

Lær VGS matten fra A til Å
med de beste metodene


Enkelt å
holde fokus



Forstå det
vanskelige


Få god
oversikt


Øv på
riktig tema


Få hjelp når
du stopper opp

b) Løs likningen
For hvilke verdier av har grafen til
b) Skriv så enkelt som mulig

a) Bestem den gjennomsnittlige vekstfarten til i intervallet .
b) Bestem likningen for tangenten til grafen til i punktet .


I en likesidet trekant er alle sidene like lange og alle vinklene 60° . Høyden på en av sidene halverer denne siden.
Høyden deler den likesidete trekanten i to likestore rettvinklete trekanter.
I denne rettvinklete trekanten er vinklene 30° , 60° og 90° . I tillegg er hypotenusen dobbelt så lang som den minste kateten.
Denne sammenhengen kalles 30° , 60° og 90° - setningen. Ovenfor ser du to avsnitt fra en lærebok for 10. klasse. a) Vis at b) Bruk til å vise at .







a) Legg opplysningene i tabellen ovenfor inn som punkter i et koordinatsystem der x-aksen viser antall år etter 1970 og y-aksen viser pris (kroner).
Funksjonen f er gitt vedb) Tegn grafen til i samme koordinatsystem som du brukte i oppgave a).
I resten av denne oppgaven skal du bruke funksjonen som en modell som viser prisen kroner for en kroneis år etter 1970.c) Når var prisen for en kroneis 16 kroner, ifølge modellen?
d) Hvor mye har prisen for en kroneis i gjennomsnitt steget med per år fra 1975 til 2015?
a) Lag en krysstabell som illustrerer opplysningene som er gitt ovenfor.
Tenk deg at vi trekker ut en elev ved skolen tilfeldig.b) Bestem sannsynligheten for at eleven har et karaktersnitt over fire.
Tenk deg at den eleven vi trakk i oppgave b), har et karaktersnitt over fire.c) Bestem sannsynligheten for at denne eleven legger seg før klokka 23 kvelden før en skoledag.


a) Vis at Maria har rett
For å bestemme arealet av vil Maria regne slik:b) Bruk blant annet resultatet fra oppgave a), og vis at dette uttrykket for arealet kan skrives som
Mats bruker arealsetningen og får at arealet av trekanten også kan skrives slik:c) Bruk dette uttrykket og uttrykket du har for arealet fra oppgave b), til å vise at
a) Vis at tangeten til grafen til i punktet er parallell med linjen som går gjennom punktet og .
Nedenfor ser du grafen til en funksjon gitt ved
b) Bruk CAS til å bestemme stigningstallet til tangenten til grafen til g i punktet
c) Vis at linjen gjennom punktene P(p,g(p)) og Q(q,g(q)) er parallell med tangenten i oppgave b).

Det finnes mange ulike studieteknikker, utfordringen er ofte å finne de som fungerer best for deg. I oversikten under finner du enkelt de beste teknikkene.
Alle våre studietips er laget av vår superelev - med 6 i snitt fra vgs. Ingen av artiklene tar mer enn 5 minutter å lese - slik at du kan starte læringen så fort som mulig.
Du møter noe nytt for første gang
Du kobler den nye tingen med kunnskap du har fra før
Du repeter og styrker sammenhengene
Du bruker kunnskapen





