på venstre side?
↻
De kan ikke brukes
Lever svar
De må alle være 1
Lever svar
Summen av dem må bli 2
Lever svar
04:25
Og på venstresiden av likheten stod det et femtall. På høyresiden stod det a minus to b, og det er det vi har av konstante tall. Da må det også være lik fem. Så det betyr at fem = a minus to b. Hva har vi her? Jo, her har vi et ligningssett.
+
Quiz section 35
Hva kalles tallet uten x i et uttrykk?
↻
Koeffisient
Lever svar
Konstantledd
Lever svar
Eksponent
Lever svar
04:49
To ukjente, to ligninger.
+
Quiz section 36
Hvor mange ukjente er det i et enkelt to-ligningssystem?
↻
Tre
Lever svar
To
Lever svar
Én
Lever svar
04:53
Og da kan man bruke kalkulatoren hvis man vil det, eller man kan bare regne ut og løse ligningssettet på den gamle måten. Det er egentlig ikke så veldig vanskelig, men vi har litt liten plass.
+
Quiz section 37
Kan man bruke kalkulator for å løse to ligninger med to ukjente?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Kun i hodet
Lever svar
05:04
Så saken er den at her blir [..] lik.
+
Quiz section 38
Hva er en enkel definisjon på et ligningssett?
↻
Flere likninger som løses samtidig
Lever svar
En brøk med x
Lever svar
En sum av brøker
Lever svar
05:09
En, og det blir lik [..].
+
Quiz section 39
Hva skjer ofte når man løser et ligningssett med to ukjente?
↻
Man kan ikke løse det
Lever svar
Man finner verdier for begge ukjente
Lever svar
Man ender med uendelig mange løsninger
Lever svar
05:12
Minus tre.
+
Quiz section 40
Kan en av de ukjente bli et negativt tall?
↻
Bare hvis x=0
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
05:14
Nei, skal vi se, jeg må bare sjekke. Jeg gjorde den utregningen på kladd.
+
Quiz section 41
Bør man alltid kontrollregne løsningen sin?
↻
Nei, aldri
Lever svar
Ja, om mulig
Lever svar
Kun i teori
Lever svar
05:19
a ble tre.
+
Quiz section 42
Hva kan a være hvis a ble funnet til å være 3?
↻
En teller
Lever svar
En koeffisient
Lever svar
Et brøkstykke
Lever svar
05:23
Og det ble minus en.
+
Quiz section 43
Hva kan b være hvis b ble funnet til å være -1?
↻
En koeffisient
Lever svar
En teller
Lever svar
Et produkt
Lever svar
05:25
Sånn. Sånn blir det, og det betyr at hvis vi går opp igjen hit, så betyr det at vi har funnet at to x pluss fem / to x pluss en er det samme som a. Men a er jo nå lik tre.
+
Quiz section 44
Hva betyr det at «(2x + 5) / (2x + 1)» er lik a?
↻
At brøken ikke har noen verdi
Lever svar
At x=0
Lever svar
At brøken kan uttrykkes med en bestemt konstant i toppen
Lever svar
05:46
Tre
+
Quiz section 45
Kan «a» være 3 i en delbrøksoppspalting?
↻
Nei
Lever svar
Bare hvis man ikke bruker kalkulator
Lever svar
Ja
Lever svar
05:48
Delt på x minus to.
+
Quiz section 46
Hva kalles uttrykket 3/(x-2)?
↻
En enkel brøk
Lever svar
En sum
Lever svar
En integrert funksjon
Lever svar
05:52
Pluss... Det vil si, da blir det ikke pluss, da blir det minus.
+
Quiz section 47
Hva kalles det å legge sammen 3/(x-2) og -1/(x+1)?
↻
En kvotient
Lever svar
En sammensatt brøk
Lever svar
En heltallsdivisjon
Lever svar
05:57
Minus kan vi skrive, da en delt på
+
Quiz section 48
Hva betyr et minus foran en brøk?
↻
At brøken er negativ
Lever svar
At brøken blir null
Lever svar
At x=1
Lever svar
06:03
x pluss en. For da har vi funnet a-en og b-en. Så det er også nesten
+
Quiz section 49
Kan brøker med ulike nevnere deles opp i sum av enklere brøker?
