Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Vilde Ågotnes
Bra undervisning!
Hamdi A Ahmed
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene...les mer
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene.
Mattevideo har hjulpet meg med å Forstå, ved gode forklaringer og muligheten til å pause underveis i videoene. Jeg har også brukt mattevideo til å løse oppgaver. Før hadde jeg problemer med fremgangsmåten ved oppgaveløsning, men nå har jeg lært dette. Hos mattevideo gjennomgår jeg oppgaver fra hvert kapittel, deretter bruker jeg samme fremgangsmåte på oppgavene fra læreverket.
Hvis du er privatist, anbefaler jeg å bruke mattevideo kapittel for kapittel. Først ser du gjennomgangen av teorien, og deretter prøver du deg på oppgavene (løsningen ligger ute). Dersom du har en lærer i faget, er det kanskje ikke nødvendig å se absolutt alle videoene. Da kan du hoppe rett til de emnene du trenger å lære mer om, eller til oppgavene som han gjennomgår. Absolutt å anbefale. Jeg har lært masse, og fått hjelp før prøver.
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet. Mattevideo er...les mer
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet.
Mattevideo er genialt fordi man kan gå tilbake å se eksempler om og om igjen til man skjønner det. Man kan også bla tilbake til "enklere" relevant pensum hvis man trenger det. Jeg har brukt mattevideo i stedet for forelesninger på universitetet, rett og slett fordi jeg kan følge mitt eget tempo og gå igjennom pensum når jeg trenger det.
Jeg anbefaler å bruke mattevideo på følgende måte: Lag en oversikt over hva du trenger å lære for å bestå eksamen. Sett deretter opp oversikt en i en økende vanskelighetsgrad. Bruk eksempler i boka kombinert med eksempler i videoene. Når du har sett en video, så regn deg gjennom oppgavene du har tilgjengelig. Er du i tvil om du har skjønt det, så se videoen på nytt. Når man har kommet gjennom pensum, så kan man bruke videoene til repetisjon. Denne læreren er tilgjengelig hele døgnet, og blir aldri frustrert hvis du ikke skjønner noe de første gangene pensum gjennomgås:-)
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se...les mer
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se om dette kunne være en enklere måte å lære matematikk på.
Jeg har brukt mattevideo på flere måter. Jeg så gjennom temaer på mattevideo kvelden før læreren min gikk gjennom det på skolen. Da kunne jeg litt om temaet på forhånd, fikk mer ut av timen, og hang bedre med enn før. Ellers brukte jeg også mattevideo før og under prøver. Jeg så gjennom videoer 3-4 dager før prøven, noterte viktige forklaringer og oppgaver, og brukte notatene slik at jeg kunne gå tilbake på mattevideo og se videoer under selve prøven (når det var lov å ha med hjelpemidler så klart).
Jeg vil anbefale andre elever å bruke mattevideo på samme måte, da dette fungerte bra for meg. Mattevideo er en god side, med en flink og motivert lærer. Om du sliter med faget på skolen, kan mattevideo være til stor hjelp, du kan se videoer så mange ganger du vil, uten å henge etter! Anbefales til alle:)
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Jeg bruker mattevideo når jeg gjør lekser, for å repetere regnemetoder, eller gjennomgår vanskelige temaer jeg sliter litt med. R2 er et vanskelig fag, med det hjelper meg å repetere temaer og regnemetoder i mitt eget tempo, siden jeg kan se videoene flere ganger og sette læreren på pause når jeg vil.
Mattevideo er en tjeneste som er bra hvis du står litt fast i pensum. Du kan se videoene i alle mattefagene fra 1P til R2. Man kan gå igjennom pensum i sitt eget tempo, og se videoene så mange ganger man vil helt til man skjønner det. I tillegg er det ikke så dyrt, så det er verdt å prøve en måned.
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp i mattematikk. To ganger i uka tar jeg turen til en videregående skole for ekstra undervisning, men jeg føler at timene der ikke holder, da mine krav til karakterer er på lik linje med de som faktisk går 1. vgs. Derfor måtte jeg ha et tilleggsverktøy, og dermed fant jeg mattevideo.
