×
VGS matematikk
1 - 2 - 3 klasse

Lær VGS matten fra A til Å
med de beste metodene

Enkelt å
holde fokus

Forstå det
vanskelige

Få god
oversikt

Øv på
riktig tema

Få hjelp når
du stopper opp

Anne-Lise Frivold Svendsen

Flott opplegg og undervisning😊

Karina Tellmann Marthinussen

Tusen takk!

Ruben Flatås

Gjorde unna R2 som privatist på et halvt år!! Mattevideo har gjort det mye lettere å fordøye et så tungt pensum på så kort tid. Tusen takk for hjelpa!!😊

Vilde Ågotnes

Bra undervisning!

Hamdi A Ahmed

Jeg er fornøyd med videone deres det har hjulpet meg til å bestå matten i både Vgs og Uni . Så takk😊

Halvard Balto

Meget bra!

Halil Ibrahim Keser

Tusen takk. Veldig flink lærer. Gode forklaringer.

Marte Forsberg

Helt topp :D

Jon Mills

Bra side.

Kirsti Beate Årsandøy

Kjempebra!😊

Mari Bertelsen

Bra side. Veldig gode forklaringer😊

Selma Voss

Tror dette kommer til å redde meg på noen prøver fremover. Takk! :D

Caja Magnussen

takk for hjelpen

Abdi Omar

Takk for læreren av denne siden. Det er utrolig en bra side, fikk meg mye. Tusen hjertelig takk

Olav Lunde Arneberg

Kan trygt anbefale Arne Hovland! Beste læreren jeg har hatt i løpet av drøyt 20 år med utdanning.

Daniel Gabrielsen

takk for denne siden :D min 1T mattelærer snakker så monotont og gjør matte så kjedelig at interessen svinner vekk og jeg sovner etter 5 minutter.

Kassi 17 år - har eksamen i R1 til våren.
Min lærer går litt for raskt gjennom r1 pensum, noe som gjør at jeg trenger repetisjon av de vanskeligste emnene...les mer
Liam 34 år - har eksamen i R2 til jul.
Jeg kjøpte medlemskap fordi jeg ønsket forklaring via video og tilgang på "lærer" hele døgnet. Mattevideo er...les mer
Oda 16 år - har eksamen i 1T til våren.
Jeg ble abonnement hos mattevideo fordi jeg slet med å forstå pensum i 1T. Jeg ønsket å prøve, for å se...les mer
Nicolai 21 år - har eksamen i R2 til sommeren.
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
Daniel 15 år - har eksamen i 1t til våren.
Jeg ble medlem for å forbedre meg, og gå dypere inn i spesifikke temaer. Jeg går i 10. klasse og tar forsert løp...les mer
June 20 år - preppet til eksamen.
Jeg brukte mattevideo da jeg måtte ta opp igjen eksamen, selvlært. Min gamle lærer gjorde det veldig vanskelig å henge med...les mer
Velg ditt fag
S2 er et studieretningsfag på Vg3-nivå. S2 står for "Samfunnsfaglig matematikk 2" og bygger videre på S1.
Hele læreplan fra A til Å
Videoundervsining alle temaer
Korte og effektive selvtester
Vi gjennomgår eksamen
Organiser temaene etter ønsket lærebok
Kapittelinndeling: Mattevideo.no S2
×
Organiser innholdet etter din lærebok
Organiser videoer med ønskede ikoner
Organiser selvtester med ønskede ikoner
Tallfølger og rekker
, curr: s2, book: 2121
19:36
08:38
28:45
49:28
17:57
41:31
28:09
35:10
64:40
15:14
Integrasjon
, curr: s2, book: 2121
23:57
10:26
25:15
50:30
26:51
13:52
44:32
47:31
18:35
Økonomiske modeller
, curr: s2, book: 2121
07:25
12:18
26:39
05:09
03:39
36:56
39:26
07:43
07:18
09:09
Sannsynlighet I
, curr: s2, book: 2121
09:08
13:23
08:45
04:59
04:01
06:19
11:02
06:23
Sannsynlighet II
, curr: s2, book: 2121
37:35
10:14
04:00
11:08
05:57
04:31
02:16
10:04
10:29
10:50
02:05
06:44

Oppgåve 1 (4 poeng)


Deriver funksjonene

a)


b)


c)





Oppgåve 2 (5 poeng)

    Funksjonen f er gitt ved   ,  

a) Bestem eventuelle topp- eller bunnpunkt på grafen til f .

b) Bestem eventuelle vendepunkt på grafen til f.

c) Lag en skisse av grafen til f.




