Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Vilde Ågotnes
Bra undervisning!
Hamdi A Ahmed
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene...les mer
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene.
Mattevideo har hjulpet meg med å Forstå, ved gode forklaringer og muligheten til å pause underveis i videoene. Jeg har også brukt mattevideo til å løse oppgaver. Før hadde jeg problemer med fremgangsmåten ved oppgaveløsning, men nå har jeg lært dette. Hos mattevideo gjennomgår jeg oppgaver fra hvert kapittel, deretter bruker jeg samme fremgangsmåte på oppgavene fra læreverket.
Hvis du er privatist, anbefaler jeg å bruke mattevideo kapittel for kapittel. Først ser du gjennomgangen av teorien, og deretter prøver du deg på oppgavene (løsningen ligger ute). Dersom du har en lærer i faget, er det kanskje ikke nødvendig å se absolutt alle videoene. Da kan du hoppe rett til de emnene du trenger å lære mer om, eller til oppgavene som han gjennomgår. Absolutt å anbefale. Jeg har lært masse, og fått hjelp før prøver.
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet. Mattevideo er...les mer
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet.
Mattevideo er genialt fordi man kan gå tilbake å se eksempler om og om igjen til man skjønner det. Man kan også bla tilbake til "enklere" relevant pensum hvis man trenger det. Jeg har brukt mattevideo i stedet for forelesninger på universitetet, rett og slett fordi jeg kan følge mitt eget tempo og gå igjennom pensum når jeg trenger det.
Jeg anbefaler å bruke mattevideo på følgende måte: Lag en oversikt over hva du trenger å lære for å bestå eksamen. Sett deretter opp oversikt en i en økende vanskelighetsgrad. Bruk eksempler i boka kombinert med eksempler i videoene. Når du har sett en video, så regn deg gjennom oppgavene du har tilgjengelig. Er du i tvil om du har skjønt det, så se videoen på nytt. Når man har kommet gjennom pensum, så kan man bruke videoene til repetisjon. Denne læreren er tilgjengelig hele døgnet, og blir aldri frustrert hvis du ikke skjønner noe de første gangene pensum gjennomgås:-)
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se...les mer
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se om dette kunne være en enklere måte å lære matematikk på.
Jeg har brukt mattevideo på flere måter. Jeg så gjennom temaer på mattevideo kvelden før læreren min gikk gjennom det på skolen. Da kunne jeg litt om temaet på forhånd, fikk mer ut av timen, og hang bedre med enn før. Ellers brukte jeg også mattevideo før og under prøver. Jeg så gjennom videoer 3-4 dager før prøven, noterte viktige forklaringer og oppgaver, og brukte notatene slik at jeg kunne gå tilbake på mattevideo og se videoer under selve prøven (når det var lov å ha med hjelpemidler så klart).
Jeg vil anbefale andre elever å bruke mattevideo på samme måte, da dette fungerte bra for meg. Mattevideo er en god side, med en flink og motivert lærer. Om du sliter med faget på skolen, kan mattevideo være til stor hjelp, du kan se videoer så mange ganger du vil, uten å henge etter! Anbefales til alle:)
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Jeg bruker mattevideo når jeg gjør lekser, for å repetere regnemetoder, eller gjennomgår vanskelige temaer jeg sliter litt med. R2 er et vanskelig fag, med det hjelper meg å repetere temaer og regnemetoder i mitt eget tempo, siden jeg kan se videoene flere ganger og sette læreren på pause når jeg vil.
Mattevideo er en tjeneste som er bra hvis du står litt fast i pensum. Du kan se videoene i alle mattefagene fra 1P til R2. Man kan gå igjennom pensum i sitt eget tempo, og se videoene så mange ganger man vil helt til man skjønner det. I tillegg er det ikke så dyrt, så det er verdt å prøve en måned.
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp i mattematikk. To ganger i uka tar jeg turen til en videregående skole for ekstra undervisning, men jeg føler at timene der ikke holder, da mine krav til karakterer er på lik linje med de som faktisk går 1. vgs. Derfor måtte jeg ha et tilleggsverktøy, og dermed fant jeg mattevideo.
Jeg har brukt mattevideo hovedsaklig til to ting;
1. Introduksjon til nye temaer. Jeg har brukt mattevideo til å ta en titt på nye temaer før timen, slik at når læreren faktisk går gjennom temaene blir læringen mye enklere. Etter timen bruker jeg også mattevideo til å drille meg selv flere ganger på det vi gjennomgikk. På denne måten ligger jeg et skritt foran de andre.
