Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Vilde Ågotnes
Bra undervisning!
Hamdi A Ahmed
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene...les mer
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene.
Mattevideo har hjulpet meg med å Forstå, ved gode forklaringer og muligheten til å pause underveis i videoene. Jeg har også brukt mattevideo til å løse oppgaver. Før hadde jeg problemer med fremgangsmåten ved oppgaveløsning, men nå har jeg lært dette. Hos mattevideo gjennomgår jeg oppgaver fra hvert kapittel, deretter bruker jeg samme fremgangsmåte på oppgavene fra læreverket.
Hvis du er privatist, anbefaler jeg å bruke mattevideo kapittel for kapittel. Først ser du gjennomgangen av teorien, og deretter prøver du deg på oppgavene (løsningen ligger ute). Dersom du har en lærer i faget, er det kanskje ikke nødvendig å se absolutt alle videoene. Da kan du hoppe rett til de emnene du trenger å lære mer om, eller til oppgavene som han gjennomgår. Absolutt å anbefale. Jeg har lært masse, og fått hjelp før prøver.
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet. Mattevideo er...les mer
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet.
Mattevideo er genialt fordi man kan gå tilbake å se eksempler om og om igjen til man skjønner det. Man kan også bla tilbake til "enklere" relevant pensum hvis man trenger det. Jeg har brukt mattevideo i stedet for forelesninger på universitetet, rett og slett fordi jeg kan følge mitt eget tempo og gå igjennom pensum når jeg trenger det.
Jeg anbefaler å bruke mattevideo på følgende måte: Lag en oversikt over hva du trenger å lære for å bestå eksamen. Sett deretter opp oversikt en i en økende vanskelighetsgrad. Bruk eksempler i boka kombinert med eksempler i videoene. Når du har sett en video, så regn deg gjennom oppgavene du har tilgjengelig. Er du i tvil om du har skjønt det, så se videoen på nytt. Når man har kommet gjennom pensum, så kan man bruke videoene til repetisjon. Denne læreren er tilgjengelig hele døgnet, og blir aldri frustrert hvis du ikke skjønner noe de første gangene pensum gjennomgås:-)
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se...les mer
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se om dette kunne være en enklere måte å lære matematikk på.
Jeg har brukt mattevideo på flere måter. Jeg så gjennom temaer på mattevideo kvelden før læreren min gikk gjennom det på skolen. Da kunne jeg litt om temaet på forhånd, fikk mer ut av timen, og hang bedre med enn før. Ellers brukte jeg også mattevideo før og under prøver. Jeg så gjennom videoer 3-4 dager før prøven, noterte viktige forklaringer og oppgaver, og brukte notatene slik at jeg kunne gå tilbake på mattevideo og se videoer under selve prøven (når det var lov å ha med hjelpemidler så klart).
Jeg vil anbefale andre elever å bruke mattevideo på samme måte, da dette fungerte bra for meg. Mattevideo er en god side, med en flink og motivert lærer. Om du sliter med faget på skolen, kan mattevideo være til stor hjelp, du kan se videoer så mange ganger du vil, uten å henge etter! Anbefales til alle:)
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Jeg bruker mattevideo når jeg gjør lekser, for å repetere regnemetoder, eller gjennomgår vanskelige temaer jeg sliter litt med. R2 er et vanskelig fag, med det hjelper meg å repetere temaer og regnemetoder i mitt eget tempo, siden jeg kan se videoene flere ganger og sette læreren på pause når jeg vil.
Mattevideo er en tjeneste som er bra hvis du står litt fast i pensum. Du kan se videoene i alle mattefagene fra 1P til R2. Man kan gå igjennom pensum i sitt eget tempo, og se videoene så mange ganger man vil helt til man skjønner det. I tillegg er det ikke så dyrt, så det er verdt å prøve en måned.
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp i mattematikk. To ganger i uka tar jeg turen til en videregående skole for ekstra undervisning, men jeg føler at timene der ikke holder, da mine krav til karakterer er på lik linje med de som faktisk går 1. vgs. Derfor måtte jeg ha et tilleggsverktøy, og dermed fant jeg mattevideo.