Jeg har brukt mattevideo hovedsaklig til to ting;
1. Introduksjon til nye temaer. Jeg har brukt mattevideo til å ta en titt på nye temaer før timen, slik at når læreren faktisk går gjennom temaene blir læringen mye enklere. Etter timen bruker jeg også mattevideo til å drille meg selv flere ganger på det vi gjennomgikk. På denne måten ligger jeg et skritt foran de andre.
2. Ta igjen tapt undervisning. Hvis du er borte fra timen på grunn av f. eks sykdom, kan du få den samme tavleundervisningen på mattevideo som de andre hadde i timen. Jeg spør bare klassekameratene mine om hva de gikk gjennom i timen, og finner det på mattevideo. Dette er definitivt det smarteste valget jeg har gjort når det gjelder matte, start med det nå istedenfor å sløve rundt når du heller kan forbedre deg i det morsomste faget på skolen!
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med...les mer
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med. Han var nok flink i matte, men hadde vanskeligheter med å undervise oss som måtte ha det inn med teskje.
Jeg brukte læreboka kombinert med mattevideo. Først fant jeg temaene jeg slet mest med i boken og prøvde å løse de enkleste oppgavene. Om jeg slet, lette jeg dem opp på mattevideo. Der så jeg videoer med eksempeloppgaver, gjerne den samme videoen om og om igjen. Da videoene var sett, prøvde jeg å løse liknende oppgaver fra boken. Jeg gikk aldri videre til vanskeligere oppgaver før det grunnleggende satt. Dette gjentok jeg noen ganger i uka, og det virket fantastisk for meg.
TIPS: du kommer ikke langt om du ikke har god greie på det grunnleggende, så gå aldri videre på vanskeligere oppgaver før du har full Forståelse for grunnkunnskapen. For meg, og for mange andre, går mattematikk fort i glemmeboken. Derfor gjenntok jeg denne prossessen et par ganger i uka, slik at det til slutt satt som et skudd.
Det beste var at jeg på eksamen faktisk forstod en del oppgaver som jeg ikke hadde løst før, fordi grunnleggende kunnskap var på plass og jeg kunne bruke logisk tankegang på nye temaer. Mange sier at matte er logisk, man må bare knekke koden. Jeg er langt i fra noen ekspert, men for første gang i mitt liv som elev følte jeg at jeg klarte dette litt på egenhånd, og det er takket være enkle, tydelige og strukturerte videoer på mattevideo.no. Jeg bestod til slutt matteeksamen med glans, uten en eneste lærer fysisk i nærheten. Lykke til alle i samme sko! Matte kan faktisk trenes.
Eksamenstid 5 timer
Del 1 (Uten hjelpemidler) skal leveres etter 2 timer.
Del 2 (Med hjelpemidler) skal leveres etter senest 5 timer.
DEL 1 - Uten hjelpemidler
Oppgave 1 (2 poeng)
Løs likningssettet
[5x+2y=43x+4y=−6]
Oppgave 2 (1 poeng)
Løs likningen
3⋅10x=3000
Oppgave 3 (2 poeng)
Regn ut og skriv svaret på standardform
0,2⋅10−4+3⋅10−5(0,5⋅106)2
Oppgave 4 (1 poeng)
Vis at
15⋅5−48=3
Oppgave 5 (2 poeng)
Regn ut og skriv svaret så enkelt som mulig
lg1000⋅lg310⋅lg5102⋅lg0,00001
Oppgave 6 (3 poeng)
a) Vis at
x(x+2)(x−4)=x3−2x2−8x
b) Løs likningen
x3−2x2−8x=0
Oppgave 7 (2 poeng)
Løs ulikheten
x2−2x−8≥0
Oppgave 8 (3 poeng)
Funksjonenfer gitt ved
f(x)=x2+kx+4
For hvilke verdier avk har grafen til f
ingen skjæringspunkter med x-aksen
ett skjæringspunkt med x-aksen
to skjæringspunkter med x-aksen
Oppgave 9 (3 poeng)
a) Vis at
3x−3x1x+2+x1=x2−13x2+6x+3
b) Skriv så enkelt som mulig
3x−3x1x+2+x1
Oppgave 10 (4 poeng)
En funksjon f er gitt ved
a) Bestem den gjennomsnittlige vekstfarten til i intervallet f∈[−2,2].
b) Bestem likningen for tangenten til grafen til f i punktet (1,f(1)).