2. Ta igjen tapt undervisning. Hvis du er borte fra timen på grunn av f. eks sykdom, kan du få den samme tavleundervisningen på mattevideo som de andre hadde i timen. Jeg spør bare klassekameratene mine om hva de gikk gjennom i timen, og finner det på mattevideo. Dette er definitivt det smarteste valget jeg har gjort når det gjelder matte, start med det nå istedenfor å sløve rundt når du heller kan forbedre deg i det morsomste faget på skolen!
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med...les mer
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med. Han var nok flink i matte, men hadde vanskeligheter med å undervise oss som måtte ha det inn med teskje.
Jeg brukte læreboka kombinert med mattevideo. Først fant jeg temaene jeg slet mest med i boken og prøvde å løse de enkleste oppgavene. Om jeg slet, lette jeg dem opp på mattevideo. Der så jeg videoer med eksempeloppgaver, gjerne den samme videoen om og om igjen. Da videoene var sett, prøvde jeg å løse liknende oppgaver fra boken. Jeg gikk aldri videre til vanskeligere oppgaver før det grunnleggende satt. Dette gjentok jeg noen ganger i uka, og det virket fantastisk for meg.
TIPS: du kommer ikke langt om du ikke har god greie på det grunnleggende, så gå aldri videre på vanskeligere oppgaver før du har full Forståelse for grunnkunnskapen. For meg, og for mange andre, går mattematikk fort i glemmeboken. Derfor gjenntok jeg denne prossessen et par ganger i uka, slik at det til slutt satt som et skudd.
Det beste var at jeg på eksamen faktisk forstod en del oppgaver som jeg ikke hadde løst før, fordi grunnleggende kunnskap var på plass og jeg kunne bruke logisk tankegang på nye temaer. Mange sier at matte er logisk, man må bare knekke koden. Jeg er langt i fra noen ekspert, men for første gang i mitt liv som elev følte jeg at jeg klarte dette litt på egenhånd, og det er takket være enkle, tydelige og strukturerte videoer på mattevideo.no. Jeg bestod til slutt matteeksamen med glans, uten en eneste lærer fysisk i nærheten. Lykke til alle i samme sko! Matte kan faktisk trenes.
Eksamenstid 5 timer
Del 1 (Uten hjelpemidler) skal leveres etter 2 timer.
Del 2 (Med hjelpemidler) skal leveres etter senest 5 timer.
Oppgåve 1 (4 poeng)
Deriver funksjonane
a) f(x)=3cosx
b) g(x)=6sin(π∗x)+7
c) h(x)=3e(2x)∗sin(3x)
Oppgåve 2 (4 poeng)
Bestem integralet ∫x2−42xdx ved å bruke
a) variabelskifte
b) delbrøkoppspalting
Oppgåve 3 (4 poeng)
Punkta A (1,-1,0), B(3,1,1), og C(0,0,0) er gitt.
a) Bestem AB×AC. Bruk resultatet til å bestemme arealet av ΔABC
b) Bestem AB∗AC. Bruk mellom anna dette resultatet til å bestemme arealet av ΔABC
Oppgåve 4 (3 poeng)
Løys differensiallikninga
y' = 6xy når y(0) = 2
Oppgåve 5 (5 poeng)
Ei rekkje er gitt ved
Sn=1+3+5+7+…+an
a) Bestem a16 og S16
b) Forklar at rekkja er aritmetisk, og bruk dette til å finne eit uttrykk for an og Sn.
c) Bestem kor mange ledd rekkja minst må ha for at Sn>400
Oppgåve 6 (2 poeng)
Denne informasjonen er gitt om ein kontinuerleg funksjon f :
• f(x)>0 for alle x∈R
• f(x)>0 for alle x∈<←,−2>∪<2,→>
• f′(x)=0 for x = -2 og for x = 2
• f′(x)=0 for x = 1 og for x = 3
Lag ei skisse som viser korleis grafen til f kan sjå ut.