Jeg har brukt mattevideo hovedsaklig til to ting;
1. Introduksjon til nye temaer. Jeg har brukt mattevideo til å ta en titt på nye temaer før timen, slik at når læreren faktisk går gjennom temaene blir læringen mye enklere. Etter timen bruker jeg også mattevideo til å drille meg selv flere ganger på det vi gjennomgikk. På denne måten ligger jeg et skritt foran de andre.
2. Ta igjen tapt undervisning. Hvis du er borte fra timen på grunn av f. eks sykdom, kan du få den samme tavleundervisningen på mattevideo som de andre hadde i timen. Jeg spør bare klassekameratene mine om hva de gikk gjennom i timen, og finner det på mattevideo. Dette er definitivt det smarteste valget jeg har gjort når det gjelder matte, start med det nå istedenfor å sløve rundt når du heller kan forbedre deg i det morsomste faget på skolen!
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med...les mer
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med. Han var nok flink i matte, men hadde vanskeligheter med å undervise oss som måtte ha det inn med teskje.
Jeg brukte læreboka kombinert med mattevideo. Først fant jeg temaene jeg slet mest med i boken og prøvde å løse de enkleste oppgavene. Om jeg slet, lette jeg dem opp på mattevideo. Der så jeg videoer med eksempeloppgaver, gjerne den samme videoen om og om igjen. Da videoene var sett, prøvde jeg å løse liknende oppgaver fra boken. Jeg gikk aldri videre til vanskeligere oppgaver før det grunnleggende satt. Dette gjentok jeg noen ganger i uka, og det virket fantastisk for meg.
TIPS: du kommer ikke langt om du ikke har god greie på det grunnleggende, så gå aldri videre på vanskeligere oppgaver før du har full Forståelse for grunnkunnskapen. For meg, og for mange andre, går mattematikk fort i glemmeboken. Derfor gjenntok jeg denne prossessen et par ganger i uka, slik at det til slutt satt som et skudd.
Det beste var at jeg på eksamen faktisk forstod en del oppgaver som jeg ikke hadde løst før, fordi grunnleggende kunnskap var på plass og jeg kunne bruke logisk tankegang på nye temaer. Mange sier at matte er logisk, man må bare knekke koden. Jeg er langt i fra noen ekspert, men for første gang i mitt liv som elev følte jeg at jeg klarte dette litt på egenhånd, og det er takket være enkle, tydelige og strukturerte videoer på mattevideo.no. Jeg bestod til slutt matteeksamen med glans, uten en eneste lærer fysisk i nærheten. Lykke til alle i samme sko! Matte kan faktisk trenes.
Eksamenstid 5 timer
Del 1 (Uten hjelpemidler) skal leveres etter 2 timer.
Del 2 (Med hjelpemidler) skal leveres etter senest 5 timer.
Oppgåve 1 (4 poeng)
Deriver funksjonane
a) f(x)=3cosx
b) g(x)=6sin(π∗x)+7
c) h(x)=3e(2x)∗sin(3x)
Oppgåve 2 (4 poeng)
Bestem integralet ∫x2−42xdx ved å bruke
a) variabelskifte
b) delbrøkoppspalting
Oppgåve 3 (4 poeng)
Punkta A (1,-1,0), B(3,1,1), og C(0,0,0) er gitt.
a) Bestem AB×AC. Bruk resultatet til å bestemme arealet av ΔABC
b) Bestem AB∗AC. Bruk mellom anna dette resultatet til å bestemme arealet av ΔABC
Oppgåve 4 (3 poeng)
Løys differensiallikninga
y' = 6xy når y(0) = 2
Oppgåve 5 (5 poeng)
Ei rekkje er gitt ved
Sn=1+3+5+7+…+an
a) Bestem a16 og S16
b) Forklar at rekkja er aritmetisk, og bruk dette til å finne eit uttrykk for an og Sn.
c) Bestem kor mange ledd rekkja minst må ha for at Sn>400
Oppgåve 6 (2 poeng)
Denne informasjonen er gitt om ein kontinuerleg funksjon f :
• f(x)>0 for alle x∈R
• f(x)>0 for alle x∈<←,−2>∪<2,→>
• f′(x)=0 for x = -2 og for x = 2
• f′(x)=0 for x = 1 og for x = 3
Lag ei skisse som viser korleis grafen til f kan sjå ut.
