Vi skal nå lære å regne overslag.

Det kalles også å anslå et svar. I stedet for å regne ut nøyaktig hva svaret blir, så runder vi av tallene i regnestykket til enklere tall vi klarer å regne i hodet.

Og da er det to hovedregler hvis vi har addisjon og multiplikasjon, altså pluss eller gange.

Så skal vi runde annet hvert tall opp og ned. Vi kan se et eksempel her: hundreogtjueåtte komma fem pluss førtitre komma femti pluss seksten komma femti pluss førtifire. Det kan være prisene på varer du har i handlekurven, og så lurer du på hvor mye omtrent du må betale for de varene.

Vi runder det første tallet opp til hundreogtretti.

Og så skal vi runde det neste ned, da blir det førti. Så runder vi opp igjen til tjue, og førtifire ned til førti. Det er en god del lettere å regne med tiere enn å regne med kroner og femtiøringer, da hvis dette var priser. Så nå ser vi med hodet: hundreogtretti pluss førti, det er hundreogsytti, så blir det hundreognitti, og til slutt to hundre og tretti.

Det er ingen som sier at det er nøyaktig riktig svar, men det er kanskje ikke så veldig langt unna.

Et annet eksempel: fjorten komma ni ganger elleve komma to.

Da bruker vi samme taktikk: runder det ene tallet opp og det andre ned. Da kan vi runde til femten.

Og igjen så spørs det litt hvor gode vi er til å regne. Er vi ikke så flinke med hoderegning, så runder vi kanskje elleve ned til ti, men jeg tar sjansen på at jeg skal klare å gange femten med elleve i hodet. Da tenker jeg som så at femten ganger ti er hundreogfemti, og så får jeg en til femten, og da blir det hundreogsekstifem.

Så hadde dere rundet til ti i stedet, så hadde jo svaret blitt hundreogfemti da. Og det er jo litt forskjellig, men det er fortsatt et overslag det også.

Hvis vi har minus og deling, så må vi enten runde begge tallene opp eller begge tallene ned.

[..] Så her har vi de samme tallene egentlig som i det første eksempelet, bare at det er minus og så er det pluss og så er det minus.

Da kan vi for eksempel velge å runde alle tallene opp, så da blir det hundreogtretti der.

Og så skal vi trekke fra noe. Og nå tenker jeg som så at jeg skal klare å regne med femmere også, så da runder jeg den opp til førtifem.

Seksten komma femti, den runder vi opp til tjue.

Og førtifire også runder vi opp til førtifem.

Hundreogtretti.

Jeg tar og plusser på tjueen, så blir det hundreogfemti. Og så skal vi trekke fra førtifem to ganger.

Det er nitti, er det ikke det? Så hundreogfemti minus nitti, det blir seksti.

Det er sånn cirka riktig.

Et delestykke også: da har vi fem hundreogtrettiåtte komma fem delt på ni komma ni.

Da kan vi velge å runde opp, så er det jo snakk om å velge skal man runde opp eller ned. Jeg ser tallet ni komma ni, det er jo nesten ti, så da runder jeg den opp, og da må den også rundes opp. Så det må jo være omtrent fem hundreogførti delt på ti, og det ser vi blir femtifire.

Helt til slutt så kan vi jo bare sånn for moro skyld regne med kalkulator og se hva de ulike svarene blir.

Nå har jeg en kalkulator her.

Hundreogtjueåtte komma fem.

Pluss førtitre komma fem.

Pluss seksten komma fem pluss førtifire, det blir to hundreogtrettito komma fem, så vi bomma var vi med to hundreogfemti på denne.

Vi kan gjøre det samme med alle de andre svarene, men det blir veldig nært.