

Lær VGS matten fra A til Å
med de beste metodene


Enkelt å
holde fokus



Forstå det
vanskelige


Få god
oversikt


Øv på
riktig tema


Få hjelp når
du stopper opp

a) Bestem gjennomsnittet og medianen for dette datamaterialet.
b) Bestem den kumulative frekvensen for to mål. Hva betyr dette?
Gjør beregninger og lag et sektordiagram som viser fordelingen. Det skal gå klart fram hvor mange grader hver av sektorene i diagrammet er på.
Hvor lang tid bruker en elev i gjennomsnitt på matematikkleksene i løpet av en uke?
a) Sett opp et uttrykk som du kan bruke til å regne ut hvor mange liter whisky det vil være igjen i tønnen etter 12 år.
b) Sett opp et uttrykk som du kan bruke til å regne ut hvor mange liter whisky som vil ha fordampet fra tønnen etter 20 år.
a) Tegn av tabellen nedenfor i besvarelsen din. Bruk gradestokken til høyre, og fyll ut tabellen.
b) Tegn et koordinatsystem med grader fahrenheit langs x- aksen og grader celsius langs y-aksen. Marker verdiene fra tabellen i a) som punkter i koordinatsystemet.
c) Tegn en rett linje som går gjennom punktene. Bruk linjen til å finne ut hvor mange grader celsius Stig skal steke kaken på.
Snorre veide 3,1 kg da han ble født. Tabellen nedenfor viser vekten hans, y kg, x dager etter fødselen.
a) Bruk regresjon til å bestemme en lineær modell for Snorres vekt ut fra datamaterialet i tabellen ovenfor.
b) Hvor lang tid vil det gå før Snorre veier 7,0 kg ut fra modellen i oppgave a)?
En ettåring veier normalt mellom 8,0 kg og 12,0 kg.c) Bruk modellen du fant i oppgave a) til å bestemme Snorres vekt etter 365 dager. Kommenter resultatet.
Våren 2012 var klasse 2A og klasse 2B ved en skole oppe til eksamen i matematikk 2P.
Tabellen nedenfor viser hvordan karakterene fordelte seg i de to klassene.
a) Bruk regneark til å lage en grafisk framstilling som viser karakterfordelingen i de to klassene.
b) Bruk regneark til å bestemme gjennomsnittskarakter, mediankarakter og standardavvik for karakterene i hver av de to klassene.
Hva forteller svarene om resultatene i de to klassene?
a) Bestem gjennomsnittsfarten til bilene i hver av de to kontrollene.
b) Hvor mange prosent av bilførerne kjørte 10 % eller mer over fartsgrensen i hver av de to kontrollene?
Slik fortsetter det å øke med to plasser for hver stolrad bakover i salen.
a) Hvor mange stolrader er det i salen?
På første stolrad er billettprisen 350 kroner. På stolrad nummer to er billettprisen 340 kroner. Slik går billettprisen ned med 10 kroner for hver stolrad bakover i salen.b) På hvilken stolrad koster billettene mest til sammen?
Sondre lager figurer med klosser etter et fast mønster. Ovenfor ser du m1, m2 og m3.
a) Følg samme mønster, og tegn m4. Hvor mange klosser trenger Sondre for å lage m5 og for å lage m6?
b) Sett opp en modell som viser hvor mange klosser Sondre trenger for å lage mn, uttrykt ved n. Bruk modellen til å bestemme hvor mange klosser han trenger for å lage m20.
En bonde har 500 m gjerde. Han skal lage et rektangulært område som han skal dele i tre like store deler. Vi setter bredden i rektanglet lik x og lengden lik y. Se figuren ovenfor.
a) Vis at arealet av området er gitt ved
b) Bruk graftegner til å bestemme x slik at arealet av området blir størst mulig. Hvor stort er arealet da?
Vibeke har fått en bakterieinfeksjon og tar tabletter med antibiotika. En tablett inneholder 220 mg antibiotika. Antall milligram antibiotika i kroppen reduseres med 11 % hver time.
a) Vibeke tar én tablett. Hvor mange milligram antibiotika er det igjen i kroppen hennes etter én time, og hvor mange milligram antibiotika er det igjen i kroppen hennes etter åtte timer?
Vibeke tar en tablett hver åttende time.b) Hvor mange milligram antibiotika har hun i kroppen rett etter at hun har tatt sin andre tablett, og hvor mange milligram antibiotika har hun i kroppen rett etter at hun har tatt sin tredje tablett?
c) Skisser grafen som viser hvor mange milligram antibiotika Vibeke til enhver tid har i kroppen det første døgnet etter at hun begynte å ta tablettene.