Oppgåve 7 (2 poeng)
Bruk induksjon til å bevise påstanden
P(n):a+ak+ak2+ak3+…+akn−1=a∗k−1kn−1,n∈N
Oppgåve 1 (4 poeng)
Ein pasient får 8 mL av ein medisin kvar time. Den totale mengda medisin i kroppen t timar etter at medisineringa starta, er y(t) mL. I løpet av ein time skil kroppen ut 5 % av den totale medisinmengda.
a) Forklar at
y′=8−0,05∗y
b) Vis at y(t)=160−160e−0,05t når y (0) = 0
c) Bestem limt→∞y(t). Kommenter svaret.
Oppgåve 2 (6 poeng)
Funksjonen f er gitt ved
f(x)=12e−0,5x∗sin(0,5x),x∈[0,4π]
a) Teikn grafen til f .
b) Bestem eventuelle topp- og botnpunkt på grafen til f.
c) Bestem arealet som er avgrensa av grafen til f og x-aksen.
Oppgåve 3 (8 poeng)
Skissa nedanfor viser ein pyramide OABCD som er plassert i eit romkoordinatsystem.
Hjørna i pyramiden er O(0,0,0) , A(3,0,0) , B(3,3,0) , C(0,3,0) og D(0,0,4)
a) Bestem ved rekning arealet av sideflata ABD i pyramiden.
b) Sideflata ABD ligg i eit plan ?.
Vis ved rekning at planet ? har likninga
4x + 3z - 12 = 0
c) Bestem avstanden frå punktet O til planet ?.
d) Bestem ved rekning vinkelen mellom dei to plana som sideflatene ABD og BCD ligg i.
Oppgåve 4 (6 poeng)
Figuren nedanfor viser ein sirkelsektor OBC der C ligg i første kvadrant. Bogen BC er ein del av sirkelen med likning x2+y2=9. Punktet A har koordinatane (2,0) og ∠OAC=90∘
a) Vis at koordinatane til C er 2,5.
Bestem likninga for den rette linja gjennom O og C.
b) Når flatestykket F1 blir dreidd 360° om x-aksen, får vi ei kjegle.
Bestem volumet av denne kjegla ved hjelp av integralrekning.
c) Når flatestykket F1 blir dreidd 360° om x-aksen, får vi eit kulesegment.
Bestem volumet av dette kulesegmentet ved hjelp av integralrekning.
Oppgåve 5 (6 poeng)
På figuren er eit rektangel med sider x og y skrive inn i ein sirkel. Sirkelen har diameteren D. ?v er vinkelen mellom x og D.
a) Forklar at omkretsen O til rektangelet kan skrivast som
O(v) = 2Dcosv + 2Dsinv
Bestem eit funksjonsuttrykk for arealet A(v) av rektangelet.
b) Bruk O'(v) og vis at det rektangelet som har størst omkrets, er eit kvadrat.
Bestem den største omkretsen av rektangelet uttrykt ved diameteren D.
c) Bruk A'(v) og vis at det rektangelet som har størst areal, også er eit kvadrat.
Bestem det største arealet av rektangelet uttrykt ved diameteren D.
Oppgåve 6 (6 poeng)
Sierpi?ski-trekanten, som har fått namnet sitt etter den polske matematikaren Wac?aw Franciszek Sierpi?ski (1882–1969), lagar vi slik:
1. Vi startar med ein likesida, svart trekant har areal A. Sjå figur 1.
2. Midtpunktet på kvar av sidene i trekanten er hjørna i ein ny kvit, likesida trekant. Denne kvite trekanten fjernar vi. Vi står da igjen med tre likesida, svarte trekantar. Sjå figur 2.
3. Vi gjentek denne prosessen med kvar av dei svarte trekantane. Sjå figurane 3–5. Vi tenkjer oss at prosessen blir utført uendeleg mange gonger. Den «gjennomhola» figuren vi da står igjen med, blir kalla Sierpi?ski-trekanten.
Summen av areala som blir fjerna (dei kvite trekantane), er gitt ved rekkja
A∗(41+163+649+25627+…)
a) Bestem summen av rekkja ovanfor.
Kva fortel svaret ditt om arealet av Sierpi?ski-trekanten?
b) Sidene i trekanten i figur 1 er lik a.