Oppgave 11 (3 poeng)
Tenk deg at du kaster en rød og en blå terning.
Avgjør hvilket av de to alternativene nedenfor som er mest sannsynlig.
Terningene viser samme antall øyne.
Summen av antall øyne er 5 eller mindre.
Oppgave 12 (6 poeng)
I en likesidet trekant er alle sidene like lange og alle vinklene 60° . Høyden på en av sidene halverer denne siden.
Høyden deler den likesidete trekanten i to likestore rettvinklete trekanter.
I denne rettvinklete trekanten er vinklene 30° , 60° og 90° . I tillegg er hypotenusen dobbelt så
lang som den minste kateten.
Denne sammenhengen kalles 30° , 60° og 90° - setningen.
Ovenfor ser du to avsnitt fra en lærebok for 10. klasse.
a) Vis at DC=2s3
b) Bruk ΔADC til å vise at sin60∘=23.
I trekanten PQR er PQ=8 og PR=23. Se skissen nedenfor.
c) Bestem arealet av ΔPQR.
d) Vis at tanQ=8−33
Oppgave 13 (4 poeng)
Fire andregradsfunksjoner p , q , r og s er gitt ved
p(x)=x2−2x
q(x)=x2+2x−2
r(x)=4−x2
s(x)=x2−2x−2
Nedenfor ser du seks grafer.
Hvilken graf er grafen til p ?
Hvilken graf er grafen til q ?
Hvilken graf er grafen til r ?
Hvilken graf er grafen til s ?
Husk å begrunne svarene dine.
DEL 2 - Med hjelpemidler
Oppgave 1 (6 poeng)
Tabellen ovenfor viser hvor mye en kroneis kostet noen utvalgte år i perioden fra 1970 til
2017.
a) Legg opplysningene i tabellen ovenfor inn som punkter i et koordinatsystem der x-aksen viser antall år etter 1970 og y-aksen viser pris (kroner).
Funksjonen f er gitt ved
f(x)=0,0054x2+0,26x+0,9,x∈[0,50]
b) Tegn grafen til f i samme koordinatsystem som du brukte i oppgave a).
I resten av denne oppgaven skal du bruke funksjonen f som en modell som viser prisen
f(x) kroner for en kroneis x år etter 1970.
c) Når var prisen for en kroneis 16 kroner, ifølge modellen?
d) Hvor mye har prisen for en kroneis i gjennomsnitt steget med per år fra 1975 til 2015?
Oppgave 2 (4 poeng)
Ved en videregående skole er det 640 elever. I en undersøkelse ble elevene spurt om når de legger seg kvelden før en skoledag.
41 av elevene svarte at de legger seg før klokka 23.
Det viser seg at
54 av elevene som legger seg før klokka 23, har et karaktersnitt over fire
31 av elevene som legger seg etter klokka 23, har et karaktersnitt over fire
a) Lag en krysstabell som illustrerer opplysningene som er gitt ovenfor.
Tenk deg at vi trekker ut en elev ved skolen tilfeldig.
b) Bestem sannsynligheten for at eleven har et karaktersnitt over fire.
Tenk deg at den eleven vi trakk i oppgave b), har et karaktersnitt over fire.
c) Bestem sannsynligheten for at denne eleven legger seg før klokka 23 kvelden før en skoledag.
Oppgave 3 (2 poeng)
Gitt trekanten ovenfor.
Bruk CAS til å bestemme s .