Oppgåve 3 (3 poeng)

   

a) Forklar at polynomet alltid er delelig med . b) Forkort brøken

Oppgåve 4 (3 poeng)

   

Løs likningssystemet




Oppgåve 5 (3 poeng)

    En rekke er gitt ved

a) Forklar at dette er en geometrisk rekke. Bestem et uttrykk for summen Sn av rekken.

b) Bestem summen av den uendelige rekken

Oppgåve 6 (4 poeng)

    En tallfølge er gitt ved

a) Skriv opp de fire første leddene i tallfølgen.

b) Vis at leddene og er delelige med henholdsvis 2, 3, 4 og 5.

c) Vis at er delelig med




Oppgåve 7 (4 poeng)

La være antall produserte og solgte enheter for en bedrift. De totale kostnadene er gitt ved Prisen for én enhet er gitt ved

a) Bestem et uttrykk for inntekten .

b) Bestem et uttrykk for overskuddet . Bestem den produksjonsmengden som gir det største overskuddet.




     

Oppgåve 8 (4 poeng)


I et terningspill på et kasino blir det kastet to vanlige terninger. Dersom summen av antall øyne er 10, får spilleren 200 kroner. Blir summen av antall øyne 7, får spilleren 50 kroner. Dersom summen blir et annet tall, får ikke spilleren gevinst. La a være prisen en spiller må betale for ett spill, og X utbyttet til kasinoet ved én tilfeldig spilleomgang.

a) Skriv av og fyll ut tabellen nedenfor

 

b) Hva bør kasinoet sette prisen a til for at de i det lange løp skal ha et gjennomsnittlig utbytte på 5 kroner per spill?




Oppgåve 9 (6 poeng)


I denne oppgaven kan du få bruk for tabellen over standard normalfordeling i vedlegg 1. Levetiden X til en type lyspærer er normalfordelt med forventet levetid timer og med et standardavvik timer.

a) Bestem sannsynligheten for at en tilfeldig valgt lyspære lyser færre enn 1600 timer.

b) Sannsynligheten er 90 % for at en tilfeldig valgt pære vil lyse i mer enn x timer. Bestem x.

c) Hvilken av de grafiske framstillingene nedenfor illustrerer X ? Begrunn svaret. S2-stat-opg9




Del 2 - med hjelpemiddel

Oppgåve 1 (8 poeng)


Maria trener på et apparat i et treningssenter. La f(x) være treningseffekten, det vil si antall kilojoule som forbrennes per minutt, x minutter etter starten på treningsøkten. Funksjonen f er gitt ved ,

a) Bruk graftegner til å tegne grafen til .

b) Bruk grafen til å bestemme treningseffekten etter 3 min og når treningseffekten er 50 kJ/min. Det samlede energiforbruket E, målt i kilojoule (kJ), i de første t minuttene av treningen er gitt ved

c) Bestem det samlede energiforbruket til Maria i løpet av de første 10 minuttene.

d) Anslå hvor lenge Maria må trene for at det samlede energiforbruket skal bli 1300 kJ.




 

Oppgåve 2 (8 poeng)


I 1992 skrev forskerne Ward og Whipp en artikkel i tidsskriftet Nature. De brukte regresjon til å hevde at de beste kvinnelige løperne før eller siden vil løpe like raskt som de mannlige på maratondistansen. I tabellene ser du gjennomsnittsfarten for verdensrekordløp i maraton for noen år.   Menn: d2opg2_tabell-menn   Kvinner: d2opg2_tabell-kvinner

a) Lag lineære modeller f og g for farten til menn og kvinner. La x være antall år etter 1900.

b) Hvilket år vil kvinner løpe like raskt som menn, ifølge modellene? Raskeste mannlige løper (Dennis Kimetto) løp i 2014 med en gjennomsnittsfart på 5,72 m/s, mens beste kvinnelige løper (Tirfi Tsegaye) samme år løp med en gjennomsnittsfart på 5,01 m/s.

c) Hvordan vurderer du gyldigheten til modellene ovenfor ut fra disse resultatene? En logistisk modell for gjennomsnittlig maratonfart (i m/s) for mennenes rekordløp x år etter 1900 er gitt ved:

d) Vi tenker oss at vi kan bruke den logistiske modellen også etter år 2000. Hvilket år vil da maraton første gang bli løpt på under to timer? Maratondistansen er 42 195 m.