Vi skal nå se hvordan man kan finne stigningstallet til en rett linje der vi vet to punkter den går igjennom.
Sånn som vi ser på tavla her, punktet p tre to.
Og punktet q ni fire.
Det vi bør vite om stigningstallet, det er det som står her.
Kan godt være at vi må vite mer. Men dette er det smart å vite. Stigningstallet er det tallet som forteller hvor mye y øker når x øker med en.
Men det vi ser er problemene på den linjen vår, det er at vi vet ikke.
Det er ikke så godt å si. Kan du si når x øker med en? Der det vi ser derfor bort sånn fra tre til fire, så har det da gått.
Et stykke oppover, stigende heter vi gjerne a. I den ligningen som er y = a x + b, så er jo det stigningstallet.
Den andre der.
Når vi går en ut, så har vi også gått a opp. Men hvor stor er den? Det er ikke så lett å se ut ifra den tegningen. Vi må finne en metode og regne ut den på.
Det vi da kan tenke er at vi kan forlenge bort sånn.
Og så kan vi gå ned der nå. Hva gjorde jeg nå? Jeg tok en loddrett strek.
Det er sånn.
Og så tok jeg en vannrett der.
Og det som er poenget da er at her ser vi at fra det punktet p til det punktet q, så har y økt med to.
Og det ser du også på koordinaten der. Der var koordinaten, y-verdien er to, der er y-verdien fire. Det blir jo en økning på to.
Når det gjelder x, så har jo den økt fra tre til ni, og det er nå skal jeg ta bort tallet der. Kan skrive det inni der kanskje.
Så skal vi se der.
Er det da en økning på seks?
Her var det altså en økning på to.
Og så kommer det en liten finesse som ikke vi trengte nå egentlig.
Men som vi bruker senere.
Så kan vi si at den økningen i x, den kaller vi for Delta x.
Sånn. Noen ganger er det kjekt å bruke den måten å skrive det på.
Delta er et symbol som er en gresk. Det står for differanse. Egentlig så er differansen mellom den x-verdien der og den x-verdien der altså seks. Her borte var det tre, og her oppe er ni. Y-verdien har økt fra to til fire. Det blir delta y.
Lik to.
Som.
Da kan vi sette opp at stigningstallet.
Som vi kan kalle a, da er det lik forandringen i y.
Delt på forandringen i x.
Og nå er det veldig mange som får litt noia når de ser de symbolene der. Men nå bare fortsetter vi og så ser vi hva dette her betyr.
Delta y, det var den differansen i y som var to.
Delta x var forskjellen mellom x-verdien der og der.
To sjettedeler, og det er det samme som en tredjedel.
Hva var det som skjedde nå? Vi tok altså forholdet mellom forandringen i y og forandringen i x. For det som er poenget er at hvis på seks skritt, så har y økt med to. Hva økte da y med på ett skritt når x økte med en? For husk at det er det som er definisjonen på stigning, hvor mye y økte når x økte med en. Da har altså y økt med en tredjedel.
En tredjedel, og så kommer det en tredjedel til. Og så kommer det enda en, da er det blitt en økning på tre tredjedeler, som er det samme som en.
Fire, fem tredjedeler, seks tredjedeler er det samme som to.
Så da stemmer det. Det var en tredjedel. Lett å se her da, men det er definisjon på stigning. Når x øker med en, så øker y med en tredjedel. Det er det vi også har funnet ut. Vi kunne stoppet der, men vi kan også legge merke til at den forandringen vi gjorde i y-verdi og forandringen i x-verdi.
Hvis vi skal gjøre dette litt generelt, så kan vi si at.
At vi kan sette opp sånn delta y på delta x.
Særlig de som går på T-matte har bruk for å kunne sånn type notasjon. I en P så overlever det uten å kjenne den skrivemåten, men det kan være fint å ha der også.
Men det vi ser er at vi tok altså fire.
Minus to egentlig.
Så hvis vi nå tenker oss at det ene punktet som står her borte.
Det var det andre punktet.
Så var det y-verdien i punkt nummer to minus y-verdien i punkt nummer en.
Deler på x-verdien i punkt nummer to minus x-verdien i punkt nummer en.
Så hvis vi skal tenke sånn formel.
Så blir det sånn hvis vi skal bare tenke logisk, så ser vi at det handler om den trekanten der, for den er jo formlik med den lille trekanten vi ser der, som vi går et skritt ut og en tredjedel opp. Her har vi gått seks skritt til høyre og to opp. Stigningstallet blir to sjettedeler, som er det samme som en tredjedel.









































Flott opplegg og undervisning😊
Tusen takk!
Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Bra undervisning!
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Meget bra!
Tusen takk. Veldig flink lærer. Gode forklaringer.
Helt topp :D
Bra side.
Kjempebra!😊
Bra side. Veldig gode forklaringer😊
Tror dette kommer til å redde meg på noen prøver fremover. Takk! :D
takk for hjelpen
Takk for læreren av denne siden. Det er utrolig en bra side, fikk meg mye. Tusen hjertelig takk
Kan trygt anbefale Arne Hovland! Beste læreren jeg har hatt i løpet av drøyt 20 år med utdanning.
takk for denne siden :D min 1T mattelærer snakker så monotont og gjør matte så kjedelig at interessen svinner vekk og jeg sovner etter 5 minutter.