Oppgave 4 (6 poeng)
Figuren ovenfor viser to rettvinklete trekanter, ΔADC og ΔDBC. AC=a, BC=b. AD=c1, CD=h, hvor h er høyden fra C på AB. Maria påstår at høyden h kan uttrykkes på ulike måter:
1) h=a⋅cosu
2) h=b⋅cosv
a) Vis at Maria har rett
For å bestemme arealet T av ΔABC vil Maria regne slik: T=2c1⋅h+2c2⋅h
b) Bruk blant annet resultatet fra oppgave a), og vis at dette uttrykket for arealet kan skrives som
T=2a⋅sinu⋅b⋅cosv+2b⋅sinv⋅a⋅cosu
Mats bruker arealsetningen og får at arealet av trekanten også kan skrives slik:
T=21a⋅b⋅sin(u+v)
c) Bruk dette uttrykket og uttrykket du har for arealet fra oppgave b), til å vise at
sinu+v=sinu⋅cosv+sinv⋅cosu
Oppgave 5 (6 poeng)
En funksjon f er gitt ved
f(x)=x2−6x+8
a) Vis at tangeten til grafen til f i punktet (4,f(4)) er parallell med linjen som går gjennom punktet (2,f(2)) og (6,f(6)).
Nedenfor ser du grafen til en funksjon g gitt ved
g(x)=ax2+bx+c,a=0
b) Bruk CAS til å bestemme stigningstallet til tangenten til grafen til g i punktet
M(2p+q,g(2p+q))
c) Vis at linjen gjennom punktene P(p,g(p)) og Q(q,g(q)) er parallell med tangenten i oppgave b).
Det finnes mange ulike studieteknikker, utfordringen er ofte å finne de som fungerer best for deg. I oversikten under finner du enkelt de beste teknikkene.
Alle våre studietips er laget av vår superelev - med 6 i snitt fra vgs. Ingen av artiklene tar mer enn 5 minutter å lese - slik at du kan starte læringen så fort som mulig.
Hva skjer i hjernen når du lærer?
Du møter noe nytt for første gang
Du kobler den nye tingen med kunnskap du har fra før
Vi skal nå se hvordan du kan faktorisere matematiske uttrykk, algebraiske uttrykk, ved hjelp av CAS.
+
Quiz section 0
Er faktorisering å dele et uttrykk i faktorer?
↻
Kanskje
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Oppsummer det viktigste på 1-2-3, klikk her for 10 sekunders quiz
Oppsummer det viktigste på 1-2-3
00:11
Og uttrykket jeg har tenkt å faktorisere ser vi her: to x i andre minus tolv x, ja x i andre minus ni, fem x i andre minus tjuefem, og så har jeg skrevet en liten kommentar. Merk kommandoene: faktoriser og ifaktoriser. Ifaktoriser er sterkest. Det skal vi se her. Alright. Vi går i GeoGebra. Jeg må bare huske hva det var: to x i andre minus tolv x. Det jeg liker å gjøre er å skrive det først: to x i andre. Legg merke til hvordan den skriver i andre.
+
Quiz section 1
Er algebra knyttet til bruk av symboler?
↻
Vet ikke
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
00:47
Det blir sånn.
+
Quiz section 2
Kan en faktor være en variabel?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikker
Lever svar
00:49
Minus tolv x.
+
Quiz section 3
Er x en vanlig symbolvariabel i algebra?
↻
Mulig
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
00:56
Så jeg brukte en sånn hatt som du ser.
+
Quiz section 4
Er et polynom en sum av ledd?
↻
Ja
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
Nei
Lever svar
00:59
Ja, og så kan jeg skrive faktoriser og se hva som skjer nå. Når jeg skrev f a k, så kom det opp.
+
Quiz section 5
Kan faktorisering hjelpe å løse ligninger?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kanskje
Lever svar
01:10
Eller en sånn gardin, en sånn rullegardin, og der skal jeg velge ikke faktorer, men faktoriser polynom. Ja vel, klikke på den.
Sånn at den ble der oppe, som du så nå, inn i den linjen hvor jeg var.
+
Quiz section 7
Er kvadratroten av 9 lik 3?
↻
Kanskje
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
01:27
Og så går jeg opp der oppe.
+
Quiz section 8
Hjelper faktorisering med å finne røtter av polynomer?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikker
Lever svar
01:31
Og der ser du at det uttrykket er skrevet inn i stad. Det ble stående litt sånn på geogebraspråk her nede. Klikker jeg på det.
+
Quiz section 9
Er en koeffisient et tall som multipliserer en variabel?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:39
Så går du inn i boksen.
+
Quiz section 10
Kan et polynom ha flere faktorer?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kanskje
Lever svar
01:43
Trykk på enter.
