

Lær VGS matten fra A til Å
med de beste metodene


Enkelt å
holde fokus



Forstå det
vanskelige


Få god
oversikt


Øv på
riktig tema


Få hjelp når
du stopper opp

a) Bestem gjennomsnittet og medianen for dette datamaterialet.
b) Bestem den kumulative frekvensen for to mål. Hva betyr dette?
Gjør beregninger og lag et sektordiagram som viser fordelingen. Det skal gå klart fram hvor mange grader hver av sektorene i diagrammet er på.
Hvor lang tid bruker en elev i gjennomsnitt på matematikkleksene i løpet av en uke?
a) Sett opp et uttrykk som du kan bruke til å regne ut hvor mange liter whisky det vil være igjen i tønnen etter 12 år.
b) Sett opp et uttrykk som du kan bruke til å regne ut hvor mange liter whisky som vil ha fordampet fra tønnen etter 20 år.
a) Tegn av tabellen nedenfor i besvarelsen din. Bruk gradestokken til høyre, og fyll ut tabellen.
b) Tegn et koordinatsystem med grader fahrenheit langs x- aksen og grader celsius langs y-aksen. Marker verdiene fra tabellen i a) som punkter i koordinatsystemet.
c) Tegn en rett linje som går gjennom punktene. Bruk linjen til å finne ut hvor mange grader celsius Stig skal steke kaken på.
Snorre veide 3,1 kg da han ble født. Tabellen nedenfor viser vekten hans, y kg, x dager etter fødselen.
a) Bruk regresjon til å bestemme en lineær modell for Snorres vekt ut fra datamaterialet i tabellen ovenfor.
b) Hvor lang tid vil det gå før Snorre veier 7,0 kg ut fra modellen i oppgave a)?
En ettåring veier normalt mellom 8,0 kg og 12,0 kg.c) Bruk modellen du fant i oppgave a) til å bestemme Snorres vekt etter 365 dager. Kommenter resultatet.
Våren 2012 var klasse 2A og klasse 2B ved en skole oppe til eksamen i matematikk 2P.
Tabellen nedenfor viser hvordan karakterene fordelte seg i de to klassene.
a) Bruk regneark til å lage en grafisk framstilling som viser karakterfordelingen i de to klassene.
b) Bruk regneark til å bestemme gjennomsnittskarakter, mediankarakter og standardavvik for karakterene i hver av de to klassene.
Hva forteller svarene om resultatene i de to klassene?
a) Bestem gjennomsnittsfarten til bilene i hver av de to kontrollene.
b) Hvor mange prosent av bilførerne kjørte 10 % eller mer over fartsgrensen i hver av de to kontrollene?
Slik fortsetter det å øke med to plasser for hver stolrad bakover i salen.
a) Hvor mange stolrader er det i salen?
På første stolrad er billettprisen 350 kroner. På stolrad nummer to er billettprisen 340 kroner. Slik går billettprisen ned med 10 kroner for hver stolrad bakover i salen.b) På hvilken stolrad koster billettene mest til sammen?
Sondre lager figurer med klosser etter et fast mønster. Ovenfor ser du m1, m2 og m3.
a) Følg samme mønster, og tegn m4. Hvor mange klosser trenger Sondre for å lage m5 og for å lage m6?
b) Sett opp en modell som viser hvor mange klosser Sondre trenger for å lage mn, uttrykt ved n. Bruk modellen til å bestemme hvor mange klosser han trenger for å lage m20.
En bonde har 500 m gjerde. Han skal lage et rektangulært område som han skal dele i tre like store deler. Vi setter bredden i rektanglet lik x og lengden lik y. Se figuren ovenfor.
a) Vis at arealet av området er gitt ved
b) Bruk graftegner til å bestemme x slik at arealet av området blir størst mulig. Hvor stort er arealet da?
Vibeke har fått en bakterieinfeksjon og tar tabletter med antibiotika. En tablett inneholder 220 mg antibiotika. Antall milligram antibiotika i kroppen reduseres med 11 % hver time.
a) Vibeke tar én tablett. Hvor mange milligram antibiotika er det igjen i kroppen hennes etter én time, og hvor mange milligram antibiotika er det igjen i kroppen hennes etter åtte timer?
Vibeke tar en tablett hver åttende time.b) Hvor mange milligram antibiotika har hun i kroppen rett etter at hun har tatt sin andre tablett, og hvor mange milligram antibiotika har hun i kroppen rett etter at hun har tatt sin tredje tablett?
c) Skisser grafen som viser hvor mange milligram antibiotika Vibeke til enhver tid har i kroppen det første døgnet etter at hun begynte å ta tablettene.