Oppgåve 7 (2 poeng)
Bruk induksjon til å bevise påstanden
P(n):a+ak+ak2+ak3+…+akn−1=a∗k−1kn−1,n∈N
Oppgåve 1 (4 poeng)
Ein pasient får 8 mL av ein medisin kvar time. Den totale mengda medisin i kroppen t timar etter at medisineringa starta, er y(t) mL. I løpet av ein time skil kroppen ut 5 % av den totale medisinmengda.
a) Forklar at
y′=8−0,05∗y
b) Vis at y(t)=160−160e−0,05t når y (0) = 0
c) Bestem limt→∞y(t). Kommenter svaret.
Oppgåve 2 (6 poeng)
Funksjonen f er gitt ved
f(x)=12e−0,5x∗sin(0,5x),x∈[0,4π]
a) Teikn grafen til f .
b) Bestem eventuelle topp- og botnpunkt på grafen til f.
c) Bestem arealet som er avgrensa av grafen til f og x-aksen.
Oppgåve 3 (8 poeng)
Skissa nedanfor viser ein pyramide OABCD som er plassert i eit romkoordinatsystem.
Hjørna i pyramiden er O(0,0,0) , A(3,0,0) , B(3,3,0) , C(0,3,0) og D(0,0,4)
a) Bestem ved rekning arealet av sideflata ABD i pyramiden.
b) Sideflata ABD ligg i eit plan ?.
Vis ved rekning at planet ? har likninga
4x + 3z - 12 = 0
c) Bestem avstanden frå punktet O til planet ?.
d) Bestem ved rekning vinkelen mellom dei to plana som sideflatene ABD og BCD ligg i.
Oppgåve 4 (6 poeng)
Figuren nedanfor viser ein sirkelsektor OBC der C ligg i første kvadrant. Bogen BC er ein del av sirkelen med likning x2+y2=9. Punktet A har koordinatane (2,0) og ∠OAC=90∘
a) Vis at koordinatane til C er 2,5.
Bestem likninga for den rette linja gjennom O og C.
b) Når flatestykket F1 blir dreidd 360° om x-aksen, får vi ei kjegle.
Bestem volumet av denne kjegla ved hjelp av integralrekning.
c) Når flatestykket F1 blir dreidd 360° om x-aksen, får vi eit kulesegment.
Bestem volumet av dette kulesegmentet ved hjelp av integralrekning.
Oppgåve 5 (6 poeng)
På figuren er eit rektangel med sider x og y skrive inn i ein sirkel. Sirkelen har diameteren D. ?v er vinkelen mellom x og D.
a) Forklar at omkretsen O til rektangelet kan skrivast som
O(v) = 2Dcosv + 2Dsinv
Bestem eit funksjonsuttrykk for arealet A(v) av rektangelet.
b) Bruk O'(v) og vis at det rektangelet som har størst omkrets, er eit kvadrat.
Bestem den største omkretsen av rektangelet uttrykt ved diameteren D.
c) Bruk A'(v) og vis at det rektangelet som har størst areal, også er eit kvadrat.
Bestem det største arealet av rektangelet uttrykt ved diameteren D.
Oppgåve 6 (6 poeng)
Sierpi?ski-trekanten, som har fått namnet sitt etter den polske matematikaren Wac?aw Franciszek Sierpi?ski (1882–1969), lagar vi slik:
1. Vi startar med ein likesida, svart trekant har areal A. Sjå figur 1.
2. Midtpunktet på kvar av sidene i trekanten er hjørna i ein ny kvit, likesida trekant. Denne kvite trekanten fjernar vi. Vi står da igjen med tre likesida, svarte trekantar. Sjå figur 2.
3. Vi gjentek denne prosessen med kvar av dei svarte trekantane. Sjå figurane 3–5. Vi tenkjer oss at prosessen blir utført uendeleg mange gonger. Den «gjennomhola» figuren vi da står igjen med, blir kalla Sierpi?ski-trekanten.
Summen av areala som blir fjerna (dei kvite trekantane), er gitt ved rekkja
A∗(41+163+649+25627+…)
a) Bestem summen av rekkja ovanfor.
Kva fortel svaret ditt om arealet av Sierpi?ski-trekanten?
b) Sidene i trekanten i figur 1 er lik a.
Forklar at omkretsane av dei svarte trekantane i figurane 25? ovanfor er høvesvis
3∗23∗a,3∗49∗a,3∗827∗aog 3∗1681∗a
c) Vi gjer prosessen som forklart i trinn 2 ovanfor n gonger. Forklar at omkretsen av dei svarte trekantane da er lik 3∗(23)n∗a
Forklar at 3∗(23)n∗a→∞ når n→∞
Kva fortel det om omkretsen til Sierpi?ski-trekanten?