+
Quiz section 11
Er 2 et primtall?
↻
Vet ikke
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
01:47
Og der kom svaret.
+
Quiz section 12
Er kvadratroten av 4 lik 2?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikker
Lever svar
01:51
Men vi har flere [..]. Også hadde vi x i andre minus ni.
+
Quiz section 13
Er en variabel et symbol for en ukjent verdi?
↻
Vet ikke
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
01:58
Det som også går an for å spare tid i denne, det er at jeg bare gjør sånn: faktorisere.
+
Quiz section 14
Er en konstant en verdi som ikke endres?
↻
Ja
Lever svar
Kanskje
Lever svar
Nei
Lever svar
02:06
Og så, nå har jeg ikke noe uttrykk skrevet, så nå kan jeg bare skrive det der x i andre minus ni og skrive det rett inn.
+
Quiz section 15
Er et polynom bygd opp av ledd separert av pluss eller minus?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Usikker
Lever svar
02:16
Og det forstod.
+
Quiz section 16
Er 1 en faktor i alle tall?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
02:19
Jeg må innrømme, jeg liker best å skrive først, sånn at jeg skriver x i andre minus ni, ser at det blir riktig, [..] det blir omformet til Geogebra-språk, og så hvis jeg nå skriver faktoriser.
+
Quiz section 17
Er kvadratroten av 2 irrasjonell?
↻
Usikker
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
02:36
Og så velger jeg da polynom, som også blir den blå, og så når den er mørkeblå, sånn, så kan jeg gå opp der. Da ser du at den våkner til [..]. Den der er det uttrykket som står der. Klikk på det, og det spretter inn i parentesen. Da har jeg tatt det litt mer sånn steg for steg og har dermed litt bedre kontroll.
+
Quiz section 18
Betyr faktorisering å finne uttrykkets faktorer?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kanskje
Lever svar
02:56
Samme resultat, men så var den siste da. Nei, fem x i andre minus tjuefem.
+
Quiz section 19
Er matematikk studiet av tall og strukturer?
↻
Vet ikke
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
03:03
Fem x i andre minus tjuefem, skriver det inn.
+
Quiz section 20
Er 0 nøytralt element i addisjon?
↻
Nei
Lever svar
Usikker
Lever svar
Ja
Lever svar
03:09
Ser at det blir riktig, at det står riktig på skjermen, og så skriver jeg.
+
Quiz section 21
Er 1 nøytralt element i multiplikasjon?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kanskje
Lever svar
03:16
Faktorisere.
+
Quiz section 22
Er et rottegn et symbol for rotuttrekk?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
03:18
Så på.
+
Quiz section 23
Er en ligning en påstand om likhet mellom to uttrykk?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikker
Lever svar
03:21
Så klart, den tar fem utenfor parentes, men det var alt, så det blir x i andre minus fem.
+
Quiz section 24
Er en lineær ligning en ligning av første grad?
↻
Vet ikke
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
03:27
Grunnen til at det er litt dårlig er at det går an å få til noe mer. Nå skal du se her, nemlig hvis jeg nå skriver i.
+
Quiz section 25
Er kvadratroten av 16 lik 4?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikker
Lever svar
03:36
Ifaktorisera, da ser du at nå etter IFA så fikk jeg opp det uttrykket.
+
Quiz section 26
Kan faktorisering lette løsningen av polynomligninger?
↻
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Mulig
Lever svar
03:43
Og så går jeg opp helt der jeg hadde den i stad, på linje nummer seks.
+
Quiz section 27
Er irrasjonelle tall tall som ikke kan skrives som brøker?
↻
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
03:47
Klikk på den, så spretter den inn i boksen.
+
Quiz section 28
Er rasjonelle tall tall som kan skrives som en brøk?
↻
Usikker
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
03:52
Og nå ble den faktisk faktorisert med X minus kvadratroten av fem, X pluss [..]. Den klarte å faktorisere det.
+
Quiz section 29
Er algebraisk faktorisering en viktig ferdighet?