Forklar at omkretsane av dei svarte trekantane i figurane 25? ovanfor er høvesvis
3∗23∗a,3∗49∗a,3∗827∗aog 3∗1681∗a
c) Vi gjer prosessen som forklart i trinn 2 ovanfor n gonger. Forklar at omkretsen av dei svarte trekantane da er lik 3∗(23)n∗a
Forklar at 3∗(23)n∗a→∞ når n→∞
Kva fortel det om omkretsen til Sierpi?ski-trekanten?
Det finnes mange ulike studieteknikker, utfordringen er ofte å finne de som fungerer best for deg. I oversikten under finner du enkelt de beste teknikkene.
Alle våre studietips er laget av vår superelev - med 6 i snitt fra vgs. Ingen av artiklene tar mer enn 5 minutter å lese - slik at du kan starte læringen så fort som mulig.
Hva skjer i hjernen når du lærer?
Du møter noe nytt for første gang
Du kobler den nye tingen med kunnskap du har fra før
Oppsummer det viktigste på 1-2-3, klikk her for 10 sekunders quiz
Oppsummer det viktigste på 1-2-3
00:04
Og den ser vi har verdier mellom minus en og en, og det er jo på grunn av enhetssirkelen. Sinus er jo andre koordinaten til skjæringspunktet mellom vinkelbeina og enhetssirkelen.
+
Quiz section 1
Hva er standard rekkevidde for sinus?
↻
Mellom 0 og 2
Lever svar
Mellom -1 og 1
Lever svar
Mellom -2 og 2
Lever svar
00:19
Hva er det mer eller mindre enn, og så ser vi at når vi kommer til to pi, så gjentar alt seg, og det er jo fordi perioden til Sinus funksjon er lik to pi. Det går også på at da er vi jo bare på [..] runde nummer to på enhetssirkelen. Alt gjentar seg.
+
Quiz section 2
Hva er perioden til sinusfunksjonen?
↻
π
Lever svar
2π
Lever svar
4π
Lever svar
00:38
Vi har nå lagt til en funksjon til.
+
Quiz section 3
Hva ble akkurat gjort?
↻
Funksjonen ble slettet
Lever svar
Ingen endring
Lever svar
En ny funksjon ble lagt til
Lever svar
00:42
To sin x. Og da ser vi at den funksjonen er jo ganske lik sinus x, som var den [..] funksjonen. Forskjellen er at alt blir to ganger så stort. Alle i-verdier er dobbelt så store som de var i stad.
+
Quiz section 4
Hva skjer ved å multiplisere sinus med 2?
↻
Grafen flyttes ned
Lever svar
Perioden halveres
Lever svar
Utslagene dobles
Lever svar
01:00
Vi sier at amplituden til den funksjonen er lik to.
+
Quiz section 5
Hva er amplituden?
↻
2
Lever svar
0
Lever svar
1
Lever svar
01:07
Nå vil jeg skissere funksjonen to sin x minus en.
+
Quiz section 6
Hvilken funksjon skal tegnes nå?
↻
cos(x) - 1
Lever svar
sin(2x) - 1
Lever svar
2 sin(x) - 1
Lever svar
01:14
Og da skal jeg bruke helt trukken linje. Det er jo veldig mye likt med den over der. Men det som er forskjell, er at argumentet til Sinus funksjon blir jo en mindre hele tiden, så det betyr at hvis nullpunktet til Sinus funksjonen som vi tegner i stad, den der to sin x, den var på null. Nå vil det tilsvarende nullpunktet bli når x = en, for da blir det jo en minus en som er null. Det er det samme som når du bare står nu der oppe, så det betyr egentlig at den funksjonen kommer til å bli kliss lik.
+
Quiz section 7
Hva kalles en horisontal forflytning av en sinuskurve?
↻
Faseforskyvning
Lever svar
Vertikalt skift
Lever svar
Amplitudeskifte
Lever svar
01:48
Den funksjonen.
+
Quiz section 8
Er denne funksjonen ny?
↻
Nei, den er den samme
Lever svar
Ja, helt ny
Lever svar
Usikker
Lever svar
01:53
Vi tegnet i stad.
+
Quiz section 9
Ble denne funksjonen tegnet tidligere?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:56
Bare at den er forskyvd. Det kalles å være faseforskyvd.