Det finnes mange ulike studieteknikker, utfordringen er ofte å finne de som fungerer best for deg. I oversikten under finner du enkelt de beste teknikkene.
Alle våre studietips er laget av vår superelev - med 6 i snitt fra vgs. Ingen av artiklene tar mer enn 5 minutter å lese - slik at du kan starte læringen så fort som mulig.
Hva skjer i hjernen når du lærer?
Du møter noe nytt for første gang
Du kobler den nye tingen med kunnskap du har fra før
I denne videoen skal vi se på hvilke muligheter det er når det gjelder en rett linje og et plan. Vil de skjære hverandre eller ikke?
+
Quiz section 0
Kan en rett linje og et plan skjære hverandre?
↻
Bare noen ganger
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Oppsummer det viktigste på 1-2-3, klikk her for 10 sekunders quiz
Oppsummer det viktigste på 1-2-3
00:10
Og kan vi i så fall regne ut?
+
Quiz section 1
Kan man undersøke matematisk om en linje skjærer et plan?
↻
Ja
Lever svar
Bare grafisk
Lever svar
Nei
Lever svar
00:14
Om de gjør det.
+
Quiz section 2
Er det mulig å vite om en linje faktisk skjærer et plan?
↻
Bare ved tegning
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
00:17
Her borte har vi en tegning som illustrerer hvordan mulighetene er når det gjelder et plan og forskjellige linjer. Unnskyld.
+
Quiz section 3
Kan en tegning hjelpe med å forstå forholdet mellom en linje og et plan?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Usikkert
Lever svar
00:28
Vi har planer her, og da er det jo en mulighet at hele linja, sånn som linja m, ligger nede i planeten. Da vil jo faktisk være, ja da vil hele linja representere.
+
Quiz section 4
Kan en linje noen ganger ligge helt i et plan?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare hvis planet er bøyd
Lever svar
00:42
Skjæring, da hele linja vil være skjæringspunkter på en måte.
+
Quiz section 5
Om en linje ligger i et plan, utgjør den da uendelig mange skjæringspunkter?
↻
Kun ett punkt
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
00:47
Ligger i planet, rett og slett. Eller så har vi en situasjon hvor en linje kommer ned fra [..] og kutter gjennom planene, og da blir det et skjæringspunkt som er akkurat her da.
+
Quiz section 6
Kan en linje skjære et plan i nøyaktig ett punkt?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
To punkt
Lever svar
00:59
Og så har vi den tredje muligheten, og det er at den linja faktisk aldri skjærer fordi den ligger parallelt med planene, men ikke i samme høyde på en måte. Sånn som den linjen, den vil bare sveve over planen hele tiden.
+
Quiz section 7
Kan en linje være parallell med et plan og aldri skjære det?
↻
Bare hvis planet er skjevt
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
01:13
Så det er de tre mulighetene. Vi kan regne litt på det også hvis vi har et plan, for eksempel gitt sånn som det her: to x minus tre y pluss z er lik åtte, og så har vi en linje som er gitt med en parameterfremstilling.
+
Quiz section 8
Hvor mange generelle muligheter finnes for en linjes forhold til et plan?
↻
1
Lever svar
2
Lever svar
3
Lever svar
01:28
Da er det egentlig ganske fort gjort å sjekke om de skjærer hverandre, for det vi da gjør er rett og slett bare å sette uttrykket for x, y og z inn i ligningen for planet, og så ser vi hva som skjer, rett og slett. [..] Så da gjør vi det. Da kan vi kopiere det som står der.
+
Quiz section 9
Kan man sjekke skjæring ved å sette linjens parametere inn i planetes ligning?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:51
Ja, jeg tror jeg bruker blått på det.
+
Quiz section 10
Er det nyttig å markere beregninger med farger for oversikt?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare noen ganger
Lever svar
01:53
To x. Men i stedet for å skrive x, så skriver jeg altså ti minus en.
+
Quiz section 11
Kan vi erstatte variabler med uttrykk fra parametre?
↻
Bare for x
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
02:00
Og så minus tre, og i stedet for å skrive y, så kommer da.
+
Quiz section 12
Når vi sjekker skjæring, setter vi inn parametre i alle koordinater?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Kun i x
Lever svar
02:05
To minus t.