↻
Kanskje
Lever svar
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
04:02
Grunnen til at den klarte det, og ikke gjorde det i stad, er at 'i' en står for irrasjonell. Kvadratroten av fem er et irrasjonalt tall, så en sånn faktor som har et irrasjonalt nullpunkt, som det heter. Det forstår kanskje ikke du hva jeg mener med nå, men det er noe med den kvadratrota av den, den er irrasjonal. Da må vi, for å få det til, bruke ifaktoriser. Egentlig betyr det at alt det vi gjorde nå, kunne vi brukt ifaktoriser på. Så hvis jeg skriver i, og så får jeg opp i den. Der ser du det ble en mulighet for å skrive ifaktorisere uttrykk. Hvis jeg går opp igjen til x i andre minus ni.
+
Quiz section 30
Kan CAS-verktøy hjelpe med faktorisering?
↻
Mulig
Lever svar
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
04:45
Så klarte den det også, så egentlig, hvis vi går tilbake og ser, ifaktorisere er sterkest. Du kan egentlig bare bruke den.
Hjelper faktorisering med å finne røtter av polynomer?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikker
Lever svar
01:27
Er en koeffisient et tall som multipliserer en variabel?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:31
Kan et polynom ha flere faktorer?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kanskje
Lever svar
01:39
Er 2 et primtall?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:43
Er kvadratroten av 4 lik 2?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikker
Lever svar
01:47
Er en variabel et symbol for en ukjent verdi?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:51
Er en konstant en verdi som ikke endres?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kanskje
Lever svar
01:58
Er et polynom bygd opp av ledd separert av pluss eller minus?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikker
Lever svar
02:06
Er 1 en faktor i alle tall?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
02:16
Er kvadratroten av 2 irrasjonell?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikker
Lever svar
02:19
Betyr faktorisering å finne uttrykkets faktorer?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kanskje
Lever svar
02:36
Er matematikk studiet av tall og strukturer?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
02:56
Er 0 nøytralt element i addisjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikker
Lever svar
03:03
Er 1 nøytralt element i multiplikasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kanskje
Lever svar
03:09
Er et rottegn et symbol for rotuttrekk?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
03:16
Er en ligning en påstand om likhet mellom to uttrykk?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikker
Lever svar
03:18
Er en lineær ligning en ligning av første grad?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
03:21
Er kvadratroten av 16 lik 4?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikker
Lever svar
03:27
Kan faktorisering lette løsningen av polynomligninger?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Mulig
Lever svar
03:36
Er irrasjonelle tall tall som ikke kan skrives som brøker?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
03:43
Er rasjonelle tall tall som kan skrives som en brøk?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikker
Lever svar
03:47
Er algebraisk faktorisering en viktig ferdighet?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kanskje
Lever svar
03:52
Kan CAS-verktøy hjelpe med faktorisering?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Mulig
Lever svar
04:02
Er kvadratroten av 5 irrasjonell?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
04:45
Hva er en grunn til å faktorisere algebraiske uttrykk?
For å forkorte algebraiske uttrykk.
Lever svar
For å gjøre uttrykkene mer kompliserte.
Lever svar
For å endre variablenes verdi.
Lever svar
00:00
Hva oppnår vi ved å splitte algebraiske uttrykk i faktorer?
Vi identifiserer felles faktorer.
Lever svar
Vi øker antall ledd.
Lever svar
Vi eliminerer variabler.
Lever svar
00:15
Hva gjør vi med en felles faktor i alle ledd i et uttrykk?
Setter faktoren utenfor en parentes.
Lever svar
Legger den til hvert ledd.
Lever svar
Fjerner den fra uttrykket.
Lever svar
01:00
Hva står igjen i leddene etter at felles faktorer er tatt ut?
De gjenværende faktorene i hvert ledd.
Lever svar
Ingenting.
Lever svar
Bare konstantene.
Lever svar
01:07
Hva leter vi etter når vi faktorisere uttrykk med flere ledd?
Felles faktorer i alle ledd.
Lever svar
Ulike faktorer i hvert ledd.
Lever svar
De minste tallene.
Lever svar
01:42
Hva kan vi gjøre når vi finner en felles faktor?
Faktorisere ved å sette den utenfor parentes.
Lever svar
Slette faktoren fra uttrykket.
Lever svar
Legge den til hvert ledd.