Oppgåve 3 (4 poeng)

Et fond på 50 millioner kroner ble opprettet 1. januar 2015. Hensikten er å dele ut et fast beløp til gode formål den 31.12. hvert år. Styret for fondet gikk først ut fra at den årlige avkastningen ville bli 10,0 %.

a) Hvor mye penger kan maksimalt deles ut hvert år dersom fondet aldri skal gå tomt?

b) Når vil fondet være tomt for penger dersom det deles ut 8 millioner kroner hvert år?  

Oppgåve 4 (4 poeng)


Energiinnholdet i de tre produktene smøreost, helmelk og hvitost kommer fra næringsstoffene fett, karbohydrater og proteiner. Tabellen nedenfor viser næringsinnhold og samlet energiinnhold i 100 g av hvert av de tre produktene.   S2-tabell-opg4_d2

Sett opp et likningssystem og bruk CAS til å bestemme energiinnholdet (i kJ) i 1 g fett, 1 g karbohydrater og 1 g proteiner.




 

Vedlegg 1 Standard normalfordeling

  S2_Vedlegg1 Tabellen viser for Screen Shot 2016-08-22 at 08.40.01 Screen Shot 2016-08-22 at 08.40.13
Gratis Prøvesmak
Superteknikker
En til en veiledning
S2
 - Kapittelinndeling: Mattevideo.no S2 (oppdatert læreplan)
 - Integrasjon
 - Å integrere er å antiderivere
×
01:38
Teori 4
Bestemt og ubestemt integral. R2_05_02_1
×
04:27
Teori 1
Bestemt integral - fundamentalteoremet. R2_05_03_1
02:11
Teori 2
Å finne areal ved bestemt integral. R2_05_03_2
04:11
Teori 3
Å finne areal ved bestemt integral: Vi regner. R2_05_03_3
03:51
Teori 5
Hvorfor er abf(x)  dx=baf(x)  dx\int_a^b f(x) \; \mathrm{d}x = - \int_b^a f(x) \; \mathrm{d}x?
06:00
Teori 6
Vi antideriverer.
01:11
Teori 7
1xdx=lnx+C\int {\frac{1}{x}} \: dx = \ln \left | x \right | + C
03:19
Teori 8
Bestemt integral og areal under x-akse. R2_05_03_4
09:52
Teori 9
Arealet delvis over og delvis under x-aksen. R2_05_03_5
07:21
Teori 10
Arealet mellom to grafer. R2_05_03_6
06:29
Teori 11
Arealet under graf, med geogebra. R2_05_03_7
03:55
Oppgave 1
Finn det ubestemte integralet til funksjonen  f(x)=1x3f(x)= { \frac{1}{x^3} }
04:29
Oppgave 2
Grafen til funksjonen F(x)F(x) er tegnet på tavlen. Funksjonen f(x)=F(x)f(x) = F'(x).

a) Bestem 02f(x)  dx\int_0^2 f(x) \; \mathrm{d}x

b) For hvilke verdi av tallet aa er 1af(x)  dx=0\int_{-1}^a f(x) \; \mathrm{d}x = 0.