Det finnes mange ulike studieteknikker, utfordringen er ofte å finne de som fungerer best for deg. I oversikten under finner du enkelt de beste teknikkene.
Alle våre studietips er laget av vår superelev - med 6 i snitt fra vgs. Ingen av artiklene tar mer enn 5 minutter å lese - slik at du kan starte læringen så fort som mulig.
Du møter noe nytt for første gang
Du kobler den nye tingen med kunnskap du har fra før
Du repeter og styrker sammenhengene
Du bruker kunnskapen





I denne videoen skal vi se på begrepet vekstfaktor, og det har med prosentregning å gjøre.
Prosentregning har du sikkert lært allerede. Du kan sikkert minst én metode å bruke som du vet selv at funker. Og det er bra, men likevel så kan det være OK å kunne en ny metode, og særlig i T-matte og R-matte så har du bruk for å kunne det vi skal ha nå, nemlig vekstfaktor.
Og vekstfaktor kan vi definere sånn som det står på tavla her. Når vi har en økning på P prosent, så blir vekstfaktoren én pluss P delt på hundre.
Så hva har det med prosentregning å gjøre kan du kanskje lure litt på. Men først skal vi bare se på hvordan vi kan regne ut den vekstfaktoren. For eksempel tre prosent vekst. Hvis vi prøver å bruke den formelen som vi akkurat skrev, så får vi én pluss tre delt på hundre.
Og det kan man enten ta på kalkulator eller bare regne ut selv. Vi bør kanskje klare det uten også. Én komma null tre.
Og hvis vi skal forstå litt hvorfor dette har noe med tre prosent vekst å gjøre, så kan vi tenke oss at vi har hundre prosent.
Og så får vi tre prosent til.
Og da vil jo det bli hundre og tre prosent, tre prosent til, fordi vi hadde en økning på tre prosent.
Så da har vi fått hundre og tre prosent.
Skal vi se, hundre og tre prosent, og det er jo egentlig det samme som én komma null tre, fordi prosent er jo hundre deler.
Så hundre og tre hundredeler, det er faktisk én komma null tre.
Men vi holder oss til denne metoden her, og hvis det er nedgang i stedet for økning, så vil det være én minus den prosentnedgangen det er snakk om, som vi kaller P.
Vi kan øve litt mer. Hvis vi har tretten komma fem prosent vekst, så vil det bety at vekstfaktoren blir én pluss tretten komma fem delt på hundre.
Og det blir én komma ett tre fem.
Og hvis vi tenker litt sånn som vi gjorde i stad, så er det fordi det er hundre og tretten komma fem prosent.
Vi kan også ha bruk for å gå fra vekstfaktor til den prosenten det er snakk om. La oss si vi får vite at vekstfaktoren er null komma åttién. Da er vi på mindre enn én, så da snakker vi om en nedgang. For da vil jo vekstfaktoren bli mindre enn én. Så da er vi på det uttrykket her, og da kan vi tenke oss at vi gjør det om på følgende måte. Vi kan tenke oss at det er jo egentlig én minus null komma nitten.
Og det igjen er det samme som én minus nitten hundredeler.
Og da har vi på en måte kommet fram til akkurat det uttrykket som står her oppe, så da snakker vi om nitten prosent nedgang.
Og vi ser det på en måte på tallet. Når du har regnet litt med disse tingene, så vil du kanskje se at på null komma åttién så mangler du null komma nitten på å ha en hel.
Det dette skal brukes til er å finne en ny verdi når vi har en endring. Ny verdi er lik vekstfaktoren ganger den gamle verdien.
Vi kan ta et eksempel her. En bukse kostet åtte hundre kroner før en nedgang på tretti prosent.
Det vi da kan gjøre er å finne vekstfaktoren først.
Og vekstfaktoren når det er snakk om nedgang, det blir én minus tretti delt på hundre, og det er null komma sytti.
Og det betyr jo at det er sytti prosent av prisen en gang var.
Ny verdi er lik vekstfaktor ganger gammel verdi. Da blir det null komma sytti ganger åtte hundre kroner.
Og det skulle bli fem hundre og seksti kroner.
Så vi ser at når vi bruker den formelen her, så går det ganske fort å finne den nye prisen. Det du kanskje har lært tidligere er å finne prosenten, og så tar du åtte hundre kroner minus de tretti prosentene. Men her går vi mer rett på sak, og så får vi svaret med en gang.






























Flott opplegg og undervisning😊
Tusen takk!
Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Bra undervisning!
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Meget bra!
Tusen takk. Veldig flink lærer. Gode forklaringer.
Helt topp :D
Bra side.
Kjempebra!😊
Bra side. Veldig gode forklaringer😊
Tror dette kommer til å redde meg på noen prøver fremover. Takk! :D
takk for hjelpen
Takk for læreren av denne siden. Det er utrolig en bra side, fikk meg mye. Tusen hjertelig takk
Kan trygt anbefale Arne Hovland! Beste læreren jeg har hatt i løpet av drøyt 20 år med utdanning.
takk for denne siden :D min 1T mattelærer snakker så monotont og gjør matte så kjedelig at interessen svinner vekk og jeg sovner etter 5 minutter.