+
Quiz section 13
Kan en linje beskrives med parametere som t?
↻
Bare med s
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
02:08
Og i stedet for å skrive pluss z, så skriver jeg da verdien for z, som er tre t ifølge parameterfremstillingen for linja.
+
Quiz section 14
Må alle koordinater (x,y,z) erstattes i planetes ligning?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare z
Lever svar
02:20
Og det er altså lik åtte.
+
Quiz section 15
Settes den resulterende likningen lik en konstant for å finne skjæring?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare hvis konstanten er null
Lever svar
02:26
Da må vi regne.
+
Quiz section 16
For å avgjøre skjæring, må vi løse en likning?
↻
Ukjent
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
02:28
Og da tror jeg vi bare bruker en farge [..] to til minus to minus seks.
+
Quiz section 17
Oppstår skjæringspunktet hvis likningen har en løsning for t?
↻
Bare med negativ t
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
02:34
Pluss tre t.
+
Quiz section 18
Kan t representere et parameter som bestemmer punkt på linjen?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i spesielle tilfeller
Lever svar
02:43
[..]
+
Quiz section 19
Kan vi hoppe over irrelevante detaljer i en beregning?
↻
Usikkert
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
02:45
Tre t.
+
Quiz section 20
Kan et ledd i ligningen være et produkt av en konstant og t?
↻
Nei
Lever svar
Bare hvis t = 1
Lever svar
Ja
Lever svar
02:48
=
+
Quiz section 21
Har en likning vanligvis et likhetstegn (=)?
↻
Bare i uformelle notater
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
02:50
Åtte.
+
Quiz section 22
Er en konstantverdi ofte på høyre side av likhetstegnet?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare hvis den er åtte
Lever svar
02:54
Hmm, ja, må vi bare samle [..] på den ene siden og tallene på den andre. To, treer, tre t-er [..] fem t-er til sammen, [..] åtte til.
+
Quiz section 23
Samler man ofte like ledd for å løse en likning?
↻
Bare ved subtraksjon
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
03:07
Og der har vi minus åtte over på andre siden, så blir det seksten.
+
Quiz section 24
Kan flytting av ledd i en likning endre konstantverdien?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare ved gange
Lever svar
03:14
Med andre ord er t lik to.
+
Quiz section 25
Hvis en likning løses for t, finner vi t-verdien?
↻
Bare for t=0
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
03:17
Så vi kan jo nå slå fast at så lenge den ligningen der var løsbar, så er det skjæringspunkt.
+
Quiz section 26
Hvis ligningen for t har løsning, finnes et skjæringspunkt?
↻
Bare hvis t er negativ
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
03:24
Og det skjæringspunktet kan vi nå bare finne ved å sette t-en inn igjen.
+
Quiz section 27
Kan vi finne skjæringspunktet ved å sette t-verdien inn i linjens parametre?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare for x
Lever svar
03:30
For nå blir da x.
+
Quiz section 28
Finner vi hver koordinat ved å sette inn t?
↻
Bare x
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
03:34
=
+
Quiz section 29
Brukes likhetstegn for å angi koordinatverdi?
↻
Ikke nødvendigvis
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
03:36
T minus to, nei ti minus en var det. Da blir jo det to.
+
Quiz section 30
Fører substitusjon inn i koordinatuttrykk til en spesifikk verdi?
↻
Bare hvis t er gitt
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
03:43
Ja, jeg bruker liksom blått for det som er stappet inn nå.
+
Quiz section 31
Kan farger brukes til å skille mellom opprinnelig og innsatt verdi?
↻
Nei
Lever svar
Det er forbudt
Lever svar
Ja
Lever svar
03:47
i blir lik to minus t. Det blir to minus t-verdien to.
+
Quiz section 32
Kan y-koordinaten finnes ved samme metode som x?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare ved omvendt metode
Lever svar
03:55
Og så z var tre.
+
Quiz section 33
Er z-koordinaten også bestemt av t?
↻
Bare hvis z=0
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
03:59
Tre.
+
Quiz section 34
Kan en koordinat noen ganger være et enkelt talluttrykk?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare hvis tallet er 0
Lever svar
04:01
Så det blir da tre.
+
Quiz section 35
Kan en løst ligning gi en konkret verdi for en koordinat?
↻
Bare med gjetting
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
04:04
Sånn, og så er det jo da bare å regne ut.