01:58
Oppgave 3
Finn det ubestemte integralet  (x33x)dx\int ( {\frac{x^3-3}{x}})dx
06:06
Oppgave 4
Gitt funksjonen  f(x)=x+4f(x)= x+4  . Tegn grafen og finn på to måter arealet mellom grafen og x-aksen fra x = -2 til 2.
04:29
Oppgave 5
Finn det ubestemte integralet  (5x22x)dx\int ( 5x^2-2 \sqrt x)dx
05:54
Oppgave 6
Vi tenker oss dette som en del 1 oppgave, dvs ingen hjelpemidler tillatt: Gitt funksjonen  f(x)=3x,xϵ<0,5]f(x)= {\frac{3}{x}} , \, x \: \epsilon <0,5]  . Tegn grafen, og finn arealet mellom grafen og x-aksen mellom x = 1 og x = 4.
Skjul video ▼
Vis video ▲
Selvtester og oppgaver for mengdetrening
10 sekunders quiz
Eksamensoppgaver
×
Hvilken metode brukes ofte for å beregne areal mellom to funksjoner?
Subtraksjon
Lever svar
Integrasjon
Lever svar
Multiplikasjon
Lever svar
00:00
Hva slags ligning kan oppstå når to kvadratiske funksjoner møtes?
Lineær ligning
Lever svar
Andregradsligning
Lever svar
Tredjegradsligning
Lever svar
00:50
Er det lurt å se på grafer før man regner?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Av og til
Lever svar
01:01
Hva integrerer man når man skal finne areal mellom to kurver?
Øvre funksjon minus nedre funksjon
Lever svar
Summen av funksjonene
Lever svar
Produktet av funksjonene
Lever svar
01:05
Hvilke punkter trenger man for å bestemme integrasjonsgrensene?
Maksimalpunkter
Lever svar
Skjæringspunkter
Lever svar
Nullpunkter
Lever svar
01:19
Er det vanlig med mye algebraisk arbeid i slike oppgaver?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare av og til
Lever svar
01:39
Bør man være nøye med parenteser ved utregning?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare ved subtraksjon
Lever svar
01:53
Hvilken regneoperasjon er sentral for å klargjøre et uttrykk før integrasjon?
Derivasjon
Lever svar
Multiplikasjon
Lever svar
Parentesoppløsning
Lever svar
01:59
Er nøyaktige fortegn viktige i integrasjonsregning?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun i visse tilfeller
Lever svar
02:09
Er små regnefeil vanlige når man håndberegner integraler?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Sjeldent
Lever svar
02:14
Kan man noen ganger integrere direkte uten å omforme uttrykket først?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun hvis det er konstant
Lever svar
02:19
Hva blir potensen til x² etter integrasjon?
Lever svar
x⁴
Lever svar
Lever svar
02:28
Endrer en konstant selve x-leddene i integrasjonsresultatet?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare ved negative verdier
Lever svar
02:35
Fører flere ledd i en funksjon til mer regning?
Mindre
Lever svar
Mer
Lever svar
Ingen forskjell
Lever svar
02:38
Hva kalles motsatt operasjon av derivasjon?
Faktorisasjon
Lever svar
Integrasjon
Lever svar
Logaritmering
Lever svar
02:42
Bruker man ofte skjæringspunktene som integrasjonsgrenser?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare ved én funksjon
Lever svar
02:47
Hva kalles funksjonen man får etter integrasjon?
Gjennomsnitt
Lever svar
Antiderivert
Lever svar
Diskriminant
Lever svar
02:53
Bør man sjekke hvilken av funksjonene som ligger øverst?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare hvis de er like
Lever svar
03:01
Setter man inn øvre og nedre grense i den antideriverte?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i spesielle tilfeller
Lever svar
03:15
Kan man gjøre tastefeil eller småfeil ved håndregning?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare for nybegynnere
Lever svar
03:21
Blir det mange tall å holde styr på ved polynomintegrasjon?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare med lineære uttrykk
Lever svar
03:33
Er nøyaktighet viktig ved manuell integrasjon?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Kun ved store tall
Lever svar
03:43
Kan små algebrafeil endre sluttresultatet?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Kun litt
Lever svar
03:48
Bør man være særlig nøye med parenteser under subtraksjon?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Parenteser er alltid uviktige
Lever svar
03:51
Påvirker fortegn utfallet av integrasjonen?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Kun ved negative x-verdier
Lever svar
03:58
Trekker man den antideriverte ved nedre grense fra øvre grense?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Man plusser dem
Lever svar
04:02
Hvorfor kan det være fordelaktig å løse opp parentesene først?
Det gir flere ukjente
Lever svar
Man får bedre oversikt
Lever svar
Det har ingen fordeler
Lever svar
04:06
Kan løsing av parenteser føre til flere ledd?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare ved negative fortegn
Lever svar
04:09
Hva gjør man når ledd har ulike nevnere?
Deler alle på x
Lever svar
Finner fellesnevner
Lever svar
Setter dem lik null
Lever svar
04:13
