Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Vilde Ågotnes
Bra undervisning!
Hamdi A Ahmed
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene...les mer
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene.
Mattevideo har hjulpet meg med å Forstå, ved gode forklaringer og muligheten til å pause underveis i videoene. Jeg har også brukt mattevideo til å løse oppgaver. Før hadde jeg problemer med fremgangsmåten ved oppgaveløsning, men nå har jeg lært dette. Hos mattevideo gjennomgår jeg oppgaver fra hvert kapittel, deretter bruker jeg samme fremgangsmåte på oppgavene fra læreverket.
Hvis du er privatist, anbefaler jeg å bruke mattevideo kapittel for kapittel. Først ser du gjennomgangen av teorien, og deretter prøver du deg på oppgavene (løsningen ligger ute). Dersom du har en lærer i faget, er det kanskje ikke nødvendig å se absolutt alle videoene. Da kan du hoppe rett til de emnene du trenger å lære mer om, eller til oppgavene som han gjennomgår. Absolutt å anbefale. Jeg har lært masse, og fått hjelp før prøver.
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet. Mattevideo er...les mer
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet.
Mattevideo er genialt fordi man kan gå tilbake å se eksempler om og om igjen til man skjønner det. Man kan også bla tilbake til "enklere" relevant pensum hvis man trenger det. Jeg har brukt mattevideo i stedet for forelesninger på universitetet, rett og slett fordi jeg kan følge mitt eget tempo og gå igjennom pensum når jeg trenger det.
Jeg anbefaler å bruke mattevideo på følgende måte: Lag en oversikt over hva du trenger å lære for å bestå eksamen. Sett deretter opp oversikt en i en økende vanskelighetsgrad. Bruk eksempler i boka kombinert med eksempler i videoene. Når du har sett en video, så regn deg gjennom oppgavene du har tilgjengelig. Er du i tvil om du har skjønt det, så se videoen på nytt. Når man har kommet gjennom pensum, så kan man bruke videoene til repetisjon. Denne læreren er tilgjengelig hele døgnet, og blir aldri frustrert hvis du ikke skjønner noe de første gangene pensum gjennomgås:-)
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se...les mer
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se om dette kunne være en enklere måte å lære matematikk på.
Jeg har brukt mattevideo på flere måter. Jeg så gjennom temaer på mattevideo kvelden før læreren min gikk gjennom det på skolen. Da kunne jeg litt om temaet på forhånd, fikk mer ut av timen, og hang bedre med enn før. Ellers brukte jeg også mattevideo før og under prøver. Jeg så gjennom videoer 3-4 dager før prøven, noterte viktige forklaringer og oppgaver, og brukte notatene slik at jeg kunne gå tilbake på mattevideo og se videoer under selve prøven (når det var lov å ha med hjelpemidler så klart).
Jeg vil anbefale andre elever å bruke mattevideo på samme måte, da dette fungerte bra for meg. Mattevideo er en god side, med en flink og motivert lærer. Om du sliter med faget på skolen, kan mattevideo være til stor hjelp, du kan se videoer så mange ganger du vil, uten å henge etter! Anbefales til alle:)
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Jeg bruker mattevideo når jeg gjør lekser, for å repetere regnemetoder, eller gjennomgår vanskelige temaer jeg sliter litt med. R2 er et vanskelig fag, med det hjelper meg å repetere temaer og regnemetoder i mitt eget tempo, siden jeg kan se videoene flere ganger og sette læreren på pause når jeg vil.
Mattevideo er en tjeneste som er bra hvis du står litt fast i pensum. Du kan se videoene i alle mattefagene fra 1P til R2. Man kan gå igjennom pensum i sitt eget tempo, og se videoene så mange ganger man vil helt til man skjønner det. I tillegg er det ikke så dyrt, så det er verdt å prøve en måned.
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp i mattematikk. To ganger i uka tar jeg turen til en videregående skole for ekstra undervisning, men jeg føler at timene der ikke holder, da mine krav til karakterer er på lik linje med de som faktisk går 1. vgs. Derfor måtte jeg ha et tilleggsverktøy, og dermed fant jeg mattevideo.
Jeg har brukt mattevideo hovedsaklig til to ting;
1. Introduksjon til nye temaer. Jeg har brukt mattevideo til å ta en titt på nye temaer før timen, slik at når læreren faktisk går gjennom temaene blir læringen mye enklere. Etter timen bruker jeg også mattevideo til å drille meg selv flere ganger på det vi gjennomgikk. På denne måten ligger jeg et skritt foran de andre.