+
Quiz section 36
Når alle t-verdier er kjent, kan vi beregne punktets koordinater?
Kan y- og z-verdier også bli tall etter substitusjon?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare z
Lever svar
04:17
Danner x, y og z et punkt i rommet?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare i planet
Lever svar
04:24
Hvis vi har et punkt som oppfyller både linje og plan, er det et skjæringspunkt?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare hvis punktet er (0,0,0)
Lever svar
04:29
Hva starter man med når man går fra parameterform til ligningsform?
Uttrykke T med variablene
Lever svar
Løse direkte for Z
Lever svar
Sette inn tilfeldige tall
Lever svar
00:00
Hvordan isoleres T i ligningen?
Multiplisere alt med T
Lever svar
Flytte ledd og dele på koeffisient
Lever svar
Legge sammen alle variabler
Lever svar
00:08
Hva gjør man med minus-tegnet når T isoleres?
Flytter leddene over likhetstegnet
Lever svar
Stryker ut minus
Lever svar
Setter inn et pluss-tegn
Lever svar
00:58
Hva gjør man med tallet foran T når T isoleres?
Legger det til på begge sider
Lever svar
Deler med tallet
Lever svar
Multipliserer med tallet
Lever svar
01:13
Hvorfor kan ligningene settes lik hverandre?
Fordi de inneholder Z
Lever svar
Fordi alle uttrykker T
Lever svar
Fordi Y er lik X
Lever svar
01:37
Hva blir resultatet når alle uttrykkene for T settes lik hverandre?
En sammenheng mellom X, Y og Z
Lever svar
En numerisk verdi for T
Lever svar
At variablene nulles ut
Lever svar
01:54
Punktene A(1,2,−2),B(2,−3,4) og C(−2,3,1) er gitt.
a) Bestem ved regning vektorproduktet AB×AC
b) Forklar at C ikke ligger på linjen gjennom A og B.
c) Bestem en likning for planet α gjennom A, B og C.
d) Avgjør om punktet D(2, 2, 3) ligger i α .
x+2y−2z=−12
Lever svar
3x+3y+2z=5
Lever svar
3x+3y+2z=−5
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Vektoren fra oppgave a) fungerer som en normalvektor for planet α. Dermed er det bare å sette inn hvilket som helst av de tre punktene 3(x−1)+3(y−2)+2(z+2)=0
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Siden linjen bare har utstrekkelse i én retning.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Et plan er gitt ved likningen x+y+z=3. Hvilket av punktene A(0,0,-3) og B(0,0,3) ligger i dette planet?
A
Lever svar
B
Lever svar
Både A og B
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Hvis man setter inn for x, y og z, så går ligningen opp.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Planet α:2x+y−2z+3=0
a) Vis at punktet P(3,4,2) ikke ligger i planet α.
En linje γ går gjennom P slik at γ⊥α.
b) Bestem en parameterframstilling for γ.
c) Bestem koordinatene til skjæringspunktet mellom γ og α.
d) Bestem avstanden fra P til α.
\displaystyle \begin{align*} x & = 3 + 2t \\\
y & = 4 + t \\\
z & = 2 - 2t\end{align*}
Lever svar
\displaystyle \begin{align*} x & = 2 + 3t \\\
y & = 1 + 4t \\\
z & = - 2 + 2t\end{align*}
Lever svar
\displaystyle \begin{align*} x & = 2 - 2t \\\
y & = 4 + t \\\
z & = 3 + 2t\end{align*}
Lever svar
×
Riktig svar!
α:2x+y−2z+3=0
l⊥α⇔rl=nα
\displaystyle \begin{align*} x & = 3 + 2t \\\
y & = 4 + t \\\
z & = 2 - 2t\end{align*}
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Er likningen z=ax+by+c likningen for en rett linje i tre dimensjoner?
Ja
Lever svar
Ja, men bare hvis tallene a, b og c er forskjellige fra null.
Lever svar
Nei.
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Det blir et plan. Man kan tenke seg den rette "linja" i to dimensjoner på et koordinatsystem blir strukket inn og ut av arket.
Tilbakestill oppgaven som uløst
En linje skjærer et plan. Hvordan finne vinkelen mellom linja og planet?
Vinkelen er ikke definert.
Lever svar
Vi kan finne vinkelen mellom normalvektoren til planet og en retningsvektor for linja. Da har vi svaret.