Er fellesnevner nyttig for å legge sammen brøker?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare ved hele tall
Lever svar
04:18
Bør man summere ledd etter at fellesnevner er funnet?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun ved to ledd
Lever svar
04:23
Er det ofte mange steg ved integrasjon av polynomer?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare ett steg
Lever svar
04:31
Kan en slik integrasjon være tidkrevende?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Avhenger ikke av oppgaven
Lever svar
04:35
Bør man dobbeltsjekke algebraen til slutt?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare hvis man har tid
Lever svar
04:39
Kan parentesoppløsning tidlig gjøre integrasjonen lettere?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Det gjør den mer komplisert
Lever svar
04:50
Må man holde kontroll på fortegn når man multipliserer inn i parenteser?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare ved negativ faktor
Lever svar
05:07
Hva bør man unngå for å spare seg ekstra arbeid under integrasjonen?
Algebrafeil
Lever svar
Å bruke verktøy
Lever svar
Å notere mellomsteg
Lever svar
05:15
Hjelper det å være ekstra fokusert på små steg i regningen?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare ved eksamen
Lever svar
05:19
Er grundige beregninger ofte nødvendige for presise resultater?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Ikke når vi gjetter
Lever svar
05:23
Hva kan skje hvis man roter til fortegn underveis?
Ingen effekt
Lever svar
Feil sluttresultat
Lever svar
Man får alltid null
Lever svar
05:32
Kan tegning av funksjoner gi bedre forståelse før integrasjon?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare i 3D-grafer
Lever svar
05:44
Er det alltid nødvendig å tegne grafer på forhånd?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare for polynomer
Lever svar
05:49
Kan digitale verktøy forenkle integrasjonsprosessen?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare med CAS-verktøy
Lever svar
05:55
Er matematisk forståelse fortsatt viktig selv med digitale hjelpemidler?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Kun litt
Lever svar
06:00
Bør man kunne manuell integrasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare til eksamen
Lever svar
06:04
Kan systematisk arbeid redusere slurvefeil?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Ikke nødvendigvis
Lever svar
06:07
Hva er en fordel ved å løse mindre deloppgaver først?
Man mister oversikt
Lever svar
Man får bedre kontroll
Lever svar
Det gir ekstra steg
Lever svar
06:16
Er fellesnevner en vanlig teknikk ved brøksammenslåing?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Kun i hoderegningsoppgaver
Lever svar
06:29
Kan to 2.-gradslikninger gi en felles andregradsligning ved skjæringspunkt?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Av og til
Lever svar
06:33
Kan man bruke integrasjon for å finne areal mellom kurver?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare hvis arealet er lite
Lever svar
06:36
Hvorfor er nøyaktighet viktig i matematiske beregninger?
For å unngå feil
Lever svar
Det er egentlig unødvendig
Lever svar
Kun for å imponere
Lever svar
06:46
Blir integrasjon enklere med god oversikt over algebra?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare litt enklere
Lever svar
06:54
Kan det spare tid å ha gjort noen utregninger på forhånd?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Det tar lengre tid
Lever svar
07:05
Er manuelle beregninger i stand til å gi endelige tallresultater?
Nei
Lever svar
Ja
Lever svar
Bare ved en datamaskin
Lever svar
07:14
Hvilken metode brukes for å beregne arealet under en kurve?
Derivasjon
Lever svar
Integrasjon
Lever svar
Multiplikasjon
Lever svar
00:00
Kan integrasjon brukes til å summere små biter av areal?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikkert
Lever svar
00:04
Er det mulig å integrere ulike funksjoner?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare lineære
Lever svar
00:07
Finnes det funksjoner med periodiske egenskaper?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i geometri
Lever svar
00:24
Kan man bruke integrasjon for å finne areal over et gitt intervall?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare for negative intervaller
Lever svar
00:29
Hva kalles prosessen for å finne en antiderivert?
Derivasjon
Lever svar
Integrasjon
Lever svar
Ingen av delene
Lever svar
00:44
Er integrasjon og derivasjon omvendte prosesser?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i visse tilfeller
Lever svar
00:50
Kan desimaler være viktige ved angivelse av grenser for integrasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare ved hele tall
Lever svar
00:54
Må man spesifisere intervallgrenser nøyaktig for integrasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare for negative tall