Lever svar
02:04
Hvordan håndterer vi mer kompliserte uttrykk ved faktorisering?
Deler dem opp i primfaktorer.
Lever svar
Ignorerer dem.
Lever svar
Multipliserer alle leddene.
Lever svar
02:20
Hvordan representerer vi gjentatt multiplikasjon av en variabel?
Ved å bruke eksponenter.
Lever svar
Ved å skrive variabelen flere ganger.
Lever svar
Ved å bruke divisjon.
Lever svar
02:43
Hva er et bruksområde for faktorisering?
Forkorting av algebraiske uttrykk.
Lever svar
Å komplisere beregninger.
Lever svar
Å øke antall ledd i et uttrykk.
Lever svar
03:58
Hva bør vi gjøre for å forkorte en brøk med algebraiske uttrykk?
Faktorisere teller og nevner.
Lever svar
Legge til nye faktorer.
Lever svar
Multiplisere teller og nevner.
Lever svar
04:09
Hva skjer når vi deler samme faktorer i teller og nevner?
Faktorene kanselleres ut.
Lever svar
Faktorene dobles.
Lever svar
Brøken blir større.
Lever svar
04:52
Hva bør vi gjøre først for å forkorte en brøk med polynomer?
Faktorisere både teller og nevner.
Lever svar
Legge sammen leddene.
Lever svar
Multiplisere teller og nevner.
Lever svar
05:15
Hva kan vi gjøre når vi har samme faktor i teller og nevner?
Kansellere faktoren.
Lever svar
Legge til faktoren.
Lever svar
Ignorere faktoren.
Lever svar
06:06
Hvorfor er det en fordel å forkorte algebraiske uttrykk?
Det gir enklere uttrykk å arbeide med.
Lever svar
Det gjør beregningene mer komplekse.
Lever svar
Det øker antall termer i uttrykket.
Lever svar
06:29
Kan uttrykket 2x−4 faktoriseres?
Ja: 2x−4=2(x−4)
Lever svar
Ja: 2x−4=2(x−2)
Lever svar
Nei.
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
2⋅x=2x og 2⋅(−2)=−4
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
Hva er sterkest av kommandoene "Faktoriser" og "IFaktoriser"?
Faktoriser
Lever svar
De er like sterke
Lever svar
IFaktoriser
Lever svar
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Takk for at du forsøkte, men dette er feil svaralternativ.
Tilbakestill oppgaven som uløst
×
Riktig svar!
Tilbakestill oppgaven som uløst
Funksjonane L og N er gitt ved
L(x)=−0,0025x3+0,089x2−0,67x+6,12,x∈[0,24]N(x)=−0,00016x3+0,01x2−0,31x+1,15,x∈[0,24]
Funksjonene viser temperaturene L(x) grader celsius ved Lindesnes og N(x) grader
celcius ved Nordkapp x timer etter midnatt et døgn i januar 2019.
a) Bruk graftegner til å tegne grafene til L og N.
b) Bestem den momentane vekstfarten til hver av funksjonene når x = 8.
Gi en praktisk tolkning av disse svarene.
c) Bestem temperaturforskjellen mellom Lindesnes og Nordkapp klokka 12.00.
d) Når var temperaturforskjellen mellom Lindesnes og Nordkapp størst dette døgnet?
Hvor stor var forskjellen da?
Se løsning og registrer oppgaven
×
Skriver inn funksjonen i Geogebra med kommandoen [funksjon, start, slutt]. Setter riktig navn på aksene og funksjonene. Gjør slik at funksjonsuttrykkene blir synlige.
Funksjonane L og N er gitt ved
L(x)=−0,0025x3+0,089x2−0,67x+6,12,x∈[0,24]N(x)=−0,00016x3+0,01x2−0,31x+1,15,x∈[0,24]
Funksjonene viser temperaturene L(x) grader celsius ved Lindesnes og N(x) grader
celcius ved Nordkapp x timer etter midnatt et døgn i januar 2019.
a) Bruk graftegner til å tegne grafene til L og N.
b) Bestem den momentane vekstfarten til hver av funksjonene når x = 8.
