

Lær VGS matten fra A til Å
med de beste metodene


Enkelt å
holde fokus



Forstå det
vanskelige


Få god
oversikt


Øv på
riktig tema


Få hjelp når
du stopper opp

b) Løs likningen
For hvilke verdier av har grafen til
b) Skriv så enkelt som mulig

a) Bestem den gjennomsnittlige vekstfarten til i intervallet .
b) Bestem likningen for tangenten til grafen til i punktet .


I en likesidet trekant er alle sidene like lange og alle vinklene 60° . Høyden på en av sidene halverer denne siden.
Høyden deler den likesidete trekanten i to likestore rettvinklete trekanter.
I denne rettvinklete trekanten er vinklene 30° , 60° og 90° . I tillegg er hypotenusen dobbelt så lang som den minste kateten.
Denne sammenhengen kalles 30° , 60° og 90° - setningen. Ovenfor ser du to avsnitt fra en lærebok for 10. klasse. a) Vis at b) Bruk til å vise at .







a) Legg opplysningene i tabellen ovenfor inn som punkter i et koordinatsystem der x-aksen viser antall år etter 1970 og y-aksen viser pris (kroner).
Funksjonen f er gitt vedb) Tegn grafen til i samme koordinatsystem som du brukte i oppgave a).
I resten av denne oppgaven skal du bruke funksjonen som en modell som viser prisen kroner for en kroneis år etter 1970.c) Når var prisen for en kroneis 16 kroner, ifølge modellen?
d) Hvor mye har prisen for en kroneis i gjennomsnitt steget med per år fra 1975 til 2015?
a) Lag en krysstabell som illustrerer opplysningene som er gitt ovenfor.
Tenk deg at vi trekker ut en elev ved skolen tilfeldig.b) Bestem sannsynligheten for at eleven har et karaktersnitt over fire.
Tenk deg at den eleven vi trakk i oppgave b), har et karaktersnitt over fire.c) Bestem sannsynligheten for at denne eleven legger seg før klokka 23 kvelden før en skoledag.


a) Vis at Maria har rett
For å bestemme arealet av vil Maria regne slik:b) Bruk blant annet resultatet fra oppgave a), og vis at dette uttrykket for arealet kan skrives som
Mats bruker arealsetningen og får at arealet av trekanten også kan skrives slik:c) Bruk dette uttrykket og uttrykket du har for arealet fra oppgave b), til å vise at
a) Vis at tangeten til grafen til i punktet er parallell med linjen som går gjennom punktet og .
Nedenfor ser du grafen til en funksjon gitt ved
b) Bruk CAS til å bestemme stigningstallet til tangenten til grafen til g i punktet
c) Vis at linjen gjennom punktene P(p,g(p)) og Q(q,g(q)) er parallell med tangenten i oppgave b).

Det finnes mange ulike studieteknikker, utfordringen er ofte å finne de som fungerer best for deg. I oversikten under finner du enkelt de beste teknikkene.
Alle våre studietips er laget av vår superelev - med 6 i snitt fra vgs. Ingen av artiklene tar mer enn 5 minutter å lese - slik at du kan starte læringen så fort som mulig.
Du møter noe nytt for første gang
Du kobler den nye tingen med kunnskap du har fra før
Du repeter og styrker sammenhengene
Du bruker kunnskapen