Lever svar
00:56
Kan integraler representere geometriske størrelser?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:04
Kan man justere integrasjonsgrenser etter behov?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare ved spesielle funksjoner
Lever svar
01:16
Kan integralet av en periodisk funksjon over en hel periode være null?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Alltid positivt
Lever svar
01:23
Kan et integral bli null selv om funksjonen har positive og negative verdier?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare om funksjonen er konstant
Lever svar
01:24
Er det mulig å integrere nye funksjoner når som helst?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare hvis funksjonen er lineær
Lever svar
02:00
Må man alltid vurdere funksjonens definisjonsområde før man integrerer?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Ikke nødvendig
Lever svar
02:07
Krever matematisk notasjon ofte presis formatering?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare ved komplekse funksjoner
Lever svar
02:16
Kan små endringer i notasjonen endre resultatet?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun ved store endringer
Lever svar
02:31
Er ln(x) kun definert for x større enn 0?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i visse tilfeller
Lever svar
02:33
Er integrasjon over intervallet [0,1] en vanlig praksis i matematikk?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Sjeldent
Lever svar
02:48
Kan en funksjon være udefinert i deler av integrasjonsintervallet?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare hvis x < 0
Lever svar
02:56
Kan funksjoner med singulariteter gi problemer under integrasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Av og til
Lever svar
03:03
Kan nullpunkter av og til skape utfordringer i et integral?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i statistikk
Lever svar
03:06
Er negative integralsvar mulig?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare ved diskrete funksjoner
Lever svar
03:28
Kan avrunding påvirke tolkningen av integrasjonsresultat?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Av og til
Lever svar
03:33
Kan flere desimaler gi mer presise integrasjonsresultater?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Alltid samme verdi
Lever svar
03:43
Kan man ofte justere presisjon i digitale verktøy?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Av og til
Lever svar
03:47
Kan integrasjon av en funksjon gi et brøkresultat?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare ved lineære funksjoner
Lever svar
03:51
Kan man integrere mellom to ulike funksjoner for å finne området mellom dem?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i 3D
Lever svar
04:18
Er det vanlig å kalle ulike funksjoner for f og g?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun i programmering
Lever svar
04:30
Kan man bruke svært små intervaller for å unngå problemer ved integrasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Ukjent
Lever svar
04:37
Kan man finne skjæringspunkter mellom funksjoner for å avgrense et areal?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Ikke med integrasjon
Lever svar
04:42
Kan man velge nye grenser for integrasjon basert på skjæringspunkter?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun ved polynom
Lever svar
04:50
Er det mulig å plotte flere integraler samtidig i et verktøy?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun ett om gangen
Lever svar
04:55
Kan digitale verktøy automatisk finne skjæringspunkter?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun i spesielle tilfeller
Lever svar
05:14
Heter møtepunktet mellom to grafer ofte et skjæringspunkt?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kun for polynomer
Lever svar
05:16
Kan man justere integrasjonsgrenser etter å ha funnet et skjæringspunkt?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare hvis funksjonene er lineære
Lever svar
05:38
Kan nøyaktige tall fra et skjæringspunkt brukes i integrasjonsberegning?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Irrelevant
Lever svar
05:45
Kan desimaler som 1.75 brukes som grenser i en integralberegning?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare heltall
Lever svar
05:55
Er det mulig å spesifisere flere desimaler for å få mer nøyaktig integrasjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare én desimal
Lever svar
05:57
Kan større grenser gi et større areal under en funksjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Det blir alltid likt
Lever svar
05:59
Kan man velge fleksible start- og sluttpunkter for integrasjon i et grafverktøy?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
06:07
Kan presise desimaler være avgjørende for nøyaktig arealberegning?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Ikke viktig