↻
Ja, ved delbrøksoppspalting
Lever svar
Nei, aldri
Lever svar
Bare hvis x er negativ
Lever svar
06:12
Trinn i den prosessen med å lære oss hva delbrøker brukes til. Nå vet vi hvordan vi kan splitte den
+
Quiz section 50
Hva er første steg i å lære delbrøksoppspalting?
↻
Å splitte en brøk i to enklere brøker
Lever svar
Å gange alt med 0
Lever svar
Å fjerne x fullstendig
Lever svar
06:21
Det uttrykket der i to separate brøker.
+
Quiz section 51
Kan man skrive en komplisert brøk som to separate brøker?
Er delbrøksoppspalting nyttig for rasjonale uttrykk?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
00:24
Er regler viktige i matematisk arbeid?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikker
Lever svar
00:26
Kan en regel for 1/(x+a) brukes ved integrasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
00:28
Er ln(x+a) et vanlig resultat ved integrasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
00:34
Kan vi dele opp et integral for å forenkle?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikker
Lever svar
00:50
Kan en konstant trekkes ut av et integral?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:03
Brukes absolutte verdier i logaritmer ved integrasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kanskje
Lever svar
01:22
Fører et minusfortegn ofte til et negativt ledd i svaret?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:28
Hva trenger man for å legge sammen to brøker?
Samme teller
Lever svar
Fellesnevner
Lever svar
Minste heltall
Lever svar
00:00
Hva kalles tallet over brøkstreken?
Teller
Lever svar
Nevner
Lever svar
Produkt
Lever svar
00:22
Hva er målet med delbrøksoppspalting?
Å multiplisere to brøker
Lever svar
Å dele en sammensatt brøk i enklere deler
Lever svar
Å finne en eksakt tallverdi
Lever svar
00:32
Hva er et nyttig steg før integrasjon av en komplisert brøk?
Delbrøksoppspalting
Lever svar
Å legge sammen brøker
Lever svar
Å ignorere nevneren
Lever svar
01:09
Hva kalles tallene man ikke kjenner i en brøkoppdeling?
Variabler (a og b)
Lever svar
Konstanter
Lever svar
Operatorer
Lever svar
01:20
Hva kan en av de ukjente i en oppdelt brøk vise seg å være?
Et positivt eller negativt tall
Lever svar
Alltid null
Lever svar
Alltid større enn 10
Lever svar
01:42
Kan man alltid vite de ukjente tallene i en brøk på forhånd?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Kun ved hoderegning
Lever svar
01:49
Hva gjør man når man ikke vet tallene i en brøkoppdeling?
Man kaller dem for a og b
Lever svar
Man fjerner brøken
Lever svar
Man gjetter tilfeldig
Lever svar
01:51
Hva kalles en brøkdel som inneholder x og en konstant?
Et ledd
Lever svar
Et produkt
Lever svar
En sum
Lever svar
01:56
Hva kalles uttrykket under brøkstreken?
Nevner
Lever svar
Teller
Lever svar
Integrand
Lever svar
02:00
Hva kalles uttrykket over brøkstreken?
Teller
Lever svar
Nevner
Lever svar
Sum
Lever svar
02:02
Hva gjør man for å fjerne en brøks nevner?
Man multipliserer med fellesnevneren
Lever svar
Man legger til 1
Lever svar
Man dividerer med telleren
Lever svar
02:11
Hvilket ledd i en brøk forsvinner når vi multipliserer med hele nevneren?
Nevneren
Lever svar
Telleren
Lever svar
Faktorene i telleren
Lever svar
02:18
Hva kaller vi prosessen der nevneren blir «forkortet» vekk?
Forkorting
Lever svar
Strekking
Lever svar
Rotering
Lever svar
02:21
Hva er hensikten med å forkorte en brøk?
Å forenkle uttrykket
Lever svar
Å øke verdien
Lever svar
Å fjerne x
Lever svar
02:34
Hva pleier å skje med nevnerne når vi multipliserer med fellesnevneren?
De kanselleres
Lever svar
De dobles
Lever svar
De blir negative
Lever svar
02:39
Hva kalles prosessen med å skrive et uttrykk i forenklet form?
Renskriving
Lever svar
Faktorisering
Lever svar
Integrering
Lever svar
02:43
Hva står igjen når vi har forkortet brøken fullstendig?
Bare telleren
Lever svar
Bare nevneren
Lever svar
Et helt tall
Lever svar
02:45
Hva kalles en ukjent konstant i en ligning?