2. Ta igjen tapt undervisning. Hvis du er borte fra timen på grunn av f. eks sykdom, kan du få den samme tavleundervisningen på mattevideo som de andre hadde i timen. Jeg spør bare klassekameratene mine om hva de gikk gjennom i timen, og finner det på mattevideo. Dette er definitivt det smarteste valget jeg har gjort når det gjelder matte, start med det nå istedenfor å sløve rundt når du heller kan forbedre deg i det morsomste faget på skolen!
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med...les mer
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med. Han var nok flink i matte, men hadde vanskeligheter med å undervise oss som måtte ha det inn med teskje.
Jeg brukte læreboka kombinert med mattevideo. Først fant jeg temaene jeg slet mest med i boken og prøvde å løse de enkleste oppgavene. Om jeg slet, lette jeg dem opp på mattevideo. Der så jeg videoer med eksempeloppgaver, gjerne den samme videoen om og om igjen. Da videoene var sett, prøvde jeg å løse liknende oppgaver fra boken. Jeg gikk aldri videre til vanskeligere oppgaver før det grunnleggende satt. Dette gjentok jeg noen ganger i uka, og det virket fantastisk for meg.
TIPS: du kommer ikke langt om du ikke har god greie på det grunnleggende, så gå aldri videre på vanskeligere oppgaver før du har full Forståelse for grunnkunnskapen. For meg, og for mange andre, går mattematikk fort i glemmeboken. Derfor gjenntok jeg denne prossessen et par ganger i uka, slik at det til slutt satt som et skudd.
Det beste var at jeg på eksamen faktisk forstod en del oppgaver som jeg ikke hadde løst før, fordi grunnleggende kunnskap var på plass og jeg kunne bruke logisk tankegang på nye temaer. Mange sier at matte er logisk, man må bare knekke koden. Jeg er langt i fra noen ekspert, men for første gang i mitt liv som elev følte jeg at jeg klarte dette litt på egenhånd, og det er takket være enkle, tydelige og strukturerte videoer på mattevideo.no. Jeg bestod til slutt matteeksamen med glans, uten en eneste lærer fysisk i nærheten. Lykke til alle i samme sko! Matte kan faktisk trenes.
Eksamenstid 5 timer
Del 1 (Uten hjelpemidler) skal leveres etter 2 timer.
Del 2 (Med hjelpemidler) skal leveres etter senest 5 timer.
Oppgåve 1 (4 poeng)
Deriver funksjonane
a) f(x)=3cosx
b) g(x)=6sin(π∗x)+7
c) h(x)=3e(2x)∗sin(3x)
Oppgåve 2 (4 poeng)
Bestem integralet ∫x2−42xdx ved å bruke
a) variabelskifte
b) delbrøkoppspalting
Oppgåve 3 (4 poeng)
Punkta A (1,-1,0), B(3,1,1), og C(0,0,0) er gitt.
a) Bestem AB×AC. Bruk resultatet til å bestemme arealet av ΔABC
b) Bestem AB∗AC. Bruk mellom anna dette resultatet til å bestemme arealet av ΔABC
Oppgåve 4 (3 poeng)
Løys differensiallikninga
y' = 6xy når y(0) = 2
Oppgåve 5 (5 poeng)
Ei rekkje er gitt ved
Sn=1+3+5+7+…+an
a) Bestem a16 og S16
b) Forklar at rekkja er aritmetisk, og bruk dette til å finne eit uttrykk for an og Sn.
c) Bestem kor mange ledd rekkja minst må ha for at Sn>400
Oppgåve 6 (2 poeng)
Denne informasjonen er gitt om ein kontinuerleg funksjon f :
• f(x)>0 for alle x∈R
• f(x)>0 for alle x∈<←,−2>∪<2,→>
• f′(x)=0 for x = -2 og for x = 2
• f′(x)=0 for x = 1 og for x = 3
Lag ei skisse som viser korleis grafen til f kan sjå ut.