Lever svar
06:11
Kan integrasjon mellom to grafer gi et positivt tall?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Av og til
Lever svar
06:19
Brukes integrasjon for å finne arealer under en kurve?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
00:00
Er et bestemt integral definert mellom to grenser?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Noen ganger
Lever svar
00:06
Kan et bestemt integral beskrive området mellom to x-verdier?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
00:17
Vises et areal under en kurve ofte som et skravert felt?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Av og til
Lever svar
00:36
Er en antiderivert ofte kalt en arealfunksjon?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Sjeldent
Lever svar
00:39
Viser en arealfunksjon arealet fra null til x?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare i spesielle tilfeller
Lever svar
00:52
Brukes b ofte som øvre grense i et bestemt integral?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Usikker
Lever svar
00:55
Er den deriverte av en arealfunksjon lik den opprinnelige funksjonen?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Av og til
Lever svar
00:59
Hører en funksjon og dens antideriverte naturlig sammen?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:10
Må man trekke fra arealet opp til A for å finne arealet mellom A og B?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Kanskje
Lever svar
01:11
Kan man fjerne uønskede deler av et areal ved å trekke dem fra i integralet?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Noen ganger
Lever svar
01:21
Er arealet mellom A og B lik antiderivert(B) minus antiderivert(A)?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Vet ikke
Lever svar
01:33
Kan bestemte integraler brukes på konkrete funksjoner?
Ja
Lever svar
Nei
Lever svar
Bare teoretisk
Lever svar
02:00
Hva kan antiderivasjon brukes til?
Å finne arealer under grafer
Lever svar
Å telle antall løsninger til en ligning
Lever svar
Å tegne grafer i et koordinatsystem
Lever svar
00:00
Hvilken type funksjon er x i annen?
En kvadratisk funksjon
Lever svar
En lineær funksjon
Lever svar
En konstant funksjon
Lever svar
00:23
Hva kalles flaten mellom en funksjonskurve og x-aksen?
Arealet under grafen
Lever svar
Volumet av grafen
Lever svar
Omkretsen av grafen
Lever svar
00:30
Hva definerer grensene for arealet ved et bestemt integral?
De valgte x-verdiene
Lever svar
Funksjonens nullpunkter
Lever svar
Derivasjonens fortegn
Lever svar
00:37
Hva representerer et bestemt integral mellom to punkter?
Arealet under en kurve mellom to x-verdier
Lever svar
Stigningstallet til en kurve
Lever svar
Gjennomsnittlig verdi av en funksjon
Lever svar
00:48
Hva er antiderivert av x i annen?
(1/3) x^3
Lever svar
(1/2) x^2
Lever svar
2x
Lever svar
01:11
Hvorfor inkluderer man ofte en konstant C i ubestemte integraler?
For å fange opp alle mulige antideriverte
Lever svar
For å endre integralets verdi
Lever svar
For å gjøre regningen enklere
Lever svar
01:30
Hva kjennetegner et bestemt integral?
Det har faste integrasjonsgrenser
Lever svar
Det kan ikke regnes ut
Lever svar
Det er alltid lik null
Lever svar
01:39
Hvorfor dropper man konstanten C i et bestemt integral?
Den forsvinner ved differansen mellom grensene
Lever svar
C må alltid være lik 0
Lever svar
Fordi integralet ikke har noen grenser
Lever svar
01:46
Hva gjør man med arealfunksjonen når man beregner et bestemt integral?
Setter inn øvre og nedre grense og tar differansen
Lever svar
Summerer den med x
Lever svar
Deriverer den på nytt
Lever svar
01:53
Hvordan viser man vanligvis at man skal sette inn grenseverdier i den antideriverte?
Ved å bruke hakeparenteser med øvre og nedre grense til høyre
Lever svar
Ved å skrive integralet flere ganger
Lever svar
Ved å sette likhetstegn bak funksjonen
Lever svar
02:23
Hvilken standard notasjon brukes for integrasjonsgrenser i en antiderivert?
Hakeparenteser
Lever svar
Vanlige parenteser
Lever svar
Tuborgparenteser
Lever svar
02:27
Hva menes med "vanlig føring" i matematiske utregninger?
En standardisert skrivemåte for steg og notasjon
Lever svar
Å hoppe over mellomregninger
Lever svar
Å bruke en tilfeldig metode
Lever svar
02:29
Hvordan brukes arealfunksjonen i et bestemt integral?
Man setter inn øvre og nedre grense i funksjonen
Lever svar
Man deriverer den
Lever svar
Man ganger den med x
Lever svar
02:31
Hvordan finner man et bestemt integral mellom to grenser generelt?
Man tar differansen av antiderivert ved de to grensene
Lever svar
Man multipliserer grensene med hverandre
Lever svar
Man legger grensene til funksjonen
Lever svar
02:42
Hva gjør man rett etter at øvre grense er satt inn i den antideriverte?
Trekker fra verdien ved nedre grense
Lever svar
Ganger resultatet med x
Lever svar