I denne videoen skal vi se hvordan vi kan løse en ulikhet grafisk.
Og vi ser da på ulikheten X minus to er mindre enn tre X minus en.
Når vi skal løse en ulikhet grafisk, så er planen å tegne noen grafer. Og så er spørsmålet hva vi da skal tegne. Vi kan si at vi ser på venstresiden av ulikheten, så står det uttrykket X minus to, og det kan vi jo se på som et førstegradsuttrykk, eller egentlig en funksjon, og
Siden det er venstresiden, så kan vi for eksempel bare døpe den funksjonen V av X. Det er bare noe jeg velger, du må ikke gjøre det. Men siden det er venstresiden, så kaller jeg den V.
Og da blir det X minus to.
Og den kan vi også lage en liten tabell på, X og V, null, en, to.
Når X er null så blir funksjonsverdien null minus to, så det blir minus to.
Når X er en, så får vi en minus to som er minus en. Når X er to, så får vi to minus to, og det blir null.
Så gjør vi akkurat det samme med høyresiden.
Som er tre X minus en.
Det er klart at det jeg gjør nå kan man også gjøre ved hjelp av et
et verktøy som en kalkulator eller en pc som har noe grafiske programmer av et eller annet slag. Så nå gjør vi det bare på den gamle måten, med blyant og papir.
X og da H for høyre, null.
Det er helt enkle tall her, så da kan vi velge null, en og to. Tre ganger null er null, da står bare konstantleddet igjen.
Tre ganger en.
Det er tre. Tre minus en er to. Vi ser jo at den hopper opp tre, og det er jo også fordi at stigningstallet er tre. Så nå vil den hoppe tre til, og da blir det fem.
På samme måte her var stigningstallet en, og da hopper den en opp for hver gang X øker med en.
Vi lager også et koordinatsystem ut ifra det vi ser her: null, en, to.
Her er vi på negativt, her er vel litt på begge sider. Ja, så vi tar
bare et sånt helt ordinært [..].
To.
Tre.
Fire, sånn minus en, minus to, en, to, tre. Ja, vi skulle jo opp til fem, og det er ikke sikkert det er så farlig.
Sånn.
Og så bare tegner vi inn de to funksjonene. Da skal jeg hente en annen farge først.
Vi begynner med venstresidefunksjonen. Null minus to, det blir vel null der og minus to der.
Så er det på en, minus en.
Og to null.
Som er, siden det er et førstegradsuttrykk, så får vi en sånn rett
linje som.
Så gjør vi det samme på høyrefunksjonen. Tre X minus en, null minus en.
En, to, det blir der. To, fem, det er høyt oppi her.
Så her går vi en ut og tre opp, og tilsvarende til venstre så vil det være en til venstre og så tre ned igjen da.
Så nå kommer vi nedi her et sted på den neste.
Ja.
Noe sånt.
Men da ser vi at vi har et skjæringspunkt, og det er jo litt viktig, akkurat det skjæringspunktet.
Og hvor det er, nå jukser jeg litt kanskje, men det ligger på minus en halv.
Og Y-verdien er vel da minus to og en halv.
Men med litt dårlig tegning, så var det ikke så lett å se eksakt da, akkurat det skjæringspunktet.
Men uansett, vi har en ulikhet, og nå går vi opp igjen til selve oppgaven vår, som er det som står her.
Og her står det jo at venstresiden skal være mindre enn høyresiden. Så venstresidegrafen, det var jo den første vi tegnet.
Den, og det var på.
Og hvor er venstresideografen mindre enn høyresidegrafen? Jo, det må jo være der den venstrefunksjonen V av X ligger nederst.
For eksempel her, så er venstresidefunksjonen minus en, mens høyresidefunksjonen er to, og to er jo størst av de to tallene. Så her er venstrefunksjonen minst, og vi er jo på jakt etter de X-ene hvor venstresidefunksjonen er minst. Så en av de X-ene må jo være i X lik en, men de kan ikke drives sånn og bare telle opp hvert eneste punkt eller sjekke det på den måten jeg gjorde nå. Men da ser vi at det kritiske blir jo der de grafene krysser hverandre, for da, der de krysser hverandre, går jo
der skiftes jo rollene. Her borte til venstre for det skjæringspunktet så vil jo
den grafen som der lå nederst, være øverst. Det er jo det som er poenget med å krysse hverandre, at da bytter de på en måte plass. Så derfor vil jo alle X-verdier fra det skjæringspunktet fungere som løsning, så løsningen må jo være fra minus en halv og oppover.
Så alle ekser herfra og utover representerer de X-ene hvor venstresidegrafen ligger nederst.









































Flott opplegg og undervisning😊
Tusen takk!
Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Bra undervisning!
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Meget bra!
Tusen takk. Veldig flink lærer. Gode forklaringer.
Helt topp :D
Bra side.
Kjempebra!😊
Bra side. Veldig gode forklaringer😊
Tror dette kommer til å redde meg på noen prøver fremover. Takk! :D
takk for hjelpen
Takk for læreren av denne siden. Det er utrolig en bra side, fikk meg mye. Tusen hjertelig takk
Kan trygt anbefale Arne Hovland! Beste læreren jeg har hatt i løpet av drøyt 20 år med utdanning.
takk for denne siden :D min 1T mattelærer snakker så monotont og gjør matte så kjedelig at interessen svinner vekk og jeg sovner etter 5 minutter.