En variabel
Lever svar
En brøk
Lever svar
En eksponent
Lever svar
02:52
Hva gjør vi når vi multipliserer en konstant inn i en parentes?
Vi distribuerer konstanten
Lever svar
Vi fjerner x
Lever svar
Vi deler alt på 2
Lever svar
02:55
Kan en ukjent i en brøkoppdeling kalles for bokstaven «b»?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare om x=0
Lever svar
03:08
Hva kan man gjøre for å oversiktliggjøre et brøkuttrykk?
Rydde opp i det algebraisk
Lever svar
Fjern x
Lever svar
Telle bare med hodet
Lever svar
03:10
Hvilken del av et uttrykk inneholder som regel x?
Det variable leddet
Lever svar
Det konstante leddet
Lever svar
Det kvadratiske leddet
Lever svar
03:16
Hva kan x representere i en ligning?
En ukjent verdi
Lever svar
Alltid tallet 1
Lever svar
En fast koeffisient
Lever svar
03:19
Hva symboliserer «=» i en ligning?
Likhetstegn
Lever svar
Summetegn
Lever svar
Fortegn
Lever svar
03:22
Hva kalles summen av a x og b x?
(a + b) · x
Lever svar
(a - b) · x
Lever svar
2ab
Lever svar
03:23
Hva kalles prosessen når vi tar ut x som en felles faktor?
Faktorisering
Lever svar
Divisjon
Lever svar
Invertering
Lever svar
03:33
Hva betyr det å skrive et uttrykk på en «sånn» form?
Å omskrive uttrykket
Lever svar
Å slette x
Lever svar
Å gjøre alt om til brøker
Lever svar
03:36
Hvilke deler består et algebraisk uttrykk av?
Variable og konstante ledd
Lever svar
Kun tall
Lever svar
Kun bokstaver
Lever svar
03:40
Hva kalles tallene som ikke ganger x i et uttrykk?
Konstante ledd
Lever svar
Variabler
Lever svar
Parametere
Lever svar
03:45
Hva betyr tegnet «=» i en likning?
At venstre og høyre side er like
Lever svar
At venstre side er større
Lever svar
At høyre side er mindre
Lever svar
03:49
Hva kalles uttrykket (a + b)x + (a - 2b)?
En omskrevet form av brøken
Lever svar
En differens
Lever svar
En integralverdi
Lever svar
03:56
Hva sammenlignes på venstre og høyre side av «=»?
Koeffisienter og konstanter
Lever svar
Bare konstanter
Lever svar
Bare x
Lever svar
04:00
Hva kalles tallet som multipliserer x i et uttrykk?
Koeffisient
Lever svar
Konstantledd
Lever svar
Nevner
Lever svar
04:05
Hva må koeffisientene være hvis vi har 2x på venstre side?
Summen av dem må bli 2
Lever svar
De må alle være 1
Lever svar
De kan ikke brukes
Lever svar
04:17
Hva kalles tallet uten x i et uttrykk?
Konstantledd
Lever svar
Koeffisient
Lever svar
Eksponent
Lever svar
04:25
Hvor mange ukjente er det i et enkelt to-ligningssystem?
To
Lever svar
Én
Lever svar
Tre
Lever svar
04:49
Kan man bruke kalkulator for å løse to ligninger med to ukjente?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun i hodet
Lever svar
04:53
Hva er en enkel definisjon på et ligningssett?
Flere likninger som løses samtidig
Lever svar
En brøk med x
Lever svar
En sum av brøker
Lever svar
05:04
Hva skjer ofte når man løser et ligningssett med to ukjente?
Man finner verdier for begge ukjente
Lever svar
Man ender med uendelig mange løsninger
Lever svar
Man kan ikke løse det
Lever svar
05:09
Kan en av de ukjente bli et negativt tall?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare hvis x=0
Lever svar
05:12
Bør man alltid kontrollregne løsningen sin?
Ja, om mulig
Lever svar
Nei, aldri
Lever svar
Kun i teori
Lever svar
05:14
Hva kan a være hvis a ble funnet til å være 3?
En koeffisient
Lever svar
En teller
Lever svar
Et brøkstykke
Lever svar
05:19
Hva kan b være hvis b ble funnet til å være -1?
En koeffisient
Lever svar
En teller
Lever svar
Et produkt
Lever svar
05:23
Hva betyr det at «(2x + 5) / (2x + 1)» er lik a?