Setter integralet lik null
Lever svar
02:53
Hvorfor setter man inn tallverdier for x i antideriverte?
For å finne funksjonens spesifikke verdi ved grensen
Lever svar
For å fjerne behovet for et integraltegn
Lever svar
For å endre funksjonens form
Lever svar
02:55
Hva innebærer x i tredje potens?
At x multipliseres med seg selv tre ganger
Lever svar
At x multipliseres med 3
Lever svar
At x deles på 3
Lever svar
02:59
Hva menes med "arealfunksjonen" i integralregning?
En antiderivert som brukes til å beregne areal
Lever svar
En funksjon som finner nullpunkter
Lever svar
En grafisk representasjon av en ligning
Lever svar
03:01
Hvilket symbol brukes for å uttrykke differanse i matematikk?
Minustegn (-)
Lever svar
Pluss (+)
Lever svar
Gangetegn (×)
Lever svar
03:13
Hva beskriver vanligvis en tidligere video i en undervisningsserie?
Et tidligere forklart tema
Lever svar
Et emne uten relevans
Lever svar
En erstatning for selve pensum
Lever svar
03:16
Hva betyr det at "det bare gjenstår regning" etter at man har satt opp et integral?
At man kun må gjøre enkle algebraiske operasjoner
Lever svar
At man må endre integrasjonsgrensene
Lever svar
At man må derivere funksjonen på nytt
Lever svar
03:24
Hva slags trinn gjenstår ofte etter å ha funnet en antiderivert i et bestemt integral?
En enkel algebraisk utregning
Lever svar
En ny derivasjon
Lever svar
En geometrisk tegning
Lever svar
03:35
Hvordan finner man totalarealet når man har to funksjonsverdier fra antideriverte?
Man trekker den ene fra den andre
Lever svar
Man multipliserer de to verdiene
Lever svar
Man legger verdiene sammen
Lever svar
03:46
Hva betyr det når man sier "men vi kan si det sånn" i en forklaring?
At man oppsummerer eller omformulerer konklusjonen
Lever svar
At man starter på et nytt tema
Lever svar
At man trekker tilbake all informasjon
Lever svar
03:52
Hva vil det si at noe "ligger i forklaringen"?
At det er en del av den logiske gjennomgangen
Lever svar
At det er helt utenfor tema
Lever svar
At det må regnes ut separat
Lever svar
03:55
Hva menes med "måten å gjøre det på" i en matematisk sammenheng?
En metode eller fremgangsmåte for utregning
Lever svar
En tilfeldig gjetning
Lever svar
En fastsatt definisjon av en ny funksjon
Lever svar
03:58
Hva representerer et bestemt integral?
Arealet under grafen
Lever svar
En funksjon
Lever svar
Konstanten C
Lever svar
00:00
Hva heter integralet uten grenser?
Ubestemt integral
Lever svar
Bestemt integral
Lever svar
Funksjonsintegral
Lever svar
00:21
Hvordan skrives vanligvis antiderivert funksjon?
Stor F
Lever svar
Liten f
Lever svar
C
Lever svar
00:39
Hva skjer når en antiderivert funksjon deriveres?
Man får konstanten C
Lever svar
Man får den opprinnelige funksjonen tilbake
Lever svar
Funksjonen blir negativ
Lever svar
00:54
Hva kalles den antideriverte funksjonen?
Konstanten C
Lever svar
Store F
Lever svar
Liten f
Lever svar
01:07
Hva må legges til ved ubestemt integral?
Den deriverte
Lever svar
Konstanten C
Lever svar
Grenser
Lever svar
01:16
Hva skjer når integrasjonsgrensene bytter plass?
Ingenting endres
Lever svar
Fortegnet blir motsatt
Lever svar
Integralets verdi dobles
Lever svar
00:00
Hva representerer et bestemt integral?
Arealet mellom grafen og x-aksen
Lever svar
Lengden av grafen
Lever svar
Grafens toppunkt
Lever svar
00:19
Hva skjer med integralet når grensene snus?
Det blir uendret
Lever svar
Det får motsatt fortegn
Lever svar
Det blir alltid null
Lever svar
00:40
Hva mangler den enkle definisjonen av integraler?
Antall intervaller
Lever svar
Hensyn til grafens plassering over/under x-aksen
Lever svar
Funksjonens toppunkt
Lever svar
01:05
Hva beskriver en arealfunksjon?
Arealet som vokser med x-verdien
Lever svar
Lengden på grafen
Lever svar
Grafens høyeste verdi
Lever svar
01:34
Hvordan kan integralet fra a til b uttrykkes?
Arealfunksjon i b minus arealfunksjon i a
Lever svar
Arealfunksjon i a ganger arealfunksjon i b
Lever svar
Arealfunksjon i a pluss arealfunksjon i b
Lever svar
01:53
Hva viser differansen mellom arealfunksjonene?
Arealet mellom punktene a og b
Lever svar
Totalarealet under hele grafen
Lever svar
Integralets grenseverdier
Lever svar
02:02
Hva skjer når grensene a og b byttes i integralet?
Verdien øker alltid
Lever svar
Integralverdien skifter fortegn
Lever svar
Integralverdien forblir uendret
Lever svar
02:29
Hva betyr "det motsatte" i integralregning?
Verdien blir alltid null
Lever svar
Verdien får motsatt fortegn
Lever svar
Integralets verdi dobles
Lever svar
02:55
Hva skjer når rekkefølgen byttes ved subtraksjon?
Resultatet får motsatt fortegn
Lever svar
Resultatet blir alltid null
Lever svar
Resultatet forblir det samme
Lever svar
03:04
Hva bestemmer integralets fortegn?
Funksjonens bredde
Lever svar
Grafens posisjon i forhold til x-aksen
Lever svar
Integralets høyde
Lever svar
03:35