+
Quiz section 10
Hva kalles det at funksjonen er forskjøvet?
↻
Amplitudeøkning
Lever svar
Faseforskyvning
Lever svar
Forskyvning i y-retning
Lever svar
02:02
I forhold til.
+
Quiz section 11
Hvilken type forskyvning omtales her?
↻
Ingen forskyvning
Lever svar
Vertikal forskyvning
Lever svar
Horisontal forskyvning
Lever svar
02:05
En vanlig sinusfunksjon, så den er faseforskyvd.
+
Quiz section 12
Er denne funksjonen faseforskyvd?
↻
Litt
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
02:13
Vi skal nå tegne funksjonen når to [..] sinus x minus en, det var det vi hadde der, pluss en.
+
Quiz section 13
Hvilket ledd legges nå til funksjonen?
↻
+ 1
Lever svar
- 1
Lever svar
* 2
Lever svar
02:22
For det betyr jo at alle i-verdier til den funksjonen der oppe blir jekka opp med en, så vi får en ny likevektslinje. Ser vi at vi får likevektslinja x = en, og så går sinusfunksjonen.
+
Quiz section 14
Hva skjer med i-verdiene når vi legger til 1?
↻
De økes
Lever svar
De reduseres
Lever svar
Ingen endring
Lever svar
02:37
Det var altså den funksjonen der, så alt blir ett hakk større. Så i stedet for at nullpunktet blir på x pluss en, blir det skjæringen med likevektslinja, og bunnpunktet vil fortsatt være på samme sted som i stad, et eller annet sted jeg var borti her. Nå er det også litt større, og så fikk en der det var et nullpunkt i stad, og så skjæring med den nye likevektslinja, og toppunktet blir liggende på samme sted. Skal vi se? Det er null komma fem hundre der.
+
Quiz section 15
Hvordan påvirkes funksjonen av dette tilleggstallet?
↻
Den flyttes opp
Lever svar
Den er uendret
Lever svar
Den flyttes ned
Lever svar
03:06
Ja.
+
Quiz section 16
Bekrefter dette en endring i grafen?
↻
Ja
Lever svar
Mulig
Lever svar
Nei
Lever svar
03:09
Sånn og sånn. Da har hele veien er funksjonen blitt ett hakk større, kan være at ikke det. Og vi må tenke vertikalt, og det skal alltid være avstand, enig, mellom de to grafene. Det er ikke sikkert jeg fikk det perfekt til, men sånn cirka.
+
Quiz section 17
Må det være en viss avstand mellom grafer som er forskjøvet?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun noen ganger
Lever svar
03:26
Nå har vi tegnet enda en graf, og da begynner det å bli veldig mange grafer her, men det er den svarte linja to sinus. Det hadde vi fra før, amplituden er to sinus, og i stedet for x minus en, to x minus en, og så pluss en til slutt sammen likevektslinjen i = en. Men nå er det altså to foran x, og det gjør at funksjonen svinger dobbelt så fort, for å si det sånn, så nå blir det dobbelt så mange toppunkter.
+
Quiz section 18
Hva gjør tallet 2 foran x med svingningene?
↻
De går raskere
Lever svar
De går saktere
Lever svar
De forsvinner
Lever svar
03:56
I hvert intervall på en måte, så mellom null og to pi nå, så har vi to topper og to bunder og en, to, tre, fire nullpunkter, eller fire passeringer rundt likevektslinja, kan vi si.
+
Quiz section 19
Hvor mange topper blir det mellom 0 og 2π med 2x?
↻
3 topper
Lever svar
1 topp
Lever svar
2 topper
Lever svar
04:11
Så den er litt mer ja.
+
Quiz section 20
Er funksjonen nå mer komplisert?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare litt
Lever svar
04:16
Ting går fortere, og nå begynner det å bli veldig rotete der, så vil også anbefale den videoen vi gjør i GeoGebra. Da er det lettere å se disse tingene kanskje.
+
Quiz section 21
Hva betyr det at ting går fortere i en sinusfunksjon?