Oppgåve 7 (2 poeng)
Bruk induksjon til å bevise påstanden
P(n):a+ak+ak2+ak3+…+akn−1=a∗k−1kn−1,n∈N
Oppgåve 1 (4 poeng)
Ein pasient får 8 mL av ein medisin kvar time. Den totale mengda medisin i kroppen t timar etter at medisineringa starta, er y(t) mL. I løpet av ein time skil kroppen ut 5 % av den totale medisinmengda.
a) Forklar at
y′=8−0,05∗y
b) Vis at y(t)=160−160e−0,05t når y (0) = 0
c) Bestem limt→∞y(t). Kommenter svaret.
Oppgåve 2 (6 poeng)
Funksjonen f er gitt ved
f(x)=12e−0,5x∗sin(0,5x),x∈[0,4π]
a) Teikn grafen til f .
b) Bestem eventuelle topp- og botnpunkt på grafen til f.
c) Bestem arealet som er avgrensa av grafen til f og x-aksen.
Oppgåve 3 (8 poeng)
Skissa nedanfor viser ein pyramide OABCD som er plassert i eit romkoordinatsystem.
Hjørna i pyramiden er O(0,0,0) , A(3,0,0) , B(3,3,0) , C(0,3,0) og D(0,0,4)
a) Bestem ved rekning arealet av sideflata ABD i pyramiden.
b) Sideflata ABD ligg i eit plan ?.
Vis ved rekning at planet ? har likninga
4x + 3z - 12 = 0
c) Bestem avstanden frå punktet O til planet ?.
d) Bestem ved rekning vinkelen mellom dei to plana som sideflatene ABD og BCD ligg i.
Oppgåve 4 (6 poeng)
Figuren nedanfor viser ein sirkelsektor OBC der C ligg i første kvadrant. Bogen BC er ein del av sirkelen med likning x2+y2=9. Punktet A har koordinatane (2,0) og ∠OAC=90∘
a) Vis at koordinatane til C er 2,5.
Bestem likninga for den rette linja gjennom O og C.
b) Når flatestykket F1 blir dreidd 360° om x-aksen, får vi ei kjegle.
Bestem volumet av denne kjegla ved hjelp av integralrekning.
c) Når flatestykket F1 blir dreidd 360° om x-aksen, får vi eit kulesegment.
Bestem volumet av dette kulesegmentet ved hjelp av integralrekning.
Oppgåve 5 (6 poeng)
På figuren er eit rektangel med sider x og y skrive inn i ein sirkel. Sirkelen har diameteren D. ?v er vinkelen mellom x og D.
a) Forklar at omkretsen O til rektangelet kan skrivast som
O(v) = 2Dcosv + 2Dsinv
Bestem eit funksjonsuttrykk for arealet A(v) av rektangelet.
b) Bruk O'(v) og vis at det rektangelet som har størst omkrets, er eit kvadrat.
Bestem den største omkretsen av rektangelet uttrykt ved diameteren D.
c) Bruk A'(v) og vis at det rektangelet som har størst areal, også er eit kvadrat.
Bestem det største arealet av rektangelet uttrykt ved diameteren D.
Oppgåve 6 (6 poeng)
Sierpi?ski-trekanten, som har fått namnet sitt etter den polske matematikaren Wac?aw Franciszek Sierpi?ski (1882–1969), lagar vi slik:
1. Vi startar med ein likesida, svart trekant har areal A. Sjå figur 1.
2. Midtpunktet på kvar av sidene i trekanten er hjørna i ein ny kvit, likesida trekant. Denne kvite trekanten fjernar vi. Vi står da igjen med tre likesida, svarte trekantar. Sjå figur 2.
3. Vi gjentek denne prosessen med kvar av dei svarte trekantane. Sjå figurane 3–5. Vi tenkjer oss at prosessen blir utført uendeleg mange gonger. Den «gjennomhola» figuren vi da står igjen med, blir kalla Sierpi?ski-trekanten.
Summen av areala som blir fjerna (dei kvite trekantane), er gitt ved rekkja
A∗(41+163+649+25627+…)
a) Bestem summen av rekkja ovanfor.
Kva fortel svaret ditt om arealet av Sierpi?ski-trekanten?
b) Sidene i trekanten i figur 1 er lik a.
Forklar at omkretsane av dei svarte trekantane i figurane 25? ovanfor er høvesvis
3∗23∗a,3∗49∗a,3∗827∗aog 3∗1681∗a
c) Vi gjer prosessen som forklart i trinn 2 ovanfor n gonger. Forklar at omkretsen av dei svarte trekantane da er lik 3∗(23)n∗a
Forklar at 3∗(23)n∗a→∞ når n→∞
Kva fortel det om omkretsen til Sierpi?ski-trekanten?
