

Lær VGS matten fra A til Å
med de beste metodene


Enkelt å
holde fokus



Forstå det
vanskelige


Få god
oversikt


Øv på
riktig tema


Få hjelp når
du stopper opp

b) Løs likningen
For hvilke verdier av har grafen til
b) Skriv så enkelt som mulig

a) Bestem den gjennomsnittlige vekstfarten til i intervallet .
b) Bestem likningen for tangenten til grafen til i punktet .


I en likesidet trekant er alle sidene like lange og alle vinklene 60° . Høyden på en av sidene halverer denne siden.
Høyden deler den likesidete trekanten i to likestore rettvinklete trekanter.
I denne rettvinklete trekanten er vinklene 30° , 60° og 90° . I tillegg er hypotenusen dobbelt så lang som den minste kateten.
Denne sammenhengen kalles 30° , 60° og 90° - setningen. Ovenfor ser du to avsnitt fra en lærebok for 10. klasse. a) Vis at b) Bruk til å vise at .







a) Legg opplysningene i tabellen ovenfor inn som punkter i et koordinatsystem der x-aksen viser antall år etter 1970 og y-aksen viser pris (kroner).
Funksjonen f er gitt vedb) Tegn grafen til i samme koordinatsystem som du brukte i oppgave a).
I resten av denne oppgaven skal du bruke funksjonen som en modell som viser prisen kroner for en kroneis år etter 1970.c) Når var prisen for en kroneis 16 kroner, ifølge modellen?
d) Hvor mye har prisen for en kroneis i gjennomsnitt steget med per år fra 1975 til 2015?
a) Lag en krysstabell som illustrerer opplysningene som er gitt ovenfor.
Tenk deg at vi trekker ut en elev ved skolen tilfeldig.b) Bestem sannsynligheten for at eleven har et karaktersnitt over fire.
Tenk deg at den eleven vi trakk i oppgave b), har et karaktersnitt over fire.c) Bestem sannsynligheten for at denne eleven legger seg før klokka 23 kvelden før en skoledag.


a) Vis at Maria har rett
For å bestemme arealet av vil Maria regne slik:b) Bruk blant annet resultatet fra oppgave a), og vis at dette uttrykket for arealet kan skrives som
Mats bruker arealsetningen og får at arealet av trekanten også kan skrives slik:c) Bruk dette uttrykket og uttrykket du har for arealet fra oppgave b), til å vise at
a) Vis at tangeten til grafen til i punktet er parallell med linjen som går gjennom punktet og .
Nedenfor ser du grafen til en funksjon gitt ved
b) Bruk CAS til å bestemme stigningstallet til tangenten til grafen til g i punktet
c) Vis at linjen gjennom punktene P(p,g(p)) og Q(q,g(q)) er parallell med tangenten i oppgave b).

Det finnes mange ulike studieteknikker, utfordringen er ofte å finne de som fungerer best for deg. I oversikten under finner du enkelt de beste teknikkene.
Alle våre studietips er laget av vår superelev - med 6 i snitt fra vgs. Ingen av artiklene tar mer enn 5 minutter å lese - slik at du kan starte læringen så fort som mulig.
Du møter noe nytt for første gang
Du kobler den nye tingen med kunnskap du har fra før
Du repeter og styrker sammenhengene
Du bruker kunnskapen