↻
Høyere frekvens
Lever svar
Lavere amplitude
Lever svar
Ingen påvirkning
Lever svar
04:28
Oppsummert: a Sinus Bx pluss c pluss d. Hvis vi har en sånn funksjon, kan vi se på a som amplituden – hvor mye den svinger, hvor høyt den svinger på en måte. Perioden, det er altså hvor ofte ting gjentar seg. Den har å gjøre med b-en nå. Er det ikke sånn b-en er perioden? Perioden er faktisk to pi delt på B. Vi husker jo det at når vi startet med sinus x, da er b lik en. Da var perioden to pi. Og hvis vi går over til sinus to x i stedet, så blir perioden to pi delt på to, som er en pi. Så den siste funksjonen vi tegner, denne perioden gikk en tid. Så var det det der at når vi trekker fra et tall, så blir det en faseforskyvning.
+
Quiz section 22
Hvilken rolle har a i a·sin(Bx + C) + D?
↻
Faseforskyvningen
Lever svar
Perioden
Lever svar
Amplituden
Lever svar
05:16
I det tilfellet her, så er [..] faseforskyvningen en. Men hvis det står et tall foran der, sånn som det totale, så må vi dele på det, så det blir C delt på B. Så det betyr at her hadde vi en fortsatt forsyning på en, og her nede har vi faktisk bare en faseforskyvning på en halv. Og så var det likevektslinjen. Det var altså det der leddet vi har til slutt her, det er liksom det må ... Ja, i.
Hva kalles en horisontal forflytning av en sinuskurve?
Faseforskyvning
Lever svar
Vertikalt skift
Lever svar
Amplitudeskifte
Lever svar
01:14
Er denne funksjonen ny?
Nei, den er den samme
Lever svar
Ja, helt ny
Lever svar
Usikker
Lever svar
01:48
Ble denne funksjonen tegnet tidligere?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:53
Hva kalles det at funksjonen er forskjøvet?
Faseforskyvning
Lever svar
Forskyvning i y-retning
Lever svar
Amplitudeøkning
Lever svar
01:56
Hvilken type forskyvning omtales her?
Horisontal forskyvning
Lever svar
Vertikal forskyvning
Lever svar
Ingen forskyvning
Lever svar
02:02
Er denne funksjonen faseforskyvd?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Litt
Lever svar
02:05
Hvilket ledd legges nå til funksjonen?
+ 1
Lever svar
- 1
Lever svar
* 2
Lever svar
02:13
Hva skjer med i-verdiene når vi legger til 1?
De økes
Lever svar
De reduseres
Lever svar
Ingen endring
Lever svar
02:22
Hvordan påvirkes funksjonen av dette tilleggstallet?
Den flyttes opp
Lever svar
Den flyttes ned
Lever svar
Den er uendret
Lever svar
02:37
Bekrefter dette en endring i grafen?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Mulig
Lever svar
03:06
Må det være en viss avstand mellom grafer som er forskjøvet?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun noen ganger
Lever svar
03:09
Hva gjør tallet 2 foran x med svingningene?
De går raskere
Lever svar
De går saktere
Lever svar
De forsvinner
Lever svar
03:26
Hvor mange topper blir det mellom 0 og 2π med 2x?
2 topper
Lever svar
1 topp
Lever svar
3 topper
Lever svar
03:56
Er funksjonen nå mer komplisert?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare litt
Lever svar
04:11
Hva betyr det at ting går fortere i en sinusfunksjon?
Høyere frekvens
Lever svar
Lavere amplitude
Lever svar
Ingen påvirkning
Lever svar
04:16
Hvilken rolle har a i a·sin(Bx + C) + D?
Amplituden
Lever svar
Perioden
Lever svar
Faseforskyvningen
Lever svar
04:28
Hvilken parameter avgjør likevektslinjen?
D
Lever svar
B
Lever svar
C
Lever svar
05:16
Gitt funksjonen 2sin(3x)+4 . Amplituden er
2
Lever svar
3
Lever svar
4
Lever svar
×
Riktig svar!
Siden sin(3x) kan gå mellom 1 og -1, ganget med 2 blir det fra 2 til - 2, og amplituden blir da 2.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Gitt funksjonen 2sin(3x)+4 . Likevektslinja er
y=2
Lever svar
y=3
Lever svar
y=4
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Likevekstlinja er leddet som er plusset på utenfor sinus.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Hvordan blir funksjonene f(x)=2sin(2x+1) og g(x)=2sin(3x+1) forskjellige?