Det finnes mange ulike studieteknikker, utfordringen er ofte å finne de som fungerer best for deg. I oversikten under finner du enkelt de beste teknikkene.
Alle våre studietips er laget av vår superelev - med 6 i snitt fra vgs. Ingen av artiklene tar mer enn 5 minutter å lese - slik at du kan starte læringen så fort som mulig.
Hva skjer i hjernen når du lærer?
Du møter noe nytt for første gang
Du kobler den nye tingen med kunnskap du har fra før
Regne summen av en rekke i python. Rekka gitt ved eksplisitt formel.
×
×
00:00
I denne videoen så skal vi regne summen av en rekke i Python. Denne gangen er rekka gitt ved en eksplisitt formel, og eksempelet vårt er ledd nummer n.
+
Quiz section 0
Omhandler avsnittet bruk av en eksplisitt formel?
↻
Bare litt
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Oppsummer det viktigste på 1-2-3, klikk her for 10 sekunders quiz
Oppsummer det viktigste på 1-2-3
00:12
I en rekke er gitt ved formelen at ledd nummer en a(n) er lik n i andre minus en.
+
Quiz section 1
Kan en formel beskrive hvert ledd i en rekke?
↻
Kun for noen
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
00:18
Lag en kode som regner ut summen av de ti første, altså s ti da, som det står her.
+
Quiz section 2
Beskrives et behov for å summere flere ledd?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Det nevnes ikke
Lever svar
00:24
Ja, ikke tenkt å vise en sånn komplett pseudokode som er å sette ord på hele kodingen, men jeg har litt lyst til å bare vise noen ideer da. Det ene er hva vi skal gjøre når vi lager koden. Vi kan definere ledd-nummer n i rekken ved kommandoen def. Og den bruker vi veldig ofte når vi har funksjoner.
+
Quiz section 3
Hentes det fram ideer for koding?
↻
Bare teori
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
00:46
Du ser det står def a(n) ofte. Kanskje du... Jeg tror det var bort til [..] R en, så var det kanskje def f(x). Den her er altså f(a(n)), og så returnerer vi n opphøyd i andre minus en. Legg merke til de to gangetegnene som betyr opphøyd i n i andre minus en, akkurat sånn som den eksplisitte formelen. Og så skal vi definere variabelen sum, og den starter på null, del av utenfor en sånn loop, men så skal vi legge til hvert ledd a(n) fortløpende.
+
Quiz section 4
Er det vanlig å bruke def for å definere en funksjon?
↻
Kun i noen tilfeller
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
01:17
Så etter hvert som vi lager nye ledd i en while-løkke.
+
Quiz section 5
Brukes while-løkke for å lage nye ledd?
↻
Ja
Lever svar
Bare for-løkke
Lever svar
Nei
Lever svar
01:21
Og kvalitetskontrollen er at vi ikke bare skriver ut summen, men at vi skriver ut både n-verdien som starter på en og skal slutte på [..] tjue, de ti første leddene til å slutte på da, både n-verdien a(n) som er ledd-nummer en og summen. Jeg ønsker egentlig først, i hvert fall, å gjøre det for hver runde i while-løkka, og så kan vi rydde litt opp i det etterpå.
+
Quiz section 6
Er det nyttig å se både n og summen underveis?
↻
Nei
Lever svar
Spiller ingen rolle
Lever svar
Ja
Lever svar
01:49
Det var planen.
+
Quiz section 7
Viser avsnittet en plan for koden?
↻
Vet ikke
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
01:52
Først definerer leddet og så sum og så en løkke og så videre. Skal vi se, da prøver vi på det. Kan ta bort [..] der. Jeg hadde nok prøvd dette her på forhånd. def a(n): og når du bruker den definisjonen der, så skal du returnere.
+
Quiz section 8
Foreslås det å definere funksjonen før man setter i gang løkka?
↻
Uklart
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
02:14
De andre minus en. Legg for øvrig merke til at når det står a(n), ser du det står a(n) akkurat sånn som vi har lært med funksjoner f(x) og så videre. Det er derfor du alltid må huske gangetegn mellom variabler i Python. Fordi når du ikke har gangetegn, så oppfatter Python det som om du skal kalle på en funksjon. Derfor er Python veldig nøye på at du må bruke gange når du skal gange.