Lever svar
Vi kan finne vinkelen mellom normalvektoren til planet og en retningsvektor for linja, og så gjøre en ting eller to til.
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Siden vinkelen mellom normalvektoren og planet er 90 grader, så må man gjøre opp for det i utregningen videre også.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Hvordan vite om en linje er parallell med et plan?
Vektorproduktet vi får når vi ganger normalvektoren til planet med retningsvektoren til linja er lik null.
Lever svar
Skalarproduktet vi får når vi ganger retningsvektoren til linja med normalvektoren til planet er null.
Lever svar
Retningsvektoren til planet er lik k ganger retningsvektoren til linja.
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Da står normalvektoren og retningsvektoren 90 grader på hverandre.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Hvordan vite om en linje er parallell med et plan?
Vektorproduktet vi får når vi ganger normalvektoren til planet med retningsvektoren til linja er lik null.
Lever svar
Skalarproduktet vi får når vi ganger retningsvektoren til linja med normalvektoren til planet er null.
Lever svar
Retningsvektoren til planet er lik k ganger retningsvektoren til linja.
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Da står normalvektoren og retningsvektoren 90 grader på hverandre.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Hva oppstår der to plan skjærer hverandre?
Et plan.
Lever svar
En rett linje
Lever svar
Et punkt.
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Hvis to linjer skjærer hverandre får man et punkt. Ser man de to linjene som plan vil det punktet bli strukket ut like langt som planene, altså bli til en linje.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Hvordan gå fra en parameterfremstilling av et plan til likningen for planet?
Du trenger en normalvektor og et punkt for å lage likningen: Normalvektoren finner du ved å ta vektorproduktet av retningsvektorene. Punktet finner du for eksempel ved å sette begge parametrene lik null.
Lever svar
Du trenger en normalvektor og et punkt for å lage likningen: Normalvektoren finner du ved å sette skalarproduktet til retningsvektorene lik null. Punktet finner du for eksempel ved å sette begge parametrene lik null.
Lever svar
Du setter den ene retningsvektoren lik et tall ganger den andre retningsvektoren Da får du en likning.
Lever svar
×
Riktig svar!
Det er slik man gjøre det.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
En normalvektor til et plan er [1,2,3]. Er noen av vektorene [-3,0,1], [-2,1,0] og [0,-3,2] retningsvektorer for planet?
Ja, alle tre
Lever svar
Nei
Lever svar
Umulig å svare på uten mer informasjon
Lever svar
×
Riktig svar!
Hvis man tar vektorproduktet av hvilken som helst av de, så får man noe som er parallelt med den oppgitte normalvektoren.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Punktene A(3,0,0),B(0,4,0) og C(0,0,1) er gitt.
a) Bestem AB×AC. Bestem arealet av △ABC
b) Punktene A, B og C ligger i et plan α. Bestem likningen for planet α.
En partikkel starter i origo O(0 , 0 , 0).Etter tiden t er partikkelen i et punkt P gitt ved
OP=[t,3t2,−4t],t≥0
c) Hvor lang tid tar det før partikkelen treffer planet α? Bestem koordinatene til punktet der partikkelen treffer α.
Se løsning og registrer oppgaven
×
Punktet P har koordinatene P(t,3t2,−4t). Vi finner for hvilken t -verdi punktet P ligger i planet α 4t+3⋅(−4t)−12=04t+t2−3t−12=0t2+t−12=0t=2⋅1−1±12−4⋅1⋅(−12)t1=−4∨t2=3
Det er bare t2=3 som er med i definisjonsmengden.
Dermed er OP=[3,332,−43]. Partikkelen treffer i punktet P(3,3,−43)
Flott opplegg og undervisning😊
Tusen takk!
Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Bra undervisning!
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Meget bra!
Tusen takk. Veldig flink lærer. Gode forklaringer.
Helt topp :D
Bra side.
Kjempebra!😊
Bra side. Veldig gode forklaringer😊
Tror dette kommer til å redde meg på noen prøver fremover. Takk! :D
takk for hjelpen
Takk for læreren av denne siden. Det er utrolig en bra side, fikk meg mye. Tusen hjertelig takk
Kan trygt anbefale Arne Hovland! Beste læreren jeg har hatt i løpet av drøyt 20 år med utdanning.
takk for denne siden :D min 1T mattelærer snakker så monotont og gjør matte så kjedelig at interessen svinner vekk og jeg sovner etter 5 minutter.