De har ulik amplitude
Lever svar
De har ulik periode
Lever svar
De har forskjellig likevektslinje
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Siden økningen i x som trengs for å få en endring på 2 pi er mindre når det er 3x enn når det er 2x.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Hvordan vil du beskrive grafene til funksjonene f(x)=2sin(2x) og g(x)=2sin(2x−0.2) i forhold til hverandre?
Samme periode og amplitude, men grafen til g litt til venstre for grafen til f
Lever svar
Samme periode og amplitude, men grafen til g litt til høyre for grafen til f
Lever svar
Samme periode og amplitude, men grafen til g litt under grafen f
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Siden g får sin-verdiene som f har litt senere enn f gjøre.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Gitt funksjonen 2sin(3x)+4 . Perioden er
2π
Lever svar
2π/3
Lever svar
3/2π
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Fordi når x endrer seg så mye vil 3x ha endret seg 2 pi.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
En funksjon f er gitt ved
f(x)=asin(cx+φ)+d
Grafen til funksjonen har et toppunkt i (0,7). Det nærmeste bunnpunktet til høyre for dette toppunltet er (2,3).
a) Forklar at funksjonsuttrykket kan skrives
f(x)=2sin(2πx+2π)+5
b) Lag en skisse av grafen til f for x∈[0,12].
Se løsning og registrer oppgaven
×
f(x)=asin(cx+φ)+d
a=27−3=2.
d=3+a=3+2=5
c=p2π=2(2−0)2π=42π=2π
φ=2(2−0)c=12π=2π
⇒f(x)=2sin(2πx+2π)+5
Hvilket skulle vises.
Tabellen nedenfor viser vannstanden til tidevannet ved Leirvik på Stord 14. august 2018.
Vannstanden er målt fra et nullnivå som heter sjøkartnull.
a) Bruk tallene fra tabellen til å lage en sinusfunksjon g som er en god modell for vannstanden.
Funksjonen f gitt ved
f(x)=130sin(0,501x−0,532)+148,x∈[0,24⟩
er en god modell for vannstanden til tidevannet i Tromsø x timer etter midnatt 14. august 2018.
b) Bestem perioden til f. Gi en praktisk tolkning av dette tallet.
c) Gi en praktisk tolkning av tallene 148 og 130 i modellen f.
d) Ved hvilke tidspunkter øker vannstanden med 50 cm per time?
Se løsning og registrer oppgaven
×
Funksonen er på formen:
Asin(cx+ϕ)+d
Hvor perioden T er gitt ved:
T=c2πT=0,512π≈12,5
Det betyr at det tar 12,5 timer mellom vannstanden er på samme høyde.
Tabellen nedenfor viser vannstanden til tidevannet ved Leirvik på Stord 14. august 2018.
Vannstanden er målt fra et nullnivå som heter sjøkartnull.
a) Bruk tallene fra tabellen til å lage en sinusfunksjon g som er en god modell for vannstanden.
Funksjonen f gitt ved
f(x)=130sin(0,501x−0,532)+148,x∈[0,24⟩
er en god modell for vannstanden til tidevannet i Tromsø x timer etter midnatt 14. august 2018.
b) Bestem perioden til f. Gi en praktisk tolkning av dette tallet.
c) Gi en praktisk tolkning av tallene 148 og 130 i modellen f.
d) Ved hvilke tidspunkter øker vannstanden med 50 cm per time?
Se løsning og registrer oppgaven
×
Løser dette i CAS.
Det betyr at vannstanden øker med 50 cm per time klokken: 02.27, 12.13 og 15.00 den dagen.
Tabellen nedenfor viser vannstanden til tidevannet ved Leirvik på Stord 14. august 2018.
Vannstanden er målt fra et nullnivå som heter sjøkartnull.
a) Bruk tallene fra tabellen til å lage en sinusfunksjon g som er en god modell for vannstanden.
Funksjonen f gitt ved
f(x)=130sin(0,501x−0,532)+148,x∈[0,24⟩
er en god modell for vannstanden til tidevannet i Tromsø x timer etter midnatt 14. august 2018.
b) Bestem perioden til f. Gi en praktisk tolkning av dette tallet.
c) Gi en praktisk tolkning av tallene 148 og 130 i modellen f.
d) Ved hvilke tidspunkter øker vannstanden med 50 cm per time?
