

Lær VGS matten fra A til Å
med de beste metodene


Enkelt å
holde fokus



Forstå det
vanskelige


Få god
oversikt


Øv på
riktig tema


Få hjelp når
du stopper opp











Det finnes mange ulike studieteknikker, utfordringen er ofte å finne de som fungerer best for deg. I oversikten under finner du enkelt de beste teknikkene.
Alle våre studietips er laget av vår superelev - med 6 i snitt fra vgs. Ingen av artiklene tar mer enn 5 minutter å lese - slik at du kan starte læringen så fort som mulig.
Du møter noe nytt for første gang
Du kobler den nye tingen med kunnskap du har fra før
Du repeter og styrker sammenhengene
Du bruker kunnskapen





I forbindelse med funksjoner må man kjenne begreper som definisjonsmengde, verdimengde, nullpunkt, topp- og bunnpunkt. Vi skal se på de begrepene nå gjennom en oppgave hvor vi har en oppgitt graf, og det vil si at grafen er tegnet. Den grafen gjelder temperaturen. Det står at det er en funksjon t av x, temperaturen i grader celsius som funksjon av tid i timer den syttende mars i Vestby. Vi ser mange oppgaver nedover, så jeg tror vi bare begynner med det første spørsmålet: Hva var temperaturen klokka seks om morgenen?
Og da ser vi at det her står det en på x-aksen: tre, seks, ni, tolv, femten, atten, tjue, tjueen, så vi ser at det er klokkeslett vi har å gjøre med. Klokka seks om morgenen må jo være der, og da går vi bare ned sånn, så leser vi av verdien.
På y-aksen blir det cirka minus to grader.
Det er ikke så lett å se helt nøyaktig.
Kanskje vi skal si minus to komma en grader celsius, for det er bitte lite grann under to.
Hva var temperaturen klokken seks om ettermiddagen? Poenget med det spørsmålet er kanskje å illustrere at selv om det står klokka seks der, så er ikke det det samme som at x er lik seks, for klokken seks om ettermiddagen vil jo være x er lik atten.
Barne-TV begynner klokken atten, og da ser vi at vi har.
Ja, cirka fire grader.
Fire grader celsius.
Hva var maksimumstemperaturen?
Da må vi se på grafen hvor den er høyest, og det ser vi at det er omtrent her, det punktet som jeg der satte en ring rundt. Det er det vi kaller toppunktet. Men hvis vi nå går bort til y-aksen, så kommer vi litt grann høyere enn fire grader, kanskje fire komma to grader kan vi si.
Man bruker jo gjerne linjal hvis man har den i nærheten.
Hva er bunnpunktet?
Og bunnpunktet må vel være det punktet vi har der. Når det gjelder bunnpunkt, så har det både x- og y-koordinat. Så hvis vi går opp, ser vi at x er cirka.
[..] Det må bli sju komma fem omtrent.
Så da skriver vi først.
X-koordinaten, eller den kaller vi også førstekoordinaten fordi vi skriver den først. Så setter vi et stort komma, og så skriver vi y-verdien, som er da litt under minus to komma en, så det må bli minus to komma to, blir det vel.
Sånn.
Sånn er det man markerer på.
Hva er nullpunktet? Nullpunktet det er.
Der hvor funksjonen er null. Det spørsmålet er egentlig litt feil, fordi her har vi faktisk to nullpunkt, begge de to.
Punktene her vil være nullpunkter, og da må det bli.
X er lik.
Skal vi se nå, x er lik.
Her er vi på cirka en.
Og x er lik nesten tolv, elleve komma sju kanskje.
Sånn. Så da var det to nullpunkter, og legg merke til at da trenger du ikke skrive y-koordinaten, fordi den er jo null. Derfor, når man skriver nullpunkter, så er det kun x-verdier.
Eller første koordinater om vi vil. Definisjonsmengden.
Nå stod det jo at funksjonen gjaldt temperaturen en bestemt dato, og den datoen er jo bare tjuefire timer, så det betyr at definisjonsmengden.
Til den funksjonen vår må begynne klokka null ved midnatt og slutte klokka tjuefire.
[..] så lenge den det vil ikke være definert så lenge vi sa at funksjonen var temperaturen den syttende mars, så det er litt avhengig av omstendighetene hvordan man hva slags type definisjonsmengde man får. Noen ganger kan definisjonsmengden bestå av alle mulige x-verdier.
Men som sagt, på grunn av den konkrete situasjonen syttende mars, så er det kun de x-verdiene som har noe med syttende mars å gjøre.
Verdimengden til funksjonen. Verdimengden til funksjonen, og den skriver vi med en liten [..] nederst, mens definisjonen var altså det med en liten [..]. Grunnen til at det var en t var at funksjonen heter t av x. Verdimengden er de verdiene funksjonen har, og det kan vi på en måte illustrere. Det blir jo helt fra bunnverdien her nede og opp til toppverdien her. Så de på y-aksen, alt jeg nå markerer, alle de verdiene der har jo funksjonen en eller annen gang.
Så det vil si at verdimengden vil være tall i fra.
Minus.
To komma to var det det var.
Og opp til det aller største som var maksimumstemperaturen, fire komma to.
















Flott opplegg og undervisning😊
Tusen takk!
Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊
Bra undervisning!
Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊
Meget bra!
Tusen takk. Veldig flink lærer. Gode forklaringer.
Helt topp :D
Bra side.
Kjempebra!😊
Bra side. Veldig gode forklaringer😊
Tror dette kommer til å redde meg på noen prøver fremover. Takk! :D
takk for hjelpen
Takk for læreren av denne siden. Det er utrolig en bra side, fikk meg mye. Tusen hjertelig takk
Kan trygt anbefale Arne Hovland! Beste læreren jeg har hatt i løpet av drøyt 20 år med utdanning.
takk for denne siden :D min 1T mattelærer snakker så monotont og gjør matte så kjedelig at interessen svinner vekk og jeg sovner etter 5 minutter.