At brøken kan uttrykkes med en bestemt konstant i toppen
Lever svar
At x=0
Lever svar
At brøken ikke har noen verdi
Lever svar
05:25
Kan «a» være 3 i en delbrøksoppspalting?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare hvis man ikke bruker kalkulator
Lever svar
05:46
Hva kalles uttrykket 3/(x-2)?
En enkel brøk
Lever svar
En sum
Lever svar
En integrert funksjon
Lever svar
05:48
Hva kalles det å legge sammen 3/(x-2) og -1/(x+1)?
En sammensatt brøk
Lever svar
En kvotient
Lever svar
En heltallsdivisjon
Lever svar
05:52
Hva betyr et minus foran en brøk?
At brøken er negativ
Lever svar
At brøken blir null
Lever svar
At x=1
Lever svar
05:57
Kan brøker med ulike nevnere deles opp i sum av enklere brøker?
Ja, ved delbrøksoppspalting
Lever svar
Nei, aldri
Lever svar
Bare hvis x er negativ
Lever svar
06:03
Hva er første steg i å lære delbrøksoppspalting?
Å splitte en brøk i to enklere brøker
Lever svar
Å gange alt med 0
Lever svar
Å fjerne x fullstendig
Lever svar
06:12
Kan man skrive en komplisert brøk som to separate brøker?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i spesielle tilfeller
Lever svar
06:21
Kan vi bruke delbrøksoppspalting til å integrere funksjonen (x−1)(x+2)x2 ?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja, men vi må først ta en runde med polynomdivisjon, og deretter ta delbrøksoppspalting på resten.
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Siden nevneren ikke har en høyere grad av x enn telleren.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Hvilket ubestemt integral kan vi enklest regne ut ved hjelp av delbrøksoppspalting?
∫cos(x2)2xdx
Lever svar
∫x2−12dx
Lever svar
∫2x⋅lnxdx
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Siden det er en brøk med en nevner og teller som let kan faktoriseres.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Deriver funksjonene
a) ∫12(x2+2x−3)dx
b) ∫x2−x−23xdx
c) h(x)=x3⋅e−x
2ln∣x−2∣
Lever svar
2ln∣x−2∣−ln∣x+1∣+C
Lever svar
ln∣x−2∣−2ln∣x+1∣+C
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Vi bruker delbrøkoppspalting.
Vi kan faktorisere nevneren til (x−2)(x+1) og kan da skrive
∫x2−x−23xdx=∫(x−2A+x+1B)dx ∫x2−x−23xdx=A∫x−21dx+B∫x−11dx
Vi finner koeffisientene A og B
x2−x−24=x−2A+x+1Bx2−x−23x=(x−2)(x+1)A(x+1)+(x+1)(x−2)B(x−2)x2−x−23x=(x−2)(x+1)Ax+A+Bx−2Bx2−x−23x+0=(x−2)(x+1)(A+B)x+(A−2B)A+B=3∧A−2B=0B=3−A∧A=2BB=3−2B∧A=2BB=1∧A=2
Vi stter A og B inn i det opprinnelige integralet og får
∫x2−x−23xdx=A∫x−21dx+B∫x+11dx=2∫x−21dx+1∫x+11dx=2ln∣x−2∣−ln∣x+1∣+C
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Integralet ∫x+a1dx =
−x+a12
Lever svar
ln(x+a)
Lever svar
ln∣x+a∣
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Det er det det blir.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Er det riktig at (x−1)(x+2)2x+1=x−1A+x+2B ?
Ja, hvis A = 2 og B = 1.
Lever svar
Ja hvis A = 1 og B = 1
Lever svar
Nei
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Flott opplegg og undervisning😊
Tusen takk!
Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Bra undervisning!
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Meget bra!
Tusen takk. Veldig flink lærer. Gode forklaringer.
Helt topp :D
Bra side.
Kjempebra!😊
Bra side. Veldig gode forklaringer😊
Tror dette kommer til å redde meg på noen prøver fremover. Takk! :D
takk for hjelpen
Takk for læreren av denne siden. Det er utrolig en bra side, fikk meg mye. Tusen hjertelig takk
Kan trygt anbefale Arne Hovland! Beste læreren jeg har hatt i løpet av drøyt 20 år med utdanning.
takk for denne siden :D min 1T mattelærer snakker så monotont og gjør matte så kjedelig at interessen svinner vekk og jeg sovner etter 5 minutter.