Se løsning og registrer oppgaven
×
148 forteller oss likevekstlinjen til svingningen. Det vil si at 148 cm er "nullnivået" til vannstanden i Tromsø.
130 forteller amplituden til funksjonen. Praktisk sett så vil det si langt ifra likevekstlinjen, i dette tilfellet 148 cm, vannstanden er på sitt høyeste eller laveste.
En funksjon f er gitt ved
f(x)=asin(cx+φ)+d
Grafen til funksjonen har et toppunkt i (0,7). Det nærmeste bunnpunktet til høyre for dette toppunltet er (2,3).
a) Forklar at funksjonsuttrykket kan skrives
f(x)=2sin(2πx+2π)+5
b) Lag en skisse av grafen til f for x∈[0,12].
Se løsning og registrer oppgaven
×
London Eye er et pariserhjul med diameter lik 135m. En runde tar 30min. Passasjerene går ombord i pariserhjulet fra en plattform som ligger 2m over bakkenivå
Etter t min fra ombordstigning er en passasjer h(t)m over bakkenivå. Det kan vises at
h(t)=−67,5cos(15πt)+69,5
a) Bruk graftegner til å tegne grafen til h for t∈[0,30]. estem grafisk når passasjeren er 50 m over bakkenivå.
b) Bestem vendepunktene på grafen til h.
Forklar hvilken praktisk informasjon verdiene av h(ˊ7,5) og h(ˊ22,5) gir.
Se løsning og registrer oppgaven
×
Vi får vendepunkt der funksjonen krysser likevektslinjen. I vårt tilfelle får vi vendepunktene (7.5,69.5) og (22.5,69.5), se punkt C og D nedenfor.
Vi kunne også finner vendepunktene til h ved å løse likningen h\'\'(t) = 0. Dersom vi bruker CAS i GeoGebra vil vi kun få løsning t=7,5 ved å bruke kommandoen «løs numerisk».
Vi må da se at grafen til h har perioden t=30
Det betyr at vi får vendepunkt ved t=7,5+n⋅15.
h(ˊ7,5) og h(ˊ22,5) viser den største endringshastigheten til pariserhjulet. Etter h(ˊ7,5) er hastigheten 14,14 meter/minutt oppover og etter h(ˊ22,5) er hastigheten 14,14 meter/minuttet nedover.
London Eye er et pariserhjul med diameter lik 135m. En runde tar 30min. Passasjerene går ombord i pariserhjulet fra en plattform som ligger 2m over bakkenivå
Etter t min fra ombordstigning er en passasjer h(t)m over bakkenivå. Det kan vises at
h(t)=−67,5cos(15πt)+69,5
a) Bruk graftegner til å tegne grafen til h for t∈[0,30]. Bestem grafisk når passasjeren er 50 m over bakkenivå.
b) Bestem vendepunktene på grafen til h.
Forklar hvilken praktisk informasjon verdiene av h(ˊ7,5) og h(ˊ22,5) gir.
Se løsning og registrer oppgaven
×
Bruker kommandoen «Funksjon[<Funksjon>, <Start>, <Slutt>]» i GeoGebra og tegner grafen i oppgitt intervall.
Vi legger inn linjen y=50 i samme koordinatsystem som grafen til h. Ved å bruke verktøyet «skjæring mellom to objekt» finner vi skjæringspunktene A og B, se graf. Vi finner at passasjeren er 50 meter over bakken etter 6 minutt og 6 sekund og etter 23 minutter og 56 sekund.
Flott opplegg og undervisning😊
Tusen takk!
Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Bra undervisning!
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Meget bra!
Tusen takk. Veldig flink lærer. Gode forklaringer.
Helt topp :D
Bra side.
Kjempebra!😊
Bra side. Veldig gode forklaringer😊
Tror dette kommer til å redde meg på noen prøver fremover. Takk! :D
takk for hjelpen
Takk for læreren av denne siden. Det er utrolig en bra side, fikk meg mye. Tusen hjertelig takk
Kan trygt anbefale Arne Hovland! Beste læreren jeg har hatt i løpet av drøyt 20 år med utdanning.
takk for denne siden :D min 1T mattelærer snakker så monotont og gjør matte så kjedelig at interessen svinner vekk og jeg sovner etter 5 minutter.