Gi en praktisk tolkning av disse svarene.
c) Bestem temperaturforskjellen mellom Lindesnes og Nordkapp klokka 12.00.
d) Når var temperaturforskjellen mellom Lindesnes og Nordkapp størst dette døgnet?
Hvor stor var forskjellen da?
Se løsning og registrer oppgaven
×
Her må vi lage en funksjon som viser temperaturforskjellen mellom Lindesnes og Nordkapp. Bruker funksjonene som er skrevet inn fra de forrige oppgavene, og skriver inn L(x) - N(x) inn i kommandofeltet i Geogebra. Bruker så kommandoen Ekstremalpunkt(polynom) og finner toppunktet til den nye funksjonen. Får da:
Den største temperaturforskjellen er, avrundet, 19,9 grader klokken 22:39 (10 timer og 39 minutter etter midnatt).
Funksjonane L og N er gitt ved
L(x)=−0,0025x3+0,089x2−0,67x+6,12,x∈[0,24]N(x)=−0,00016x3+0,01x2−0,31x+1,15,x∈[0,24]
Funksjonene viser temperaturene L(x) grader celsius ved Lindesnes og N(x) grader
celcius ved Nordkapp x timer etter midnatt et døgn i januar 2019.
a) Bruk graftegner til å tegne grafene til L og N.
b) Bestem den momentane vekstfarten til hver av funksjonene når x = 8.
Gi en praktisk tolkning av disse svarene.
c) Bestem temperaturforskjellen mellom Lindesnes og Nordkapp klokka 12.00.
d) Når var temperaturforskjellen mellom Lindesnes og Nordkapp størst dette døgnet?
Hvor stor var forskjellen da?
Se løsning og registrer oppgaven
×
Har skrevet inn begge funksjonene og gitt riktige navn. Siden funksjonen viser antall timer etter midnatt, så er 12:00 når x = 12. Skriver inn L(12) - N(12) inn i kommandolinjen i Geogebra, og får at temperaturforskjellen er 7,98 grader celsius.
Funksjonane L og N er gitt ved
L(x)=−0,0025x3+0,089x2−0,67x+6,12,x∈[0,24]N(x)=−0,00016x3+0,01x2−0,31x+1,15,x∈[0,24]
Funksjonene viser temperaturene L(x) grader celsius ved Lindesnes og N(x) grader
celcius ved Nordkapp x timer etter midnatt et døgn i januar 2019.
a) Bruk graftegner til å tegne grafene til L og N.
b) Bestem den momentane vekstfarten til hver av funksjonene når x = 8.
Gi en praktisk tolkning av disse svarene.
c) Bestem temperaturforskjellen mellom Lindesnes og Nordkapp klokka 12.00.
d) Når var temperaturforskjellen mellom Lindesnes og Nordkapp størst dette døgnet?
Hvor stor var forskjellen da?
Se løsning og registrer oppgaven
×
For å finne den momentane vekstfarten så deriverer vi. Siden vi er på del 2 bruker vi bare Geogebra. Skriver inn L\'(8) og N\'(8) inn i kommandofeltet. Får da at L\'(8) = 0,274 og N\'(8) = -0,0181. Praktisk tolkning krever at man knytter den momentane vekstfarten til den virkelige verden. Det som funksjonene viser er temperaturen. Om grafen stiger så stiger temperaturen, og omvendt. Det betyr at klokken 8 så stiger temperaturen på Lindesnes med 0.274 grader og på Nordkapp synker temperaturen med 0,0181 grader.
Flott opplegg og undervisning😊
Tusen takk!
Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Bra undervisning!
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Meget bra!
Tusen takk. Veldig flink lærer. Gode forklaringer.
Helt topp :D
Bra side.
Kjempebra!😊
Bra side. Veldig gode forklaringer😊
Tror dette kommer til å redde meg på noen prøver fremover. Takk! :D
takk for hjelpen
Takk for læreren av denne siden. Det er utrolig en bra side, fikk meg mye. Tusen hjertelig takk
Kan trygt anbefale Arne Hovland! Beste læreren jeg har hatt i løpet av drøyt 20 år med utdanning.
takk for denne siden :D min 1T mattelærer snakker så monotont og gjør matte så kjedelig at interessen svinner vekk og jeg sovner etter 5 minutter.