I denne videoen skal vi se på skjæringspunktet mellom to grafer.
Og det er jo akkurat det det høres ut som, det er jo to grafer som krysser hverandre. Så det er ikke mer teoretisk enn at vi ser på det gjennom en oppgave. Og den oppgaven er: Finn skjæringspunktet mellom funksjonene f av x er lik minus to x pluss tre og g av x er lik x pluss seks. Og det skjæringspunktet kan vi finne grafisk, og vi kan også finne det ved beregning.
Grafisk må vi altså tegne to grafer og se hvor de skjærer hverandre.
Og da kan vi lage en tabell til de to funksjonene x og f.
Vi velger bare noen enkle tall: null, en og to. Hvis x er null, minus to ganger null, ja da forsvinner den, og så står vi igjen med konstantleddet tre.
Hvis x er en, minus to ganger en, det er minus to pluss tre, det blir en. Da ser vi at den faller med minus to, og det er jo ikke så rart når stigningstallet er minus to, så da faller den sikkert en gang til, ned til minus en.
Det kan man gjerne regne, men det er jo sånn det er.
Og så har vi den andre funksjonen.
G.
Vi velger enkle tall der også. Hvis x er null, så får vi bare konstantleddet, fordi null pluss seks blir seks.
Hvis x er en, så får vi en pluss seks, så det er jo sju. Da ser vi at den stiger med en, og det er heller ikke noe rart, fordi tallet foran x ikke er spesifisert. Da er det tallet som ikke står der lik én, stigningstallet er én, så da blir det åtte på neste. Og da kan vi prøve å legge de punktene, de tallparene fra disse to tabellene, inn i koordinatsystemet vårt som vi allerede har laget her. Null og tre, det har vi der.
En, en, det skulle bli.
Cirka her. Og så var det en, minus en, det blir nedi der et sted.
Ja.
Vi prøver oss med linjal i dag.
Da har vi noen punkter som går oppover, sånn.
Får vi noe i den duren der.
Og så gjør vi det sammen med [..] fra den andre tabellen.
Så dette er f.
Null og seks, det ligger der oppe. En og sju, da går det en til høyre og en [..]
Sånn.
Og så kommer to og åtte, det ligger nesten over [..].
Det blir oppi her, sånn.
Og da kommer grafen sånn. Det er nesten like lett å ta en uten linjal på en slik tavle, men ok.
Da har vi det.
Sånn der.
Der har vi [..].
Og da har vi skjæringspunktet her.
Og det skal bli [..].
Det skal jeg forresten markere litt og kalle s.
Og det har koordinater minus en komma [..]. Det er da x-koordinaten, og så setter vi et komma, og så skriver vi y-koordinaten, og den er fem.
Det er ikke alltid så lett å se eksakt hvor det er, og derfor er det en veldig god idé å finne skjæringspunktet også ved regning.
Men la oss se nå ved beregning hvordan det blir.
Regning: Da setter vi funksjonsuttrykkene lik hverandre, og det vil si minus to x pluss tre er lik x pluss [..].
Seks. En førstegradsligning. X på den ene siden, tallene på den andre.
Og da får vi, hvis vi for eksempel samler x-ene på høyre side, så skifter vi fort den der, og da får vi til sammen tre x-er. X pluss to x. Her har vi tallet tre, og så skal vi hive over sekstallet. Da blir det til sammen minus tre.
Og så deler vi på tallet foran x, som er tre, og da blir x lik minus en. Og det var jo det vi fikk. Det er jo den x-verdien vi har her oppe, men vi må finne en ny verdi.
Og da kan vi egentlig velge, fordi begge funksjonene er jo like store når de skjærer hverandre. Så vi kan egentlig velge om vi vil finne f av minus en, eller om vi finner g av minus en.
Vi kan for eksempel finne f av minus en.
Og det blir minus to ganger minus en pluss tre.
Og det blir to pluss tre er lik fem.
Bare for å fjerne all tvil: La oss også regne ut g av minus en.
Det blir da minus en pluss seks, og det er jo også fem. Det bekrefter at vi har funnet riktig verdi.






















































Flott opplegg og undervisning😊
Tusen takk!
Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Bra undervisning!
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Meget bra!
Tusen takk. Veldig flink lærer. Gode forklaringer.
Helt topp :D
Bra side.
Kjempebra!😊
Bra side. Veldig gode forklaringer😊
Tror dette kommer til å redde meg på noen prøver fremover. Takk! :D
takk for hjelpen
Takk for læreren av denne siden. Det er utrolig en bra side, fikk meg mye. Tusen hjertelig takk
Kan trygt anbefale Arne Hovland! Beste læreren jeg har hatt i løpet av drøyt 20 år med utdanning.
takk for denne siden :D min 1T mattelærer snakker så monotont og gjør matte så kjedelig at interessen svinner vekk og jeg sovner etter 5 minutter.