+
Quiz section 9
Må man bruke gangetegn i Python ved multiplikasjon?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Ikke alltid
Lever svar
02:49
Det kan jo vi noen ganger la være når vi bare skriver parentes x minus to, parentes x pluss to, så kjenner vi at det er en ganging, selv om det ikke er noe gangetegn.
+
Quiz section 10
Kan man utelate gangetegn i vanlig matematikk?
↻
Bare i programmering
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
03:00
Jepp, nok om det da. Var funksjon definert, og så skulle vi starte med en sum som var lik null.
+
Quiz section 11
Startes summen ofte på null?
↻
Kommer an på
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
03:08
Og så skal vi lage en while-løkke, men da må vi starte med n lik en.
+
Quiz section 12
Er det vanlig å starte en teller på 1?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare når du vil
Lever svar
03:14
While n er mindre eller lik... det er litt smart å bruke her tjue. Unnskyld, ti, for det var de ti første.
+
Quiz section 13
Benyttes en betingelse for å begrense løkka?
↻
Bare i for-løkker
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
03:24
Sånn, og så kan vi bare si at sum er lik det den er hittil, som jo er null, men som kommer til å bli noe annet etter hvert, pluss ledd nummer en.
+
Quiz section 14
Inkrementeres summen fortløpende?
↻
Ja
Lever svar
Udefinert
Lever svar
Nei
Lever svar
03:36
Sånn, og så vil jeg printe litt av hvert. Jeg ville printe både n-verdi og a(n) og den summen fortløpende, sa jeg.
+
Quiz section 15
Kan utskrift hjelpe med å kontrollere verdiene?
↻
Aldri nyttig
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
03:51
Og mer enn det skal vi gjøre inne i løkka, men til slutt skal vi da... Ja, ja, nei, da har vi vel gjort alt.
+
Quiz section 16
Er løkka sentral for denne oppgaven?
↻
Uvisst
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
04:00
Skal vi prøve?
+
Quiz section 17
Bør man teste koden underveis?
↻
Bare når alt er ferdig
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
04:02
Vi har ikke gjort alt. [..] Hadde jeg kjørt det programmet, så ville det gått i en uendelig loop fordi n vil bare være lik en hele tiden, og da vil while-løkka alltid bli tilfredsstilt. Så vil den gått i en evig runddans inni den løkka, så [..]. Det er vel fort gjort å glemme, og det trenger du ikke gjøre når du har for-løkker. Men da må vi det. Nå kan vi prøve: klar, ferdig, kjør.
+
Quiz section 18
Kan man få evige løkker hvis man glemmer å øke n?
↻
Nei
Lever svar
Det er umulig
Lever svar
Ja
Lever svar
04:31
Og dette ser lovende ut. Vi ser det: ledd en, to, tre, fire oppover, og så første... eller, det var null fordi en i andre minus en, det blir en i andre minus en, og da er jo summen null, og så får vi tre.
+
Quiz section 19
Viser utskriften at leddene øker?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Den viser bare summen
Lever svar
04:46
Fordi en... Nei, hvordan blir det? To i andre, det er fire minus en, det blir tre, og null pluss summen av de to, det blir tre, og så kommer åtte fordi tre i andre er ni, og ni minus en er åtte. Og så skulle åtte legges til, og da blir det tre pluss åtte som er elleve, og så ser vi at dette fortsetter sånn. Da stoler jeg på de tallene.
Flott opplegg og undervisning😊
Tusen takk!
Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Bra undervisning!
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Meget bra!
Tusen takk. Veldig flink lærer. Gode forklaringer.
Helt topp :D
Bra side.
Kjempebra!😊
Bra side. Veldig gode forklaringer😊
Tror dette kommer til å redde meg på noen prøver fremover. Takk! :D
takk for hjelpen
Takk for læreren av denne siden. Det er utrolig en bra side, fikk meg mye. Tusen hjertelig takk
Kan trygt anbefale Arne Hovland! Beste læreren jeg har hatt i løpet av drøyt 20 år med utdanning.
takk for denne siden :D min 1T mattelærer snakker så monotont og gjør matte så kjedelig at interessen svinner vekk og jeg sovner etter 5 minutter.