Det finnes mange ulike studieteknikker, utfordringen er ofte å finne de som fungerer best for deg. I oversikten under finner du enkelt de beste teknikkene.
Alle våre studietips er laget av vår superelev - med 6 i snitt fra vgs. Ingen av artiklene tar mer enn 5 minutter å lese - slik at du kan starte læringen så fort som mulig.
Du møter noe nytt for første gang
Du kobler den nye tingen med kunnskap du har fra før
Du repeter og styrker sammenhengene
Du bruker kunnskapen





Vi skal nå se hvordan man kan finne stigningstallet til en rett linje der vi vet to punkter den går igjennom.
Sånn som vi ser på tavla her, punktet p tre to.
Og punktet q ni fire.
Det vi bør vite om stigningstallet, det er det som står her.
Kan godt være at vi må vite mer. Men dette er det smart å vite. Stigningstallet er det tallet som forteller hvor mye y øker når x øker med en.
Men det vi ser er problemene på den linjen vår, det er at vi vet ikke.
Det er ikke så godt å si. Kan du si når x øker med en? Der det vi ser derfor bort sånn fra tre til fire, så har det da gått.
Et stykke oppover, stigende heter vi gjerne a. I den ligningen som er y = a x + b, så er jo det stigningstallet.
Den andre der.
Når vi går en ut, så har vi også gått a opp. Men hvor stor er den? Det er ikke så lett å se ut ifra den tegningen. Vi må finne en metode og regne ut den på.
Det vi da kan tenke er at vi kan forlenge bort sånn.
Og så kan vi gå ned der nå. Hva gjorde jeg nå? Jeg tok en loddrett strek.
Det er sånn.
Og så tok jeg en vannrett der.
Og det som er poenget da er at her ser vi at fra det punktet p til det punktet q, så har y økt med to.
Og det ser du også på koordinaten der. Der var koordinaten, y-verdien er to, der er y-verdien fire. Det blir jo en økning på to.
Når det gjelder x, så har jo den økt fra tre til ni, og det er nå skal jeg ta bort tallet der. Kan skrive det inni der kanskje.
Så skal vi se der.
Er det da en økning på seks?
Her var det altså en økning på to.
Og så kommer det en liten finesse som ikke vi trengte nå egentlig.
Men som vi bruker senere.
Så kan vi si at den økningen i x, den kaller vi for Delta x.
Sånn. Noen ganger er det kjekt å bruke den måten å skrive det på.
Delta er et symbol som er en gresk. Det står for differanse. Egentlig så er differansen mellom den x-verdien der og den x-verdien der altså seks. Her borte var det tre, og her oppe er ni. Y-verdien har økt fra to til fire. Det blir delta y.
Lik to.
Som.
Da kan vi sette opp at stigningstallet.
Som vi kan kalle a, da er det lik forandringen i y.
Delt på forandringen i x.
Og nå er det veldig mange som får litt noia når de ser de symbolene der. Men nå bare fortsetter vi og så ser vi hva dette her betyr.
Delta y, det var den differansen i y som var to.
Delta x var forskjellen mellom x-verdien der og der.
To sjettedeler, og det er det samme som en tredjedel.
Hva var det som skjedde nå? Vi tok altså forholdet mellom forandringen i y og forandringen i x. For det som er poenget er at hvis på seks skritt, så har y økt med to. Hva økte da y med på ett skritt når x økte med en? For husk at det er det som er definisjonen på stigning, hvor mye y økte når x økte med en. Da har altså y økt med en tredjedel.
En tredjedel, og så kommer det en tredjedel til. Og så kommer det enda en, da er det blitt en økning på tre tredjedeler, som er det samme som en.
Fire, fem tredjedeler, seks tredjedeler er det samme som to.
Så da stemmer det. Det var en tredjedel. Lett å se her da, men det er definisjon på stigning. Når x øker med en, så øker y med en tredjedel. Det er det vi også har funnet ut. Vi kunne stoppet der, men vi kan også legge merke til at den forandringen vi gjorde i y-verdi og forandringen i x-verdi.
Hvis vi skal gjøre dette litt generelt, så kan vi si at.
At vi kan sette opp sånn delta y på delta x.
Særlig de som går på T-matte har bruk for å kunne sånn type notasjon. I en P så overlever det uten å kjenne den skrivemåten, men det kan være fint å ha der også.
Men det vi ser er at vi tok altså fire.
Minus to egentlig.
Så hvis vi nå tenker oss at det ene punktet som står her borte.
Det var det andre punktet.
Så var det y-verdien i punkt nummer to minus y-verdien i punkt nummer en.
Deler på x-verdien i punkt nummer to minus x-verdien i punkt nummer en.
Så hvis vi skal tenke sånn formel.
Så blir det sånn hvis vi skal bare tenke logisk, så ser vi at det handler om den trekanten der, for den er jo formlik med den lille trekanten vi ser der, som vi går et skritt ut og en tredjedel opp. Her har vi gått seks skritt til høyre og to opp. Stigningstallet blir to sjettedeler, som er det samme som en tredjedel.






















Flott opplegg og undervisning😊
Tusen takk!
Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Bra undervisning!
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Meget bra!
Tusen takk. Veldig flink lærer. Gode forklaringer.
Helt topp :D
Bra side.
Kjempebra!😊
Bra side. Veldig gode forklaringer😊
Tror dette kommer til å redde meg på noen prøver fremover. Takk! :D
takk for hjelpen
Takk for læreren av denne siden. Det er utrolig en bra side, fikk meg mye. Tusen hjertelig takk
Kan trygt anbefale Arne Hovland! Beste læreren jeg har hatt i løpet av drøyt 20 år med utdanning.
takk for denne siden :D min 1T mattelærer snakker så monotont og gjør matte så kjedelig at interessen svinner vekk og jeg sovner etter 5 minutter.